Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone del 2

Marius Reikerås er en avskiltet advokat som gjør sine hoser grønne i konspirasjonsmijøet, hvor han blir sett på som en en autoritet og fagperson innenfor temaet menneskerettigheter.
Er Reikerås den eksperten han liker å fremstille seg som, eller driver han med konflikteskalering og juridisk sportsgymnastikk av det kreative slaget?    

I min forrige bloggpost tok jeg for meg det vi kan kalle det svarteste helvete av konspirasjonslandskapet, avdeling barnevernhat. Jeg anbefaler å lese hva jeg tok opp i min forrige bloggpost: 

Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone - Utvidet versjon, fordi - fortsettelsen er om mulig enda villere. 

Først en liten oppsummering
Marius Reikerås driver med juridisk frijazz med helt særegne tolkinger av menneskerettighetene. Det er ikke den tingen han ikke kommentere som et menneskerettighetsbrudd. Det er langt fra så mange saker mot Norge som det Reikerås liker å gi inntrykk av, noe du kan lese om her: Dommer mot Norge i EMD. Tallene er fra 1999 - 2016. 

Siden etableringen av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 1959 har domstolen per 31. desember 2016 avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. 28 av disse sakene innebar brudd på EMK. Norge er med dette en av medlemslandene i Europarådet som har hatt færrest dommer mot seg. Kilde



Reikerås ble fratatt bevillingen sin i 2009 for omfattende økonomisk rot i advokatdriften sin. Det var private lån til/fra driften, manglende bilag, rot i regnskapet og rot med klientmidler. Han har klart å lage seg et image hvor han hevder at han har mistet sin advokatbevilling fordi staten mente han var for brysom, og på den måten ønsket å kneble han. Blant hans tilhengere i konspirasjonsmiljøet er dette en etablert sannhet. Dette er med all respekt bare tull.

Marius Reikerås mistet rette til å praktisere som advokat i 2009. Advokatbevillingsnemnden uttalte bl.a. at Reikerås sin opptreden som advokat er «fullstendig uakseptabel». Hans opptreden er karakterisert som «svært kritikkverdig» og «helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet».
Detaljene rundt dette kan en lese her:
Vedtak fra Tilsynsrådet 10 mars 2009
Konkursinnberetning nummer 2 

Reikerås lar seg ikke stoppe
Reikerås var for ikke lenge siden i retten på nytt, etter at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har mottatt flere henvendelser hvor Reikerås opererer som «advokat/rettshjelper», til tross for at han mistet sin advokatbevilling i 2009. Dette er brudd på domstolsloven§ 234 første ledd jf § 218. 
Reikerås gjør et nummer av han ikke fikk beskjed om rettssaken mot ham. Det at tingretten eller politiet ikke fikk tak i ham, samsvarer med at han heller ikke svarte på Bergensavisen og Bergens Tidendes forsøk på å få ham i tale før de skrev om saken. 
Reikerås er dømt for å drive ulovlig advokatvirksomhet. Reikerås skulle hjelpe en pensjonist med en skattesak. Pensjonisten betalte Reikerås 50 000 kroner. 
– Jeg trodde jeg hadde fått en god advokat og kunne ikke drømme om at han ikke hadde papirene i orden, sier en fortvilt pensjonist i 70-årene under rettssaken. Kilde
Reikerås fikk en bot på 20 000 for overtredelse av domstolsloven § 234 første ledd jf § 218. Reikerås vedtok ikke boten. Reikerås svarte ikke på stevningen og møtte heller ikke opp i retten. Nå er det falt dom i saken. Reikerås ble dømt til å betale 25 000 i bot og saksomkostninger på 10 000 kroner. Du kan lese om saken her: Eks-advokat dømt for ulovlig arbeid. Her er selve dommen. Vil dette stoppe Reikerås fra å opptre som prosessfullmektig fremover?   

Reikerås mener han forsatt kan arbeide som rettshjelper, men det kan han ikke.  
Marius Reikerås fortsetter å hevde at han som utdannet Jurist kan arbeide med som rettshjelper. I prinsippet har hatt rett, men Reikerås forteller bare halvparten av hva som er vilkårene for å arbeide som rettshjelper. 
Reikerås hopper galant over at den andre halvparten som må ses i sammenheng med § 218, nemlig § 219 i domstolsloven.

