Kritisk tenking og hverdagsskeptisisme

 

siencVi burde alle lære oss å være mer kritiske. Ikke bare til påstander i det alternative miljøer, men faktisk å være kritiske til nyheter, reklame, politikere, debatter i medier, forskningen og mye av det vi møter av påstander. Høres det selvfølgelig ut? Ja det gjør det nok, men poenget er at vi er alt for lite kritiske generelt sett. Avisene og TV renner over av masseprodusert stoff. De serverer oss mye vås. Ikke så rart når en masseproduserer stoff så blir kildekritikken skadelidende, samt at vår evne til å være skeptiske sløves ned. Vi forelegges stadig påstander om at “forskning viser at”. Ikke alt som presenteres bør tas for god fisk. Noen faktorer som man alltid må vurdere er studiens størrelse, om den er publisert i et anerkjent tidsskrift, om det ble brukt kontrollgrupper, om den er tilstrekkelig blindet og randomisert, og om den er replikert av andre forskere. 

Samfunn og skolevesen lærer oss at vi skal være kritiske - men ikke hvordan vi skal være kritiske. De siste årene så har dette blitt satt litt mer fokus på i skolen.

Vår påstand er derfor at nøkkelen til ekte forståelse ligger i det vi velger å kalle kritisk tenkning. Å tenke kritisk er et redskap, en metode som kan læres. Hvis vi ikke bruker dette redskapet, er kunnskap i bunn og grunn ubrukelig. Selv i hverdagen bør vi være noe mer skeptiske.

Skeptikerne var de første relativistene i historien. Det var en av Alexander den stores soldater som grunnla skeptisismen som filosofi. I vid forstand så var det en viss tradisjon i gresk filosofi. med skeptisisme, men den som tok skeptisismen som tenkning i et og alt og som laget en filosofi av dette var Pyrrho (365 – 270 f Kr)

Et tragisk eksempel på hvordan mangel på kritisk tenkning i noen tilfeller kan føre til tap av store verdier kan du lese om HER  og HER

Filmen - Baloney Detection Kit fra Michael Shermer (redaktør for magasinet Skeptic.)er verdt å ta med seg. Her får du gode råd på veien. Som han sier i filmen; det er helt greit å være åpen for ting, men ikke så åpen at hjernene faller ut, altså så er det ok å være kritisk til informasjon her også. Videoen viser rett og slett er hvordan du selv kan være og bli mer kritisk til mye av de vi utsettes for i det daglige og ellers.

Filmen tar opp 10 spørsmål som en bør stille seg.

The 10 Questions:
1. How reliable is the source of the claim?
2. Does the source make similar claims?
3. Have the claims been verified by somebody else?
4. Does this fit with the way the world works?
5. Has anyone tried to disprove the claim?
6. Where does the preponderance of evidence point?
7. Is the claimant playing by the rules of science?
8. Is the claimant providing positive evidence?
9. Does the new theory account for as many phenomena as the old theory?
10. Are personal beliefs driving the claim?

Baloney Detection Kit - Michael Shermer

Han tar opp mange velgig bra poenger som vi alle bør ta med oss.

For å komme frem til holdbare konklusjoner, altså viten så må en følge en del regler. En teori/påstand om noe revolusjonerende nytt må kunne testes, ikke bare av den som kommer med noe nytt en mener vil snu opp ned på (eller i) et eller annet felt. Det må kunne testes av flere forskere. Er det en ting som kjennetegner forskning generelt så er det at å komme med påstander og fantastiske teorier som testes som ikke lar seg gjenta, eller som viser seg ikke å holde mål, ja da skal de avises. Vi kan egenlig oppsummere det på denne enkle måten:

Å vite =     Antagelser som man kan begrunne/dokumentere
Å anta =    Antagelser som man ikke kan begrunne.(man tror, ser for seg osv)

Hva er så forskjellen på viten og riktig antagelse? Den som hevder å ha viten, må kunne si hvordan han vet det. Dvs. at han må kunne legge frem grunnene sine. Den som derimot bare har riktig antagelse, kan ikke forklare hvorfor det han hevder er sant og er da en påstand.

