Vitenskap er igjen under angrep

sienc I en rekke debatter og på en del nettesteder jeg trakterer innen New Age er det en innbitt motstand mot vitenskap. Dogmatisme og ny religiøse strømninger er hovedfokus. I en hver diskusjon hvor en del såkalt overtro eller påstander faktisk kan forklares rasjonelt og vitenskapelig så er helvete i gang. De som kommer med nye tanker ”lyses i bann” og er kjettere. Personangrep blir viktigere en selve temaet, alt for å ta fokuset bort fra dårlige argumenter hvor påstander lett konstateres med; ”det bare er sånn”. Da blir det et formidabelt pedagogisk problem å nå i gjennom med andre vitenskapelige argumenter.

Vi lever i dag i et samfunn som er sterkt avhengig av teknologi på de fleste fronter. At jeg kan legge inn blogginnlegg, chatte osv er et resultat av vitenskap. Internett gir en spredningsmulighet på informasjon som redaktørene i verdens største aviser kan misunne. Skitt og kanel i form av overtro, konspirasjoner og annet tull kan spres ut over all verden med noen klikk. Og det blir opp til leseren å finne ut hva som er skitt og hva som er kanel.

Utfordringene er det generelle vitenskapelige kunnskapsnivået blant folk er nesten fraværende etter mitt syn, noe som er et paradoks siden vi omgir oss daglig med teknologi og løsninger som er resultat av vitenskapen. Det er vitenskapen som skal gi oss bedre helse, bevare planeten, beskytte oss mot ulike farer, forbedre landbruket, formidle kunnskap. Kort og godt, gi oss større forståelse av våre omgivelser samt sørge for at vi gjør fornuftige valg fremover. Produkter av vitenskapen ser vi rundt oss hele tiden, likevel virker det som de fleste er fryktelig lite interessert for vitenskap.

Se på våre barn. De er født som små forskere. De er på utkikk etter ny kunnskap og lurer alltid på hva som skjer om man gjør ditt eller datt. Hva skjer om jeg smaker og biter på denne? Hva skjer om jeg kaster denne? Hva skjer om jeg hopper her? Hva skjer hvis jeg rister denne? Hva skjer hvis jeg klemmer på denne? Osv, osv. På et eller annet tidspunkt skjer det imidlertid noe med barna. De mister gnisten på å finne ut mer. Given etter ny lærdom ser ut til å forsvinne. En del ligger på foreldrene her som kanskje ikke er interessert, ikke har særlig høyere utdanning, farger barnas syn med sine holdinger og sannheter i sin iver etter å gi barnet en god oppdragelse, og samtidig blir skolesekken tyngre. 

AA039628 Bilde hentet fra: SciencePictures

Skolesystemet har bommet kraftig når det gjelder å gjøre barna interessert i vitenskap. Noen skoler skoler utmerker seg ved at lærere stiller seg kritisk til flere grunnleggende, vitenskapelige teorier og da skal du ha takk. Fysikk og biologi burde vært et av de mest populære fagene. Det handler jo om hvordan alt fungerer. Allikevel har vi problemer med å få nok realfagsstudenter. Det har de senere år gått jevnt og trutt nedover. Samtidig øker tilstrømningen til en rekke New Age miljøer hvor alternativ behandling, healing og en slags åndelig selvrealiseringsbølge presenteres som det saliggjørende. Det langes ut i øst og vest om at kapitalismen må nedlegges og at vitenskapen hemmeligholder det meste av det den driver med, noe som er det reneste sludder. Isolert sett er det flott at det skjer en slags åndelig diversitet i samfunnet, men ikke hvis dette går på bekosting av viktige strukturer et moderne samfunn må ha. Det som er skummelt er at deler av New Age fornekter selv helt elementære vitenskapelige kjensgjerninger. For å si det litt flåsete så er ikke tyngdekraften og gravitasjon noe som heksedoktorer trommet til seg viten om, men er en vitenskapelig realitet.  Jeg er litt lei den harselasen mange har mot vitenskap, man samtidig tar alt rundt seg for gitt, noe det faktisk ikke er! De bør noen og en hver ofre det noen tanker når de sitter 30 000 fot over bakken i et aluminiumshylster som fyker av gårde i 900 km i timen. Det er det resultat av vitenskapens fremskritt at du sitter nettopp der! Husk det!