I Lov om domstolene (domstolloven). §218 står følgende:
«Den som vil utøve rettshjelpsvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter §220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.» 
Rettshjelpsvirksomhet er altså definert til at noen yter rettshjelp mot betaling, eller at noen gjentakende eller regelmessig yter rettshjelp. Rettshjelp er det samme som å gi juridiske råd, representere andre i kombinasjon med dette, o.l. Hovedregelen er altså at det er advokater som kan drive med dette. I domstolloven §218, 2. ledd er det gjort noen unntak fra hovedregelen om at kun advokater kan drive rettshjelp virksomhet: Et praktisk viktig unntak er at at loven i domstollove §218, 2. ledd, punkt 1 sier at:
«Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.» 
Ut fra dette konkluderer Marius Reikerås med at alle jurister uten videre kan drive rettshjelpvirksomhet. 


Men her misforstår Reikerås, eller han leser ikke loven skikkelig. Stortinget har nemlig også vedtatt neste paragraf i loven, nemlig Lov om domstolene (domstolloven) §219.
I denne står følgende: «Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter §218, annet ledd nr. 1 [altså jurister som ikke har advokatbevilling] (...) skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan påta seg under utøvelsen av rettshjelpsvirksomheten.» 

Det heter videre «Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpsvirksomhet (...)» og «For rettshjelp etter §218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt (...)». Videre heter det i domstolloven. §219, 2. ledd at «Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpsvirksomhet som utøves i medhold av §218 annet ledd nr. 1 (...).» 
Til slutt sier domstolloven §219a følgende: «Dersom ikke annet følger av lov, kan rettshjelpvirksomhet som nevnt i §218 annet ledd nr. 1, bare organiseres som enkeltpersonsforetak som innehas av en rettshjelper (...).» 

Reikerås forteller som regel bare bruddstykker av det som er fakta og utelater de deler som åpenbart rammen hans virksomhet. Det som mer viktig her er henvisningene til BÅDE til  §218 og § 219 i Lov om domstolene (domstolloven)

Dommerforsikringer
Reikerås tar opp dette med dommerforsikringer, som har vært et et tema i konspirasjonsmiljøet noen år. 



Inne på domstol.no ligger det informasjon om Dommerforsikringer. Det har tidligere florert i konspirasjonsmiljøet at en rett ikke er lovlig satt hvis dommeren(e) ikke har dommerforsikring, og dommer derfor ikke er rettskraftige. Nuvel ...

Det hører med til historien at svært mange av forsikringene forsvant under flytting. 

“Domstolsadministrasjonen (DA) overtok det administrative ansvaret for domstolene fra 1. november 2002. Før dette tidspunktet lå ansvaret hos Justisdepartementet, dette inkluderte også oppbevaring av dommerforsikringer. Justisdepartementet delegerte ansvaret for oppbevaring av forsikringer til fylkesmennene. For dommere som ble oppnevnt i perioden forut for 2002 foreligger det i dag ikke et komplett samlet arkiv over avlagte dommerforsikringer. Det har ikke latt seg gjøre å finne igjen alle dommerforsikringer fra tiden før DA fikk ansvaret. Noen dommere som man ikke har funnet forsikringer for, har derfor signert nye forsikringer til erstatning for de som det ikke har vært mulig å spore opp. Det betyr at enkelte forsikringer kan være datert etter at dommeren faktisk tiltrådte. Dette betyr altså kun at man ikke har funnet tidligere avgitte forsikringer for disse dommerne.Kilde
Reikerås unnlater å nevne at Høyesterett avsa en kjennelse 26. juni 2012 om dommerforsikringer. Spørsmålet i saken var om dommerforsikring var avgitt og om eventuelt manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn fordi "at retten ikke var lovlig sammensatt" (tvisteloven § 29-21 bokstav b).
Manglende dommerforsikring er ikke opphevelsesgrunn
Høyesterett avsa en kjennelse om dommerforsikringer 26. juni 2012. Spørsmålet i saken var om dommerforsikring var avgitt og om eventuelt manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn fordi "at retten ikke var lovlig sammensatt" (tvisteloven § 29-21 bokstav b).
 
Høyesterett kom til at det forelå sannsynlighetsovervekt for at lagdommeren i saken hadde avgitt dommerforsikring. Høyesterett fastslo at manglende forsikring under ingen omstendighet kan være en absolutt opphevelsesgrunn etter tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b eller den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3. Kilde
Saken om dommerforsikring er avsluttet for noen år siden, så det er en smule sært å ta opp dette enda an gang.