En ekte skeptiker skal selvsagt også være skeptisk til rådende vitenskap. Hvem av oss har ikke hørt ”i følge nyere forskning på bla.. bla…… ” Noen ganger kan en se at det er snakk om tull, andre ganger er det noe som kan være verdt å se nærmere på men hvordan vite hva som er tull og hva som er ekte er ikke lett.

Det er viktig å huske på at en av vitenskapens grunnpilarer er kritikk, kritikk og atter kritikk. Alle testresultater skal analyseres og kritiseres så mye som mulig. Kun de resultater som overlever kritikk fra alle kanter, får leve videre. Innen vitenskapen gjøres dette blant annet ved at studier må publiseres i såkalte «peer-reviewed journals», det vil si vitenskapelige tidsskrifter hvor forskningsrapportene granskes og vurderes av jevnbyrdige fagpersoner for å se om studien har høy nok kvalitet til at resultatene er verdig å bli publisert. Vitenskapelig kunnskap er derfor noe langt mer enn et produkt av «fornuften». Da hadde den aldri blitt noe mer enn spekulasjon (og en del såkalte «vitenskaper» er kanskje heller ikke mer enn dette, men blir også kalt pseudovitenskap). Vitenskapen er selektert kunnskap, kunnskap som gjennom prøving og feiling har vist seg å holde mål. Akkurat som naturen selv. Det er mange hensyn å ta når man skal vurdere forskning.

Vitenskaplig metodikk

Metodikken i vitenskapelig metodikk kan en for enkelhetens skyld liste opp på denne måten.
- Utforme en hypotese
- Teste hypotesen
- Formulere en teori
- Teste teorien
- Gjenta (flere ganger)
- Publisere (evt)

Vi blir eksponert en del ganger for ekstreme teorier og påstander som har en gjenskinn av forskningens fremgangsmåte ved seg, men som viser seg ikke holder mål. De lar seg sjelden verifisere, og vi er da inne på noe vi kaller Pseudovitenskap. Det som kjennetegner Pseudovitenskap er at det ser ut som vitenskap uten å være det.  En forklaring er at pseudovitenskap er mye mer spennende enn ordentlig vitenskap siden man kan plukke fritt fra kildene uten å vurdere kvaliteten, og man kan plukke det man synes er spennende og se bort fra resten.

Viktigheten av å stille Sokratiske spørsmål.

Det er viktig å kunne stille det vi kan kalle sokratiske spørsmål som er viktig for kritisk tenking fordi det innebærer å tenke systematikk og dybde, samt en interesse for å vurdere sannhet eller sannsynlighet av ting.

En historie fra noen av våre kloke forfedre i Det gamle Hellas kan illustrere poenget med kritisk tenking. Historien er så god at jeg gjengir den her. Den kalles Sokrates trippelfiltertest

I det gamle Helles var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag møtte Sokrates en bekjent som sier “Sokrates, vet du hva jeg akkurat hørte om en venn av deg?”. “Vent litt” sa Sokrates – “før du forteller meg noe i det hele tatt vil jeg at du skal gjennom en liten test. Jeg kaller den trippelfiltertesten.”

“Trippelfilter?” sa den andre. “Ja, akkurat” svarte Sokrates og fortsatte “før du forteller meg noe som helst om min venn vil jeg at informasjonen din skal filtreres. Det første filteret er sannhet. Er du sikker på at det du skal fortelle meg er korrekt (sant)?”. “Nei” svarte mannen “jeg hørte akkurat om det og..”.

“OK” sa Sokrates, “så du vet ikke sikkert om det du skal fortelle er sant eller usant. La oss prøve det andre filteret. Det er et filter jeg kaller godhet. Er det du skal fortelle meg om min venn noe som er bra?”. “Vel, det er vel nærmest det omvendte…”. “Jaha” sa Sokrates, “du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant heller. Du kan likevel passere det tredje filteret – et filter jeg kaller nyttig. Er det du skal fortelle meg om min venn nyttig for meg å vite?”. “Nei, egentlig ikke” svarte mannen.