Vitenskapen er ikke perfekt, men er den måten vi har valgt å definere vår verden på. Vitenskapelig kunnskap er derfor noe langt mer enn et produkt av «fornuften». Da hadde den aldri blitt noe mer enn spekulasjon (og en del såkalte «vitenskaper» er kanskje heller ikke mer enn dette, men blir også kalt pseudovitenskap). Vitenskapen er selektert kunnskap, kunnskap som gjennom prøving og feiling har vist seg å holde mål. Akkurat som naturen selv.

Michael Specter en amerikansk forfatter og journalist forteller om farene ved å fornekte vitenskap.

Vitenskapen er igjen under kraftig angrep. Den store trusselen i dag er er New Age bevegelsen hvor overtro i mange varianter dyrkes frem og presenteres som sannheter. De operer mye smartere en kirken har gjort. New Age låner et hav av ord utrykk fra vitenskapen og putter dette inn i sine egne sannheter og klarer på den måten å rive med seg mange som sluker agn, søkke og fiskestang.

Kirken både den katolske og den protestantiske har blitt drevet fra skanse til skanse hvor fastlåste dogmer må vike plass for ny kunnskap. De er satt mer på sidelinjen i samfunnsutviklingen. De forsøker å tilpasse seg og komme samfunnsutviklingen i møte, og lykkes vel i noen grad ved at de blir mer pragmatiske.

New Age låner vitenskapelige faguttrykk over en lav sko som - “vibrasjoner”, “DNA oppgraderinger”, “frekvenser” “paradigme”, "kvantesprang", "svingningsfelter" og setter dette sammen til en salig grøt av salgbare “produkter” som ”healer”, ”helbreder” og kurere ”alle” kjente sykdommer osv. På denne måten blir pseudovitenskap presentert som sannheter selv media biter på. Det er merkelig at aviser som burde være mer opptatt av folkeopplysning på vitenskapelig grunn har sine daglige spalter med horoskoper og tull. Basert på foreldet tankegods som astrologi. Og intervjuer med spåmenn som uttaler seg om værets utvikling i måneder og år fremover.

Jeg ønsker heller ikke politikere som med den ene hånden kritiserer deler av nyreligiøse bevegelser som Scientologikirken (selv om de absolutt fortjener det) og samtidig hevder at blødninger kan stoppes ved hjelp av bønn. Da reiser i alle fall jeg bust! Det vitner dessuten om en dobbelmoral om at en type overtro er bedre og mer riktig en andre deler av overtro selv om en har negative erfaringer med den delen av troen en kritiserer. Hva slags holdning er det? Hvis en ikke er litt stødig her så kan vi risikere at vi får politikere som styrer landet med tarot kort og vedtar statsbudsjettet basert på horoskopet for neste år, og i samme åndedrag skal bevilge penger til forskning. Som ikke det er nok, de samme politikere kritiserer ulike retninger av tro og overtro de personlig ikke liker. Hutte meg tu sier jeg.

Dette er et problem og kommer til å bli verre hvis ikke ulike vitenskapsdisipliner tar innover seg at de må endre sine kommunikasjonsstrategier. De må gjøre forskning og resultater lettere for oss å skjønne, ved at de snakker til oss og ikke over hodet på oss.

Begrepet vitenskap

Det er viktig at vi lærer den neste generasjonen hvorfor vitenskapen skiller seg fra annen kunnskap. Hvordan den baserer seg på tester, funn og falsifiserbare hypoteser og teorier. Hva er f.eks en vitenskaplig teori? Hva er en vitenskapelig hypotese? Hva skal til for at en vitenskapelig hypotese skal bli en vitenskapelig teori? Hvorfor er vitenskapsfolk så sikre på relativitetsteorien, evolusjonsteorien, kvantemekanikk, gravitasjonsteorien osv?

For de som leser litt historie kan vi si at Filosofen Thales var det vi kan kalle verdens første vitenskapsmann. Thales levde i oldtiden, ca. 540 år f. Kr. Han var den første som konsekvent forklarte hendelser i naturen med å vise til naturlige fenomener som enhver kunne etterprøves, i stede for å henvise til gudenes vilje eller andre billedlige og mytologiske forklaringer. Ut i fra disse betraktningene kan vi hive inn en definisjon av vitenskap omtrent som dette:

"Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate"

Moderne vitenskap regnes for å ha oppstått på ca 1600-tallet, da det ble utviklet teknikker for å fremskaffe objektiv erfaringsbasert kunnskap, i steden for kun å søke kunnskaper gjennom religiøse tekster, spekulasjoner og filosofiske klassikere.

All forskning drives ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Disse testes mot observasjoner («empiri»). Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Derfor påstår ikke vitenskapsfolk at de besitter «Sannheten» for all fremtid, bare at vitenskapen til enhver tid har de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt. Arbeidsmåten kalles også for den hypotetisk-deduktive metode

Metodikken i vitenskapelig metodikk kan en for enkelhetens skyld liste opp på denne måten.
- Utforme en hypotese
- Teste hypotesen
- Formulere en teori
- Teste teorien
- Gjenta
- Publisere (evt)

Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, selv om den moderne vitenskap er fra rundt 1600 tallet. Mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet. Platons syn kan best illustreres gjennom følgende enkle eksempel.

Hva er nå egentlig viten? Når har jeg rett til å si "Jeg vet", spør Platon. La oss for ordens skyld leke litt med en tenkt ordveksling:

- Hva er klokken ?
- Den er over syv
- Vet du det ?
- Nei, men jeg antar det

Replikkvekslingen viser at vi kan skille mellom å vite og å anta. Platon lurer på hva skillet går ut på. Er viten mer sant en antagelse. Hva går skillet ut på, spør Platon. Er viten sannere enn antagelse? Ikke nødvendigvis. Klokken er over åtte viser det seg. Kan vi si at den som har en riktig antagelse, innehar sannheten på samme måte som den som vet?

Hva er så forskjellen på viten og riktig antagelse? Den som hevder å ha viten, må kunne si hvordan han vet det. Dvs. at han må kunne legge frem grunnene sine. Den som derimot bare har riktig antagelse, kan ikke forklare hvorfor det han hevder er sant.

Vi kan oppsummere det på denne enkle måten.

Å vite =     Antagelser som man kan begrunne/dokumentere
Å anta =    Antagelser som man ikke kan begrunne.

Den som antar vil klare seg like godt som den som vet, forutsatt at antagelsene er riktige. Den som bare har riktig antagelse, er ute av stand til å forklare hvorfor han mener som han gjør, og han kan derfor ikke få andre til å forstå hvorfor de antagelser han har, skulle være de riktige.

Derfor er viten mer verdifull en andre former for kunnskap sa Platon. Aristoteles, en elev av Platon, var ikke helt enig med Platons betraktninger omkring viten og vitenskap.

"Kjennskap til årsaker", sier Aristoteles, "er nøkkelen til viten og vitenskap". Viten består i å kunne angi årsakene til et saksforhold eller en prosess. Og jo flere slags årsaker man kan trekke inn, desto større innsikt får man i det som skal forklares. Virkeligheten består av ting, såkalt substans, sier Aristoteles. Viten består i å kunne angi årsakene til et saksforhold eller en prosess. Og jo flere slags årsaker man kan trekke inn, desto større innsikt får man i det som skal forklares.

Hvem sier at vitenskapen bare er kjedelig? Et ønske er at flere rundt i samfunnet faktisk i større grad anerkjenner vitenskapen som de mer eller mindre ubevist gjør seg nytte av, men kanskje ikke tenker så mye over. Jeg mener samfunnet gjør en bommert ved ikke å satse mer på vitenskap og forskning. Husk at små barn er født som små forskere, nysgjerrige og utforskende på alt som er. Stimuler det for alt i verden. Vi har alle et ansvar for det.

1 kommentarer:

Anonym sa...

Bra innlegg :-)

Legg inn en kommentar