Reikerås var tidligere leder i NORM (Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter). De surret blant annet rundt med at domstolen som skulle dømme Anders Behring Breivik var ugyldig, og at en eventuell dom mot Breivik ville være det samme. Årsaken var at dommerne manglet dommerforsikringer. En kan lese mer om det her: Hatet mot Arbeiderpartiet. NORM er nå nedlagt. 


Marius Reikerås har uttalt seg om Høyesterett tidligere. Igjen er Reikerås upresis. Her ser det ut til at Høyesterett avviser anker over dommer med begrunnelsen "klart at anken ikke kan føre frem" - men dette er snakk om kjennelser og beslutninger, ikke realitetsavgjørelser! 



Anke over dommer derimot må ha samtykke for å kunne fremmes, og vilkårene er "når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett." Hovedoppgaven til Høyesterett er rettsavklaring og rettsutvikling - det er ikke en vanlig ankedomstol. Dette nevner ikke Reikerås, for da faller jo grunnlaget for kritikken hans bort. Det er ikke første gang at Reikerås roter med jussen. Les: Brudd på Menneskerettighetene sa du?  

Reikerås hevder han kan føre saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)
Reikerås hevder ved flere anledninger at han er godkjent til å føre saker gjennom hele prosessen i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). 

Reikerås kommenterer ofte avgjørelser fra EMD (på engelsk ECHR – European Court of Human Rights). Han hevder også offentlig at han er godkjent til å føre saker i EMD, og hevder han har ført saker i EMD. 


Hvilke krav stilles for å føre saker i EMD?
Domstolens saksbehandlingsregler finnes i fulltekst her: http://www.echr.coe.int/Documents/Rules_Court_ENG.pdf
Saksbehandlingen har fire stadier: 
1) Først sendes en søknad (application). Her trenger en ikke være representert av advokat.

2) Dersom domstolen mener det er grunnlag for å vurdere å behandle saken, så sendes det spørsmål til nasjonalstatten (saken er kommunisert, «communicated»). Staten må nå svare domstolen, slik at domstolen har grunnlag for å vurdere videre om saken skal behandles.

3) Når staten svarer, så vil domstolen enten legge saken bort, eller ta den til behandling. Dersom saken tas til behandling, så må partene være representert ved advokat (se Rules of Court rule 36.). I dette stadies føres saken ved skriftlige og/eller (ytterst sjelden) muntlige partsinnlegg for domstolen.

4) Domstolen avsier dom

I ECHR [som er engelsk for EMD] Rules of Court, rule 36, fremgår dette i 4. ledd:  «The representative acting on behalf of the applicant pursuant to paragraphs 2 and 3 of this rule shall be an advocate authorised to practise in any of the Contracting Parties and resident in the territory of one of them, or any other person approved by the President of the Chamber.»


Regelen viser tilbake til 1, 2 og 3 ledd i art. 36. Det som fremgår av art 36 i sin helhet er at enhver person ( på egen hånd eller gjennom en representant) kan fremme en søknad til domstolen om å få tatt opp en sak i domstolen. Men dersom saken tas opp til behandling (altså etter at den er «kommunisert» til staten, og en er kommet frem til det punktet der domstolen skal behandle saken – se pkt 4 like over), så må søkeren være representert av en advokat.

Å sende en søknad er ikke det samme som å føre saken. La oss rydde litt: Å føre saken vil si at søknaden er akseptert og saken tas til behandling. Å sende søknaden innebærer naturligvis en del arbeid, og dette arbeidet trenger en ikke å være advokat for å gjøre i forhold til de krav EMD setter. Men når søknaden om å få saken inn for domstolen er tatt til følge, så gjenstår det som er hoveddelen av arbeidet: Å føre saken gjennom skriftlige og/eller muntlige forhandlinger. Det er dette som er å føre saken. 
Reikerås bruker flere ganger ordlyd som går ut på at han «fører» saker for EMD. Han skiller ikke mellom de ulike delene av saker når han omtaler dem. Dette er villedende, med mindre han virkelig fører sakene fra søknadstidspunktet, videre når saken blir kommunisert til staten, og dernest ved skriftlige eller muntlige innlegg frem til domstolen avsier dom. 


Det vil være en enkel sak for Reikerås å legge ut saksnummer på saker han påstår å ha ført i EMD (alle saker i EMD er offentlige). På den måten kan man rydde opp i om Marius Reikerås faktisk kan føre saker i EMD, som han selv hevder, eller om han bare sender søknader (application)
Marius Reikerås har en egen støttegruppe
Etter at han mistet sin advokatbevilling ble det etterhvert opprettet en støttegruppe på Facebook for Marius Reikerås: Til støtte for Marius Reikerås menneskerettsarbeid - hvor det hevdes at det er statens skyld at han har mistet sin advokatbevillingen. Dette ble kjøpt med søkke og snøre, fiskestang og hele sjarken av hans nære støttespillere. 

Inne på støttegruppen kunne man tidligere lese:
"Marius er utsatt for systematiske overgrep av Staten blant annet fordi han er Nordsjødykkernes advokat.Staten tok fra ham advokatbevillingen uten lov og dom.Staten slo ham deretter konkurs ved en misforståelse. Norges brudd på menneskerettighetene er ikke rent få. Marius er en kjernekar som det står respekt av, han kan dessuten menneskerettighetene på fingerspissene.Gruppen er opprettet til støtte for en super kamerat og hans familie".
Nei, Reikerås er ikke utsatt for systematiske overgrep av Staten fordi han har vært Nordsjødykkernes advokat. Det er helt andre grunner til at han mistet sin advokatbevilgning. 

Inne på støttegruppen lå det mange mange hatske utfall mot barnevernet, krydret med Reikersås egne tolkinger av hva som er brudd på menneskerettighetene, og det var ikke så rent lite for å si det forsiktig. 


Den 06.02.2017 fikk Monicha Nyhuus Aas Monicha Nyhuus Aas (som er en av Reikerås nærmeste samarbeidsparner) nok av oppgaven som administrator i gruppen, og trakk seg som administrator etter å ha kommet med følgende innlegg:


Det er tydelig at det har vært en del uenighet om hvor fokus i gruppen burde ligge. Reikerås ble etter at Monicha Nyhuus Aas trakk seg ut av gruppen stående igjen alene som administrator.

Støttegruppen var også den senere tid blitt et tilholdssted for en del personligheter i konspirasjonsmiljøet som ringer rundt til offentlige ansatte og hevder at de er utsatt for svindel ved at de innehar navn og personnummer, som vi alle har, men som en del i konspirasjonsmiljøet har fått for seg er ulovlig. Dette er i stor grad personer som har mistet hus og hjem og nekter å godta det. De mener at det er en svindel knyttet til deres navn og personnummer og hvis de frasier seg dette, så kan ikke gjeld inndrives ...
For en innføring i logikken les:

Jeg er min egen stat fordi det er min guddommelige og universelle rett!
Konspirasjonsdronningen som ikke ville bo i “diktaturet” Norge lenger …
The Guardian - The freeman-on-the-land strategy is no magic bullet for debt problems 




Reikerås har gjort seg til "advokat" for disse frimenn og kvinner her i Norge og hevder selvfølgelig at dette er mennesker som er er utsatt for brudd på menneskerettighetene. Det han burde ha gjort er å hjelpe noen av disse personene, slik at de fikk hjelp av helsevesenet, for det er det noen av dem faktisk trenger.  


På formiddagen den 10.02.17 endret Reikerås navnet på støttegruppen til «Til støtte for vårt felles menneskerettsarbeide» samtidig endret han også gruppebeskrivelsen, slik at navnet hans også ble tatt vekk.






Umiddelbart etter dette sa han også fra rollen som administrator. Gruppen ble liggende uten administrator, og i praksis var det opp til enhver som var medlem av gruppen å overta denne jobben. Slik lå den i noen timer.

Støttegruppen kuppes
Lar man en Facebookgruppe ligge åpen, så er det ganske enkelt for hvem som helst å ta over gruppen. De kan da gjøre hva de vil. 



Støttegruppen ble kuppet av en Gard O. Dahlene. Hadde Reikerås gjort litt research, så hadde han raskt oppdaget at gruppen nå var overtatt av et nett-troll. Du kan lese om hva han gjorde sist han sammen med støttespillere herjet på Facebook. 
Dagbladet - Kjendiser ufrivillig meldt inn i støttegruppe for Rune Øygard  



Fremgangsmåten er stort sett den samme. Så fort de har fått kloa i gruppen, blir navnet endret, ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av kort tid, så begynner spetakkelet. Gruppen raseres og det trolles over en lav sko. Det legges til medlemmer i stort tempo og mange blir forbannet over å bli lagt til en en facebookgruppe de ikke selv har valgt å bli med i.


Men, Reikerås vet råd, han oppretter en ny støttegruppe. Først var navnet: Til støtte for Marius Reikerås menneskerettighetsarbeid, men navnet ble raskt endet til: -  Til støtte for vårt felles menneskerettighetsarbeid.  

I begynnelsen er det en del krangling på den nye gruppen, men etter at et moderatorteam var på plass ble harmonien raskt gjennomopprettet. Kritiske røster ble kastet rett ut. Så nå er alle enig om at Reikerås er en helt og at menneskerettighetene brytes i fra morgen til kveld, 365 dager i året. 


Arbeidsmetoder
Jeg kunne vist mange klipp med eksempler fra den nye støttegruppen til Reikerås. Det er trist lesing. Noen av dem som skriver i gruppen virker å være syke og burde fått hjelp, sannsynligvis for lenge siden. Det er ulike årsaken til at foreldre blir fratatt sine barn, men det er trist når den siste muligheten man føler man har, er å ta kontakt med Marius Reikerås og hans nære støttespillere som i all hovedsak sørger for at saker eskaleres ytterligere, noe som svært sjelden gavner foreldrene. 

I saker hvor barnevern og foreldre er i ferd med å finne løsninger, som både foreldre og barnevernet kan akseptere, kommer Reikerås kommer inn fra sidelinjen som rådgiver og presentere seg som ekspert på menneskerettigheter. Han konkluderer raskt at foreldre er offer for brudd på menneskerettighetene, og råder foreldrene til ikke å akseptere noen forslag fra barnevernet i det hele tatt. Det går noen ganger så langt at Reikerås råder foreldrene til å gå i skjul. 

Reikerås kan ikke praktisere som advokat eller opptre som rettshjelper. Det eneste han har igjen er å kjøre hardt på er at foreldrene er utsatt for brudd på menneskerettighetene, og kun det. I de fleste tilfellene er dette neppe relevant. Det betyr ikke at det kan være saker hvor det forekommer brudd på menneskerettighetene, men de er i fåtall.

Reikerås er avhengig av støttespillere rundt seg. Det er denne måten han får "klienter" som han gir råd, stort sett dårlige råd. Det er helt legitimt å arbeide for menneskerettigheter, men det Reikerås driver med er stort sett konflikteskalering. 

De nærmeste støttespillerne til Marius Reikerås
Rune Fardal som er en av Reikerås nære samarbeidspartnere. Han har tatt noen studiepoeng i psykologi, uten å ta noen akademisk grad, og driver sitt egen nettsted som han kaller sakkyndig.com/. Fardal er altså ikke utdannet psykolog, men forsøker likevel å formidle psykologisk innsikt via sine hjemmesider. Et av hans kjennetegn er at han har en egen evne til å dele ut stempel på at du er psykopat eller narsissist hvis du møter ham i debatt på nettet. Fardal har spilt inn en rekke monologer på Youtube, og lar seg gjerne fotografere mens han leser psykologisk faglitteratur ... 

Det som er bekymringsfullt er at Fardal ikke har noen skrupler mot å henge ut ansatte i barnevernet med familie navn og bilde, hvor det oppfordres til å ta kontakt med familien. Dette har jeg også tatt i min forrige bloggpost.  

I tillegg oppfordrer han til å samle inn informasjon om ansatte i barnevernet.



Det dukker stadig opp en del anti-barnevernsgrupper på Facebook. Bekymringsmeldinger på ansatte i barnevernet er en av demGruppen er lukket og har rundt 300 medlemmer. Det jeg har fått opplyst er at gruppens formål er å kartlegge ansatte i barnevernet. Rune Fardal er medlem i gruppen. 



En annen (åpen) gruppe er: Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet.  Der er den en del drøye innlegg hvor ansatte i barnevernet legges ut med fullt navn, adresse, hvor de jobber.  



I gruppen Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet ble den den 15.02 laget en tråd (som nå er fjernet) hvor det ble oppfordret til å komme med navn på ledere i barnevernet og saksbehandlere. Det er ikke Fardal som står bak tråden, men han er medlem i gruppen. 






Dette er døyt. I den aktuelle tråden inne på gruppen ble det delt navn helt åpenlyst. Det er også betenkelig at en privatperson hevder å kunne skaffe passnummer, fødselsattest, hemmelige adresser. Det kan være at vedkommende som etterspør navn har tilgang til kredittopplysninger, og kan få tak i fødsels og personnummer den veien,  eller at vedkommende som la ut dette har en eller flere kontaktpersoner som via sitt arbeid kan skaffe til veie denne type informasjon. Vedkommende viser også til en blogg som var under produksjon. Ikke uventet ble dette politianmeldt.    


Det er rimelig drøyt. Dagbladet tok også tak i denne saken. 

Dagbladet - Offentlige ansatte trues på nett: «Vi går etter HELE nære slekten til ALLE i det norske barnevern»
"Statsministerens kontor, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeiderpartiet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet involverer politiet". 

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det finnes personer i dette miljøet som lar seg inspirere til å oppsøke barnevernsansatte hjemme. 

Det er nok et poeng i Fardal sier. Det er personligheter i dette miljøet som i ren desperasjon kan finne på å gå til fysisk angrep på ansatte i barnevernet. Fardal har tidligere selv oppfordret til å samle inn opplysninger om ansatte i barnevernet. Fardal er en person det lyttes til innad i miljøet, og det gjør at han har et særlig ansvar for hva han sprer 



Mener Rune Fardal at det er helt ok at ansatte i Barnevernet blir hengt ut og truet? I sin egen tråd på hans egen Facebookside har han også fått selskap av Hans Kristian Garder. Han er redaktør for konspirasjonsnøttefabrikken Nyhetsspeilet. Kristin Braatas kjenner vi igjen fra en tid tilbake da hun omtalte miljøbyråden i Oslo som en «vietnamesermegge». 
Braatas var også en del av den famøse rettsikkerhetsgruppen fra 2014 sammen med Marius Reikerås, Rune Fardal, Monicha Nyhuus Aas og Elin Gregusson


En av de som jeg omtalte i min forrige bloggpost er Elin Gregusson. Jeg kommer ikke helt utenom henne denne gangen heller. For nye lesere så er denne damen bad news. Hun har en rekke drittkampanjer gående, særlig mot advokater. Hun twittrer avgårde med tullet sitt, og i tillegg skriver hun kilometerlange innlegg på sin egen Facebookvegg, eller på veggen til Marius Reikerås om "slemme advokater" og alle som sier henne i mot er jo per definisjon nett-troll. 

Denne gangen har hun lagt hun til nye advokater til sin drittliste, samt at det kommer lange haranger mot de som kritiserer Reikerås






Elin Gregusson hevder at Advokat Jon Wessel-Aas har vært etter Reikerås siden 2014. For noe tøv. Han har vel i høyden kanskje kommet med noen betraktninger om Reikerås juridiske kompetanse, som ikke akkurat er imponerende. Forøvrig har damen et svært anstrengt forhold til Wessel-Aas for å si det forsiktig. Hun hevder at Wessel-Aas sensurerer Facebook i Norge blant annet. 

Gregusson mener at det det gjøres en innsats fra høyt hold. hvor EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen) påvirkes til ikke å ta i mot klager fra Marius Reikerås. Hvor i alle dager får hun dette tullet fra? 

Som man ser av klippet over så har hun også hengt seg opp i advokat Ole Andreas Thrana. I tillegg har Gregusson nå fått advokat Liv Torill Evenrud på sin shitradar. Hun våser i vei om at Evenrud er en del av et hemmelig nettverk. Det skal Gregusson ha, hun har et velutviklet konspirativt sinn. Jeg tviler ikke et sekund på at Gregusson kommer til å ringe/maile Evenruds arbeidsgiver. Jeg er overrasket over at hun ikke har gjort dette allerede. Det er et hennes varemerke, får hun deg i vrangstrupen kontaktes arbeidsgiver. 

Damen er ikke snauere en at hun også antyder at meningsmotstandere kan være pedofile og bør undersøkes av psykologeksperter, som hun kaller det.  Du kan lese om hennes mildt sagt elleville påstander her: Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone - Utvidet versjon. Jeg anbefaler faktisk det, fordi det er vanskelig å skjønne at en voksen dame (tilsynelatende) kan være så full av faen. 

For Elin Gregusson handler all denne støyen og den maniske oppførselen først og fremst om hevn etter at rettsikkehetsgruppen hun skulle være med i ble eksponert som det den var, en gjeng dilettanter som overhode ikke hadde noen kunnskaper om rettssikkerhet og menneskerettigheter. Gruppen kom med en rekke grove påstander og anklager om korrupsjon, som viste seg å være tull og tøys. En ting bør man være klar over når hvis man havner i debatt med Gregusson. Liker hun ikke det du sier og er uenig med deg så ringer og/eller mailer hun konsekvent din arbeidsgiver. Dette gjør hun kun for å lage faenskap og hun mener seriøst at siden du er i en lønnet stilling, så har du ikke ytringsfrihet. 

Å kontakte arbeidsgivere er en uting. Den enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra maniske dilettanter og kverulanter. Særlig offentlig ansatte er utsatt, fordi offentlig forvaltning i praksis krever at selv de mest utrolige henvendelser gis seriøse og høflige svar. 
Fri Fagbevegelse - Opplevd netthets på jobben? Dette kan du forvente av sjefen din. Fellesorganisasjonen (FO) jobber for at den nye forskriftsbestemmelsen for arbeidsmiljøloven for vold og trusler også skal inneholde nettsjikane. Kan også anbefale hva Advokat Jon Wessel-Aas skriver om offentlig ansattes ytringsfrihet. 

Hvordan kan Elin Gregusson samarbeide med Marius Reikerås samtidig som hun hevder å være opptatt av rettsikkerhet, etikk og redelighet? 
Samtidig driver hun drittpakkekampanjer mot en flere advokater som hun beskylder for taskenspill i ulik grad. Dette henger ikke på greip. Kan det være at hun ikke vet at Reikerås har mistet retten til å praktisere som advokat? Kan det være at hun ikke vet at Reikerås tidligere er straffedømt? Kan det være at Gregusson er en del av dette svarte helvete av konspirasjonsmiljøet, og at hun rett og slett bare er en selvhøytidelig dilettant som driver med tull og tøys? 

Gregusson vet godt hva hun driver med. Det positive er at hun den senere tid også har kritiske innlegg om barnevernet på egen facebookvegg, som jeg faktisk kan være enig med henne i. Et råd er at hun gjør litt research rundt påstandene Reikerås stadig kommer med. Gregusson hevder å ha gode juridiske kunnskaper, men viser i praksis at hun ikke har det.  
Jeg trenger ikke utbrodere noe mer om Gregussons særegne oppførsel. Det er godt beskrevet her: 
Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone - Utvidet versjon 
Se også: Nettstalkerne     

Andre støttespillere
Reikerås hevder å ha kontakt med EU parlamentarikere. Noen av barnevernssakene som har vært omtalt har handlet om tiltak mot familier fra Tsjekkia, Polen, India og Romania som sikkert har medført større oppmerksomhet rundt dette i de respektive land. Reikerås har også vært i Polen hvor han traff Polske parlamentarikere. En av de sentrale var Janusz Korwin-Mikke, også medlem av EU parlamentet. Det er litt av en skrue. Korwin-Mikke er en omstridt person ganske så langt til høyre som hevder at Hitler ikke kjente til Holocaust, og ellers mener at kvinner ikke burde ha stemmerett. Han har også fått påtale i Europaparlamentet for rasistiske uttalelser.
En annen person som Reikerås drar opp av hatten er Thomas Zdechovsky fra Tsjekkia. Kristenkonservativ og tilhøre partiet Christian and Democratic Union – Czechoslovak People's Party. Han er medlem av Europaparlamentet. Det er en del av mønsteret ved Reikerås. Han har kontakt med konservative politikerne, gjerne langt ute på høyresiden. 

Reikerås er oppglødd over at Julia Pitera fra Polen kommer til Norge i disse dager. Hun er medlem i Europaparlamentet og representerer Group of the European People's Party (Christian Democrats). Reikerås fremstiller det som om Pitea kommer ens ærend til Norge på grunn av brudd på menneskerettighetene i barnevernet. Det er å ta hardt i.  



Besøket er et ordinært møte mellom Stortinget og Europaparlamentet. Spørmål knyttet til Norsk barnevern er et av flere dagsordenpunkter.   



I tillegg er Reikeås overrasket over at Norske medier ikke skriver om dette, og henviser til noe som kan se ut som en avis fra Østerrike.  



ERF media som Reikerås linker til er en sterk kristen alternativ nyhetsformidler. Registrert som ERF medien Austria gmbh. De har visst også noen snevre sendinger på DAB i området rundt Wien. ERF ser på seg selv som en kristen uavhengig medietjeneste som skal opplyse folket om Jesus. Dette er et mønster som går igjen. Reikerås henter en eller annen form for støtte fra kristenkonservative politikere i Europaparlamentet. 

Riktig nok har det vært presseoppslag i utenlandske medier tidligere om norsk barnevern som har vært svært krasse. 
VG - Tsjekkias president sammenligner norsk barnevern med nazi-program
NRK Urix - Norsk barnevern slaktes i LitauenVG - Indias utenriksminister raser mot norsk barnevern

Noe av kritikken er berettiget, men det males et bilde av barnevernet som ikke er helt riktig. Journalisten og forfatter Maciej Czarnecki fra Polen mener mytene bunner i misforståelser, fordi østeuropeere ikke forstår det norske barnevelferdssystemet. Problemet er at medier i utlandet baserer seg utelukkende på foreldrenes versjon. Maciej Czarnecki har skrevet boken - Barn av Norge, tar for seg noen av mytene mytene som har oppstått, men han kommer også med kritikk av barnevernet hvor han mener at kompetansen er for dårlig, og at barnevernsansatte legger egne subjektive meninger, observasjoner og konklusjoner til grunn for avgjørelser som kan være riv ruskende gale. Aftenposten - Derfor er norsk barnevern uglesett i Polen

Det er positivt at det også kommer kritikk mot barnevernet, også fra advokater. Denne artikkelen – Barnevernet opptrer som familiepoliti tar opp at barnevernet oppleves som rigide. Advokatene som intervjues etterlyser også konsekvenser for barnevernet i de sakene der det begås feil. 

Nylig kunne vi lese at åtte barnevernssaker skal granskes av Menneskerettsdomstolen. 

"I følge Regjeringsadvokaten har åtte norske barnevernssaker gått gjennom nåløyet i menneskerettsdomstolen og skal nå behandles. Hillestad Thune mener det er en alvorlig advarsel til Norge"

TV2.no - Åtte barnevernsaker i Strasbourg: – Et ekstremt alvorlig varsel til Norge

Det betyr ikke at Norge automatisk dømmes for brudd på menneskerettighetene. Sannsynlig utfall er vel at Norge kanskje blir dømt i noen saker, det gjenstår å se. Det er jo til enhver tid en rekke saker til behandling i EMD, og Norge er ikke spesiell i så måte. Men det er ikke tilfeldig at det er åtte barnevernssaker samtidig. Det har vært søkelys på barnevernet en lang stund. 
Dagbladet - Horne vil endre barnevernets praksis: - Jeg ønsker at barna skal få komme tilbake til foreldrene sine 

Til slutt
Det er mye trist lesing på ulike Facebookgrupper hvor hatet mot barnevernet blomstrer. Foreldre legger ut sin egen fortvilelse og sin subjektive versjon om hvorfor barna er tatt fra dem. Barnevernet gjør feil, det er det ikke noen tvil om. Det skjer dessverre i alle forvaltningsorganer hvor det jobber mennesker. Men å forfølge ansatte og deres familier personlig er ikke måten å løse dette på.

Det rare er at i miljøet rundt Reikerås, relatert til støttegruppen så blir alt Reikerås sier tatt for god fisk. Han får ingen kritiske spørsmål. Det er ingen som stiller noen spørsmål om Reikerås virkelig vet hva han snakker om når han poster tallrike innlegg om brudd på menneskerettighetene. Det er ingen som spør om den hjelpen Reikerås gir enkeltmennesker i sin kamp mot barnevernet faktisk kan ha gjort situasjon enda mer tilspisset.   

Selv advokater som arbeider med barnevernsaker opplever å bli bli hetset og trakassert. Det er ikke bra. Anekdotiske historier er det mange av. Det er kun foreldrenes sak man hører, barnevernet har jo taushetsplikt. Barnevernet uttaler seg ikke om enkeltsaker til media, og slik må det være, men det kan tenkes at beskyttelsen bak taushetsplikten fører til dannelse av en forvaltningskultur som går sin egne veier uten nødvendige korrektiver i de tilfellene det bærer galt av sted. Barnevernets beslutninger betyr mye for dem det gjelder, hvilket betyr at det ikke kan være rom for store feil, men det er kanskje for mye forlangt