“Så konklusjonen er altså som følger” sier Sokrates – “det du skal fortelle meg er kanskje ikke sant, det er ikke bra og heller ikke nyttig…hvorfor vil du fortelle meg det i det hele tatt?”

Så er det med forklaringer. Mange mennesker er skrudd sammen slik at i mangel av gode forklaringer vil de fleste akseptere dårlige forklaringer. Problemet er vel oftest at mange mennesker ikke engang forsøker å finne gode naturlige forklaringer. De vil at det skal være noe fantastisk og overnaturlig som står bak, slik at de kan gå rundt i den tro at de har "skjønt noe stort” og at de er del av noe ”episk”. Mange som aksepterer dårlig forklaringer, vil kjempe innbitt for å slippe å slippe å endre standpunkt.

Mange mennesker godtar andres meninger bare for å kunne være en del av en gruppe. Andre godtar andres meninger fordi de ikke orker å ha egne meninger selv. En del sluker alt for mange påstander uten å stille seg noen enkle spørsmål om troverdighet i det de får høre eller leser. Atter andre godtar andres meninger av prinsipp og er enig med "sistemann de snakket med".
Alt dette kan skje uten at man tar hensyn til argumenter, fakta eller andre faktorer som er av betydning.

Hvilke spørsmål en bør stille seg når en møter påstander og skal vurdere de:

- Hva prøver du å oppnå gjennom å si dette? Hva er fokuset ditt i tankerekken?
- Hva slags informasjon bygger du på? Hvilken erfaring overbeviste deg om dette? Hvordan vet du at informasjonen er korrekt?
- Hvordan kom du frem til konklusjonen? Kan du forklare hvordan du tenker? Finnes det alternative konklusjoner?
- Hva (eksakt) tar du for gitt her? Hvorfor antar du at det er slik?
- Hvilket ståsted har du når du sier dette? Finnes det andre ståsteder/synspunkter som vi burde se på?
- Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig spør om – kan du utdype/forklare?

I en stadig mer kompleks verden, med stadig flere krefter som ønsker å tjene penger nettopp på å utnytte vår hjernes svakheter og bombe oss med informasjon om alt mulig, er det viktigere enn noensinne å være bevisst og en smule kritisk i møte med hverdagen. Husk at kritisk tenking aldri tar bort gleden ved det mystiske og uforståelige. Det å forstå, eller søke forståelse, er en belønning i seg selv.

Et lite utvalg lesetips:

Steven Barrett, William T Jarvis: The Health Robbers: A Close Look at Quackery in America
Ben Goldacre: Bad Science
Simon Singh, Edzard Ernst: Trick of Treatment. The Undeniable Facts about Alternative Medicine
Barbara Ehrenreich: Livets lyse sider. Hvordan den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning har underminert Amerika
Morten Fastvold: Kritisk tenkning – sokratisk samtaleledelse i skolen

Noen kritiske blogger:

Bad Science
  (Lege og skribent Ben Goldacres blogg, som også publiserer sine Bad Sciencespalter fra avisen the Guardian, der han avslører dårlig vitenskap, særlig innen medisin, både konvensjonell og alternativ.)
Science Based Medisine (Her blogger medisinere som er bekymret for den måten uvitenskapelig og pseudovitenskapelig helseideer i økende grad har infiltrert medisin, og som i lys av vitenskap og skeptisisme undersøker fantastiske helsepåstander.
Respectful Insolence (Kirurgen/vitenskapsmannen "Orac" blogger respektfullt uforskammet om vitenskap, pseudovitenskap, medisin, kvakksalveri m.m.) 
Den norske skepsis-bloggen (bloggen hvor medlemmer av Foreningen Skepsis blogger om vitenskap, pseudovitenskap) Kilde: Fritanke.no

Et viktig godt tips til slutt kan vel være:

“The problem with having an open mind is that people come and insist upon putting things in it..”
“The point here is, you want to have a mind open enough to accept radical new ideas
but not so open that your brains fall out!”

Kilder:

Eva 2.0
University of Texas
Magasinet Skeptic.com
Fritanke.no
Wikipedia.org
Boken: Filosofi tenkningens historie gjennom 2500 år

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar