Frimannsbevegelsen (suverene borgere) i Norge

I konspirasjonsmiljøet her hjemme har vi et fenomen som kalles Frimenn (Freemen on the land). Rent praktisk er dette et konsept hvor enkeltpersoner mener de kan frikoble seg alle forpliktelser i samfunnet, når det passer seg slik. Ideen er at man tror at man ved hjelp av noe pseudojuridisk sim sala bim kan kvitte seg meg seg med navn og personnummeret, som ifølge disse folkene skiller den juridiske fiksjonen - stråmannen (redeeming the strawman), fra det virkelige mennesket. Dette er idéer som kan appellere til mennesker som går gjennom vanskelige perioder i livet. 

Disse frimenn og kvinner hevder at de kun trenger å forholde seg til sedvanerett (common law), som de tolker litt ut fra dagsformen, plukker litt fra grunnloven (gjerne den amerikanske grunnloven) og andre obskure kilder. Oversatt til "frimansk" betyr det at man kan gjøre akkurat det man vil, når man vil. 
"En mann kjører langs en vei i 110 kilometer i timen. Fartsgrensen er 70 kilometer i timen på strekningen. I dag er mannen i godt humør, så han bestemmer seg for å stanse bilen når han ser at politimannen signaliserer at han må stoppe.  Når politimannen kommer frem til bilen, ruller mannen ned ruten og spør – Med hvilken lovhjemmel og autoritet er det du har stanset meg?  
Politimannen forteller at de har en lasermåling som viser at han kjørte i 110 kilometer i timen i en 70 sone. Politimannen ber om å få se førerkort og vognkort. Det er nå spetakkelet begynner. Mannen nekter å oppgi personalia og hevder at navn og personnummer er en juridisk fiksjon, skapt av staten, som uten at vi er klar over det, gjør oss omsettelig på børsen.  
Etter en rask sjekk viser det seg at bilen ikke er forsikret eller har gyldige skilter. Bilen ble avskiltet for et år siden, og de skilt som nå er montert er laget av papp. Mannen insisterer på at det står i grunnloven at han kan ferdes fritt i Norge, og han tviholder fortsatt på at all bruk av navn er forbudt men han insisterer på at han må få vite politimannens navn". 
Her hjemme er det populært å hevde at all bruk av navn er forbudt. Men å bytte navn, særlig etternavn er innenfor. Det er populært å ta etternavn fra farsslekten og legge til datter eller sønn. Den mest kjente her hjemme er Ingunn Sigurdsdatter. Det er en måte å distansere seg fra sitt egentlige navn.





Hvor kommer Freemen on the land fra (også kalt FOTL)?
Dette er et fenomen som er importert hovedsakelig fra USA, men også i Storbritannia, Irland, Canada, Australia og New Zealand har dette fått sin utbredelse. I Norge har fenomenet skutt fart de siste årene, og har nå fått rotfeste i konspirasjonsmiljøet her hjemme. Men hva slags fenomen er dette egentlig?

Fra Wikipedia:
"Freemen-on-the-land" are a loose group of individuals who believe in a conspiracy theory[1] that they are bound by statute laws only if they consent to those laws. They believe that they can therefore declare themselves independent of the government and the rule of law, holding that the only "true" law is their own interpretation of "common law".[2] Freemen are active in English-speaking countries: the United Kingdom, Ireland, Canada, the United States, Australia, and New Zealand.
"Freemen" believe that statute law is a contract, and that individuals can therefore opt out of statute law, choosing instead to live under what they call "common" (case) and "natural" laws. Under their theory, natural laws require only that individuals do not harm others, do not damage the property of others, and do not use "fraud or mischief" in contracts. They say that all people have two parts to their existence – their body and their legal "person". The latter is represented by the individual's birth certificate; some freemen claim that it is entirely limited to the birth certificate. Under this theory, a "strawman" is created when a birth certificate is issued, and this "strawman" is the entity who is subject to statutory law. The physical self is referred to by a slightly different name – for example "John of the family Smith", as opposed to "John Smith" "Freemen on the land" are people who claim that all statute law is contractual, and that such law is applicable only if an individual consents to be governed by it. They believe that they can therefore declare themselves independent of government jurisdiction, holding that the only "true" law is common law, as they define it. The "Freeman on the land" movement has its origins in various United States-based groups in the 1970s and 1980s, reaching Ireland and the United Kingdom soon after 2000. The FBI considers those sovereign citizen extremists who tag themselves "Freemen" to be a domestic terrorist movement.”

I USA var Freemen on the Land-bevegelsen, en videreutvikling av Sovereign Citizens og Posse Comitatus-bevegelsen.
Publiceye.org - CHRISTIAN IDENTITY, SURVIVALISM & THE POSSE COMITATUS 

Grunnlagt på 1950-tallet av William Potter Gale (1917 – 1988), en eksmilitær og rasist som anså borgerrettslovgivningen som et overgrep mot ikke bare statenes men også enkeltindividenes grunnlovsgitte rettigheter. Sentralt i Sovereign Citizens-ideologien var kjernen om at den amerikanske grunnloven og eldre britisk rettstradisjon ikke anerkjenner noen form for myndigheter utover den folkevalgte lokale sheriffen, og at både delstatsmyndigheter og føderale myndigheter derfor er kriminelle organisasjoner.

Freeman on the land (Frimenn) og Sovereign Citizen (suverene borgere) omtales ofte om hverandre. Det ligger en liten forskjell i at Sovereign Citizen (suverene borgere) tolket den amerikanske grunnloven og føderale lover på en særegen måte og hevdet de ikke var amerikanske statsborgere, men borgere av sin egen lille jordlapp og eiendom. Det betyr at de ikke forholdt seg til føderale lover eller ville betale skatt til staten. 

Freeman on the land (FOTL) er av litt nyere dato som i korthet går ut på at man er en frimann uansett hvor i landet man bor. Sentralt her er at det de kaller "navnebedraget". Det er såpass mange likhetspunkter mellom Freemankonseptet og Sovereign Citizen at jeg velger å omtale det under samme paraply. 
Dette miljøet er kjent, også internasjonalt for å produsere mengder av papirer med stempler og segl som sier at de ikke trenger å forholde seg landets lover og regler, de mener all gjeld de har må slettes og så videre. 
   
De færreste har nok hørt om det som kalles UniformCommercial Code (UCC) som ble publisert i 1952, som skulle harmonisere salg, betingelser og transaksjoner mellom USAs stater. Det gjaldt også banktransaksjoner, gjeldsbrev, investeringsoppgjør m.m. 

Frimenn og kvinner har laget sine egne versjoner og tolking av Uniform Commercial Code (UCC). De kaller sine dokumenter Universal Commercial Code (UCC. Her legges det på nummerserier hvor det på henvisninger til Vatikanet, Paven, maritim lov, ulike bibelsitater og juridisk vissvass hentet fra noe som kalles Blacks Law Dictionary. Dette eltes sammen og brukes som en slags trumf som de dynger ned myndighetene med, også her hjemmeDokumentene utstyres selvfølgelig med ulike segl, stempler og tommelavtrykk ...  



Hvor galt det kan gå kan vi lese i Torgrim Eggens glimende artikkel: Meg eier ingenhvor alternativterapeut Roger Larsen den 11. november i 2013 vandret inn hos DNB i Tønsberg og krevde banken for et titalls millioner kroner. Under armen hadde han en bunke med tullete UCC dokumenter. 
“Larsen var rustet med en bunke dokumenter han hadde lastet ned fra internett, som han hevdet ga ham rett til å veksle inn sin skaperkraft eller livsenergi og slik få 38 millioner kroner tilbake inn på konto. Penger er nemlig en «representasjon av energi», og saldoen står for tiden i vår, enkeltindividenes, favør. Dokumentene er på engelsk, skrevet i et snodig juridisk/religiøst hybridspråk pepret med latin, signert «JEG er JEG, evig energi/essens i en fysisk kropp» og utstyrt med tommelavtrykk i rødt blekk”.
Det gikk vel ikke akkurat som Larsen hadde håpet. Men jeg er ganske sikker på at banker og myndigheter vil se mer til denne type galskap fremover. 


En artikkel fra The Guardian er også nyttig å få med seg her for å skjønne hva slags landskap vi har med å gjøre - The Guardian - The freeman-on-the-land strategy is no magic bullet for debt problems 
"Part of my job is to deal with people who can't or won't pay their debts. I hear plenty of genuine hard-luck stories from the former, and I get plenty of green ink from the latter.
A year or so ago I started receiving letters that were odder than usual. The writer would be happy to pay "any lawful debt", but only if I provide "validation of the debt: the actual accounting" and "a hand-signed invoice in accordance with the Bills of Exchange Act (1882)". I replied to each, answering the questions as best I could. My replies resulted in further letters claiming that, because I had not provided the requested information, I had entered into a "tacit contract" that required me to pay £1,000 for each further letter that I sent to the writer.
Once you receive a few letters in identical terms, you suspect an internet campaign. I Googled a couple of the recurring phrases and found Getoutofdebtfree.org, the site run by Jon Witterick. Witterick was given space in Comment is free this week as part of the Occupy takeover. He used that platform to promote the supposed debt avoidance service that his site offers. Witterick uses a few freeman-on-the-land tropes to support his claims, including the Bills of Exchange Act and fractional reserve banking. As I've explained in detail elsewhere, his statements about the law are utterly wrong". Les mer

Det er ikke bare her hjemme myndigheter og banker dynges ned med tullete dokumenter som er preparert med tull og tøys. I USA er dette definert som papirterrorisme

Jeg tror også at politiet her hjemme gjør lurt i å sette seg inn hvordan Freemen/Sovereign Citizen operer.


Frimenn og suverene borgere her hjemme
Noen av de mest toneangivende i dette miljøet er Ingunn Røiseland, som nå har tatt navnet Ingunn Sigurddatter. Hun laget en del ståhei da hun for et par år siden proklamerte at hun "meldte seg ut av Norge og ble frikvinne" 

En annen figur er Magnus Stadsnes Han kaller seg Ola Normann. Han er veldig glad i å kjøre bil (og motorsykkel), gjerne uten gyldig skilt og forsikring. 
Par stoppet i Jylland: Vi kommer fra planeten Jorden
Orkdaling arrestert i Danmark
«Paret fra Jorden» er løslatt i Danmark
MC er beslaglagt – tar bussen hjem


Mannen var tiltalt for en rekke brudd på veitrafikkloven, blant annet. Men er etter en dom fra 2015 ble han frifunnet. Retten kom frem til at han var psykotisk på tidspunktet for de påklagede gjerninger, som det står i dommen. Dommen ble avsagt med dissens. Hva om han på en av sine fremtidige kjøreturer kjører på noen, et barn?

Her er han i gang med tullet sitt om at all bruk av navn er forbudt.   






Her forsøker "Ola Normann" å forklare om "navnebedraget"
Ola Normann om navnebedraget (sakset fra hans åpne Facebookvegg)

Den mest kjente saken vi har hatt relatert til Frimannsmiljøet den siste tiden er denne saken: 
Dagbladet - «Frimenn» herjer etter tvangssalget av Jørgens (48) hus: - Voldtektssaker blir andreprioritet. Hva slags opplegg er det?

Her var det snakk om tvangssalg av eiendom. Et utdrag fra Dagbladets artikkel 
"Det var i 2013 at en rekke eiendommer Skarsvåg eide ble begjært tvangssolgt av Landkreditt Bank etter økonomisk rot. Da Skarsvåg ikke vant fram ved konvensjonell saksgang i rettssystemet anket han til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig begynte tilhengere å mobilisere.
Sammen med støttespillere fra flere kanter av landet tok Skarsvåg for seg blant annet Sør-Trøndelag tingrett, en lokal advokat, lensmannskontoret og det lokale renovasjonsfirmaet. Der ble flere ansatte filmet, tatt lydopptak av, oppringt og fotografert. Alt ble publisert i ei Facebook-gruppe – og behørig spredt og delt med en rekkevidde på flere tusen mennesker. 
En rekke av Skarsvågs støttespillere er såkalte «frimenn» - som hevder sin rett til å leve på siden av samfunnet, og ikke anerkjenner personnummeret og sin tilhørighet til den norske stat. De nekter å betale gjeld og regninger, etterkommer ikke offentlige pålegg, aksepterer ikke leieavtaler og nekter å etterkomme offentlige krav.
Resultatene er blant annet: stor gjeld, vanskeligheter med å komme inn på en vanlig levevei igjen, barnevernssaker og traumatiserte ofre. Som ifølge rettsavgjørelsene ikke gjorde noe annet «galt» enn å utføre sin profesjonelle plikt.
I en video som dagbladet har laget får vi se hvordan Gunnar Virittsekk Håvik plager politiet. Han hevder han ikke er frimann, men han er en god kompis med "Ola Nordmann" (Magnus Stadsnes). Les også: Dagbladet - Gunnar (42) gjør alt han kan for å plage politifolk og offentlige ansatte.


Jeg tror vi vil få se flere saker hvor frimannstullet brukes som unnskyldning fremover. Politiet i Trøndelag har etterhvert opparbeidet seg erfaring og kompetanse, som vil være nyttig for Politiet andre steder i Norge. 

Forfatter Torgrim Eggen har en eminent artikkel om Frimann og Suverene Borgere som går dypere, og tar for seg de historiske perspektivene, som er nyttig å ha som bakteppe. 

Kilder:
HateSpeech international - Militias and conspiracy culture
Publiceye.org - CHRISTIAN IDENTITY, SURVIVALISM & THE POSSE COMITATUS
Headoflegal - Hilarious – but dangerous – cod legalism – Carl Gardner
The Law Society - The Freeman-on-the-Land movement


Relaterte bloggposter:

Når virkeligheten ikke strekker til.
Konspirasjonsdronningen som ikke ville bo i “diktaturet” Norge lenger …
Konspirasjonsklovnene som lekte sannhetskommisjon
Federal Reserve - Fakta og Konspirasjoner

Barnevernshaterkalifatet

Barnevernhaterland er blitt et sted der konspirasjonsteorier og alternative fakta har tatt over for gjennomtenkt og velfundert kritikk mot barnevernet. En hel yrkesgruppe som jobber for de svakeste blant oss, nemlig barna har problemer med å gå på jobb på grunn av trusler. Dagbladet har i en rekke artikler tatt opp hva barnevernsansatte møter av hets og personlig trakassering. Dagbladet – Under angrep




Det er virkelig ille, noe også denne saken viser. Dagbladet - Barnevernskontoret ble angrepet, og Dag truet med at strupen hans skulle «kuttes fra øre til øre»

Artikkelen er rystende lesing.  
«Du har stjålet, skremt og grovt mishandlet det kjæreste vi har i denne verden. Om dine handlinger fører til at XXX nå må dø, så skal du tvinges til å lide samme skjebne som ham. Jeg vet nå sikkert at det er folk på vei til Norge med eneste mål å hevne det du har gjort mot de små og resten av oss. Dette er en sterk advarsel. Det du tar må du også gi. Deres metode er å kutte strupen på sitt offer fra øre til øre. De viser ingen nåde. Jeg har ikke fortalt deg det før at jeg reddet ditt liv en gang for ca et år siden ved å stoppe et planlagt drap på deg. Du fortjente ikke at jeg hjalp deg den gangen. Ikke i det hele tatt. Du skal bli din skjebne verdig.»
En titt inn i ulike anti barnevernsgrupper viser at det ikke er legitim kritikk av barnevernet som står i høysetet. Det noen kjennetegn som går igjen: Tvangssalg, opprivende skilsmisser, kriminalitet, psykiatri, hat mot samfunnet og dets institusjoner, og det er en klar overlapping til antivaksine/konspirasjonsmiljøet, da blir fokus deretter. 


Rune Fardal er en gjenganger på de fleste barnevernhatergruppene. Han mener at det er helt greit at barnevernsansatte blir truet på livet. Jeg har til gode å se han kommer med legitim og saklig kritikk av barnevernet. Det er påfallende at han ikke har fått med seg kritikken mot barnevernet fra Helsetilsynet som jeg linker til i denne bloggposten. Han kommenterer ikke rapporten noe sted, men er mer opptatt av de som arbeider i barnevernet. 



Fra Rune Fardals Facebbokvegg



Det er et omfattende nettverk av barnevernshatgrupper, noen som ble belyst i en artikkel i dagbladet ganske nylig. Det er ikke ikke pent det som foregår inne på disse gruppene. 

Dagbladet.no - Oddvar driver antibarnevernsgruppe på Facebook: - Jeg synes synd på ansatte i barnevernet, rådmenn og ordførere som snart må stå tilrette for sine handlinger


«Her er personene bak gruppene på Facebook der tusenvis av nordmenn hetser og kritiserer barnevernsansatte med fullt navn og bilde».

Inne på disse gruppene fyrer de hverandre opp, og skremmende mange mener de er i sin fulle rett til å hetse og true ansatte i barnevernet. Det forekommer også beskyldninger om at barnevernet stjeler barn som brukes i pedofile ringer. Det hele er bare trist å bivåne. Det å pedofilistemple is the new black i konspirasjonsmiljøet. 






Det er vanskelig å ta kritikken fra dette miljøet alvorlig når de kommer med påstander som dette. 

Det er mye trist lesing på gruppene hvor barnevernshatet blomstrer. Trusler mot ansatte er helt vanlig. Dagbladet har hatt en artikkelserie som ser litt nærmere på hva hva som møter ansatte i barnevernet. Det er ikke pent.  


Barnevernsansatte trues med at barna deres skal kidnappes, drepes og misbrukes seksuelt. Det viser en undersøkelse Dagbladet har gjort blant 104 barnevernledere

Barna til Liv (38) måtte gå med voldsalarm på grunn av hennes jobb i barnevernet



Vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem dersom kompetente ansatte i barneverntjenesten skremmes fra å beskytte de mest utsatte barna våre.

Barnevernet uttaler seg ikke om enkeltsaker til media, og slik må det være, men det kan tenkes at beskyttelsen bak taushetsplikten fører til dannelse av en forvaltningskultur som går sine egne veier uten nødvendige korrektiver i de tilfellene det bærer galt av sted. Barnevernets beslutninger betyr enormt mye for dem det gjelder, hvilket betyr at det ikke kan være rom for store feil, men det er kanskje for mye forlangt?  
  
I lys av dagbladets artikkelserie, har også kritikken mot barnevernet blitt synlig, men denne kritikken fanges ikke opp i de ulike hatgruppene, der trakassering og trusselvirksomhet mot ansatte eltes og næres. Jeg har forståelse for at man kan reagere personlig, men å gå etter ansatte og deres familie bli helt feil. 

Det er en systemsvikt som her som er alvorlig og som nå Helsetilsynet dokumenterer svært godt.   

«Det svikter i hvordan meldinger blir tatt imot og vurdert. Det svikter i vurderingen av om det skal iverksettes akutte tiltak. Det svikter i vurderingen av meldinger med alvorlig innhold om vold, seksuelle overgrep og psykisk sykdom. Meldinger som fylkesmennene vurderte at åpenbart skulle vært undersøkt, var henlagt. Det betyr at barn ikke har fått vurdert sine behov slik de har hatt krav på. Noen barn fikk ikke nødvendig hjelp og omsorg til rett tid».
Rapporten kan lastes ned herDet er i sum trist og rystende lesing. 

Noen andre tall
Tall fra 2014 viser at det ble foretatt 1665 omsorgsovertagelser i Norge. Det ca 53 000 barn og unge som mottok tiltak/bistand fra Barnevernet.  I 424 av sakene var mor av utenlandsk opprinnelse. I den største gruppen, hvor det er mellom 20 og 30 omsorgsovertagelser, gjelder dette mødre fra Thailand, Irak, Eritrea, Sverige, Afghanistan og Somalia. Målt etter inndelingen mors fødeland var det 15 mødre fra Polen, ni fra Russland, sju fra Litauen, tre fra Romania og ingen fra Tsjekkia i 2014. Kilde

Ser vi på tallene så er det 1665 omsorgsovertakelser av totalt 53 000 barn og unge som mottok hjelp fra barnevernet (3,1%). Det betyr at 51 335 barn (96,9%) og unge mottar andre tiltak fra barnevernet, som ikke omfatter omsorgsovertakelser.

Norges barnevernspolitikk har opplevd hard kritikk fra utlandet.
Barnevernet er kanskje for lite kultursensitive. Det er nok årsaken til at barnevernet har fått så stor oppmerksomhet i utenlandske medier. Foreldre kan gråtkvalt fremstille sin subjektive versjon av sin sak og appellere til styremaktene i sitt eget hjemland at de må gripe inn overfor Norge. I dette farvannet har den avskiltede advokaten Marius Reikerås funnet seg et marked som «menneskerettighetsrådgiver» for foreldre fra andre europeiske land som bor og arbeider her, og som har kommet i barnevernets søkelys. Reikerås liker å gi inntrykk av at Norge bryter menneskerettighetene konsekvent, men det er langt fra så mange saker mot Norge som det Reikerås liker å gi inntrykk av, noe du kan lese om her: Dommer mot Norge i EMD. Tallene er fra 1999 - 2016.

Siden 
etableringen av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 1959 har domstolen per 31. desember 2016 avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. 28 av disse sakene innebar brudd på EMK. Norge er med dette en av medlemslandene i Europarådet som har hatt færrest dommer mot seg. Kilde

Reikerås pleier også kontakt med personer i Europaparlamentet, personer som rent politisk ligger langt til høyre, og som representerer holdninger hvor barn er foreldres eiendom og hvor forfedrenes rettigheter er viktigere enn barnas rettigheter. 
     
Det er mange myter knyttet til barnevernet som ikke er riktige. Journalisten og forfatter Maciej Czarnecki mener mytene bunner i misforståelser, fordi østeuropeere ikke forstår det norske barnevelferdssystemet. Problemet er at medier i utlandet baserer seg utelukkende på foreldrenes versjon. Maciej Czarnecki som har skrevet boken - Barn av Norge, tar for seg noen av mytene som har oppstått, men han kommer også med kritikk av barnevernet hvor han mener at kompetansen er for dårlig, og at barnevernsansatte legger egne subjektive meninger, observasjoner og konklusjoner til grunn for avgjørelser som kan være riv ruskende gale. Aftenposten - Derforer norsk barnevern uglesett i Polen
Czarnecki har gode poenger her. Barnevernet gjør noen ganger fatale feil som er riv ruskende gale. 

Nylig kunne vi lese at åtte barnevernssaker skal granskes av Menneskerettsdomstolen. 
"I følge Regjeringsadvokaten har åtte norske barnevernssaker gått gjennom nåløyet i menneskerettsdomstolen og skal nå behandles. Hillestad Thune mener det er en alvorlig advarsel til Norge"
TV2.no - Åtte barnevernsaker i Strasbourg: – Et ekstremt alvorlig varsel til Norge

Det betyr ikke at Norge automatisk dømmes for brudd på menneskerettighetene. Sannsynlig utfall er vel at Norge kanskje blir dømt i noen saker, det gjenstår å se. Det er jo til enhver tid en rekke saker til behandling i EMD, og Norge er ikke spesiell i så måte. Men det er ikke tilfeldig at det er åtte barnevernssaker samtidig. Det har vært søkelys på barnevernet en lang stund. 

Heldigvis får vi noen ganger høre barnas stemmer. Barnevernet gjør også mye bra. Jeg er ikke i tvil om at de har reddet en del barn fra totalt havari, men noen ganger griper de inn for sent. Noe artikkelen under er et rystende vitnesbyrd om.


Til slutt
Rapporten fra Helsetilsynet om Barnevernet er alvorlig. Jeg håper virkelig at dette er noe som blir tatt alvorlig. Det vil nok ta tid, en ny kommunestruktur med sammenslåtte kommuner skal gå seg til. Uansett er kommunene nødt til å ta tak i en del graverende forhold som rapporten tar opp nå.
Høsten 2016 leverte Barnevernslovutvalget et forslag til ny barnevernlov som vil tydeliggjøre barnevernets oppgaver, hvordan barnevernet jobber og hvilke rettigheter barnet har.

Utvalget foreslår blant annet:
  • at ny barnevernslov tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter. Barnets rettigheter styrkes, blant annet gjennom utvidet rett til medvirkning.
  • en ny overordnet bestemmelse som slår fast at barn har rett til omsorg og beskyttelse til enhver tid. Barnet bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie.
  • en ny struktur i loven. Rettigheter for barn skal komme først.
  • at prinsippet om barnets beste utvides i forhold til gjeldende lov. Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven som berører barn.
  • at barnevernstjenestens krav om å følge opp barn og foreldre styrkes.
  • å tydeliggjøre ansvar og samarbeid mellom barnevern og psykisk helse.
  • en egen bestemmelse i barnevernsloven hvor det fremgår at det er  adgang til å nekte partene  innsyn i dokumenter dersom dette kan medføre skade eller fare for barnet eller andre.
  • å lovfeste at barn har rett til nødvendige barnevernstjenester når lovens vilkår er oppfylt.
  • at kommunen får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn. (Kilde)
Barnevernsutvalget har påpekt viktigheten av å ha en rettighetsbasert tilnærming og for å ha tatt utgangspunkt i at det er barnet som er hovedpersonen i en barnevernslov. Det høres nesten selvsagt ut, men forslaget er at dette styrkes ytterligere. 

Det som er trist er at personer som står bak hetsegruppene som er beskrevet ikke er i stand til å målbære den kritikken de har mot barnevernet på en fornuftig måte. En del av de sentrale personene har selv barnevernsaker gående, eller har hatt saker gående, noe som selvfølgelig farger deres syn. Problemet er at de ikke blir tatt på alvor når hets og trakassering mot ansatte i barnevernet legitimeres.