Det gåtefulle universet - Er det noen der ute?

Ved hjelp av romteleskopet Kepler har forskere funnet fram til flere nye planeter utenfor vårt solsystem. To forskjellige forskergrupper melder at de sannsynligvis har funnet hver sin planet som er den minste utenfor vårt eget solsystem til nå.

De to planetene er bare litt større enn vår egen planet, men er så varme at de ikke kan være hjem for liv vi vil kjenne igjen.
Begge to roterer rundt sine moderstjerner i veldig nære baner; det er grunnen til at forskerne her på jorden kan finne dem. Forskerne mener at instrumentene deres er gode nok til å se det de mener de har sett. Les resten av artikkel her

Det er noe som ikke slutter å fascinere oss dette. Det ville være fullstendig meningsløst å tro at det ikke finnes annet liv der ute. Vi befinner oss i en av 100 – milliarder galakser. Melkeveien er en av en hop av galakser på ca 30 som ikke er dverggalakser, som det finnes desidert flest av så langt vi vet. De mest lovende og utforske er vår egen, - Andromedagalaksen og galaksen M33 som er nærmest. På Astroweb ligger det mange flotte bilder.

Det som er det mange lurer på er hvor mange stjernereisende sivilisasjoner som finnes der ute. Jeg er sikker på at de første store oppdagelsene vi kommer til å gjøre kommer til å skje med droner og stadig bedre og mer avanserte teleskoper.

Hva slags planeter kan vi forvente å finne der ute? Bildet under gir en viss oversikt over hva vi kan forvente oss.

habitable-worlds-ser-abel-mandez
Kilde: Wired.com

Kilde: http://visual.ly/are-we-alone-universe

Den første planeten med levelige temperaturer er funnet, den heter Gliese 581g og går i bane rundt stjerna Gliese 581. Planeten ligger litt over 20 lysår unna oss. Et lysår er så langt lyset går på ett år. Det vil altså være en relativt langtekkelig affære å reise på besøk til den nyoppdagede planeten.


Fra eksterne kilder:

Enrico Fermi 
Et berømt eksempel på dette kalles Fermi-paradokset. Fermi-paradokset kan være et nyttig verktøy å ha med seg når en tenker på intelligent, utenomjordisk liv. Historien sies å gå tilbake til en dag i 1950. Vitenskapsmann, fysiker og nobelprisvinner Enrico Fermi hadde lunsj sammen med sine kollegaer ved atomlaboratoriet i Los Alamos. Etter en stund begynte de å diskutere utenomjordiske sivilisasjoner. Nøyaktig hva som ble sagt er ikke kjent, men kjernen i historien er denne: Enrico Fermi mente at mennesker innen en million år antagelig ville bli i stand til å kolonisere galaksen og bosette seg på andre planeter.

Men hvis vi klarer det, da burde jo andre sivilisasjoner, forutsatt at de finnes, også være i stand til å gjøre det. Hvis galaksen vrimler av liv, hvorfor ser vi da ikke romvesener? Solen vår er bare middels gammel. Andre steder i universet finnes stjerner som er mye eldre enn vår. Melkeveien har eksistert i omtrent 10 milliarder år, og de gamle sivilisasjonene burde ha fullført jobben nå.
Fermi stilte derfor spørsmålet til kollegaene sine: «Hvor er de?»
Fermi gikk antagelig fram på samme måte med de flygende tallerkenene:
• Hvor mange stjerner finnes det i universet?
• Hvor mange av disse har planeter?
• Hvor mange av planetene vil utvikle liv?
• Hvor mange av planetene med liv vil utvikle intelligent liv?
• Hvor mange av forekomstene av intelligent liv, vil utvikle en teknologisk kultur?
• Hvor mange av de teknologiske kulturene vil finne på å ekspandere utover i universet?
• Hvor stort er universet?
• Hvor gammelt er det?
På disse spørsmålene kan man komme opp med alt fra nokså eksakte svar, - som universets alder og antallet stjerner - til svar av typen "hvordan i huleste skulle jeg kunne vite det?" - for eksempel når man skal beregne antall teknologiske kulturer som vil drive med romfart.
Antagelig benyttet Fermi middelmådighetsprinsippet - antagelsen av at verken vi eller jorda er særlig spesielle. Dermed fant han, etter noen sekunders stillhet, ut at det måtte være bortimot en million høyteknologiske kulturer der ute et sted.

Det finnes to astronomer som i særlig grad har vært opptatt av spørsmålet om utenomjordisk liv, nemlig
Carl Sagan og Frank Drake. Begge har gitt uttrykk for at de tror det finnes liv andre steder i universet. Begge har forsøkt å anvende vitenskapen for å oppdage slikt liv.
I løpet av sitt liv rakk Sagan å bli verdens kanskje mest kjente astronom. Som programleder for den populære TV-serien Cosmos, som også gikk på norske TV-skjermer tidlig på 1980-tallet, nådde han ut til over 500 millioner seere i 60 land. Han gjorde universet tilgjengelig for folk. Carl Sagan fikk mennesker til å undre seg over universets mysterium og uendelige skjønnhet. Han vant Pulitzer-prisen for bestselgeren The Dragons of Eden fra 1977 og publiserte en rekke bøker og artikler om universet, evolusjon og muligheten for utenomjordisk liv.

Sagan spilte en nøkkelrolle i frembringelsen av de første nærbildene av månene som sirkler rundt planeten Mars. Han var kjent som konsulent for NASA og hadde en ledende rolle i arbeidet med å sende ut romsondene Mariner, Viking, Voyager og Galileo.
Sagan ga aldri opp håpet om å finne tegn på utenomjordisk liv. Av denne grunn ble han svært populær. Han blir fortsatt bejublet av personer som mener at det må finnes liv andre steder i universet.

Det finnes tre mulige senarioer:

  • At det ikke finnes liv andre steder enn her på jorda.
  • At det finnes liv, men at vi av en eller annen grunn ikke har fått kontakt.
  • At det finnes liv - og at vi har fått kontakt.

I det siste alternativet finnes det jo ikke noe paradoks?

Mange har vridd sine hoder med Fermiparadokset både før og etter at Enrico Fermi formulerte det på 1950-tallet. 50 av de best formulerte løsningene dukker opp i boka "(If the universe is teeming with aliens) Where IS everybody? - av fysikeren Stephen Webb.

Frank Donald Drake
Frank Drakes romvesenligning skal gi et bilde av hvor mange sivilisasjoner i Melkeveien vi i teorien kan kommunisere med. Ligningen er derfor satt på kartet når NASA stadig finner nye planeter der ute.

Hva om vi finner sivilisasjoner der ute. Frank Drakes romvesenligning skal gi et bilde av hvor mange sivilisasjoner i Melkeveien vi i teorien kan kommunisere med. Ligningen er derfor satt på kartet når NASA stadig finner nye planeter der ute

Frank Donald Drake (født 28. mai 1930 i Chicago) er en amerikansk astronom. Han er mest kjent for utarbeidelsen av Drakes ligning, Arecibomeldingen og SETI.

SETI (Search for extraterrestrial intelligence), er et vitenskapelig program for leting etter utenomjordisk intelligent liv. Det finnes flere pågående prosjekter, blant annet Project Phoenix og SETI@home som privatpersoner kan hjelpe til med gjennom å bruke sine skjermsparere til å analysere data fra radioteleskopet Arecibo. SETI ble grunnlagt i 1980 av blant annet Frank Drake og Bruce Murray Kilde: Wikipedia.no


Kilde: Wikipedia.no

Are We Alone?
Browse more infographics.

Vi finner stadig nye, galakser, solsystemer, planeter når vi titter utover. En ting er sikkert. Vi er kun begynt å skrape i universets mange hemmeligheter. Etter hvert som vårt teknologiske nivå øker vil forståelse og oppdagelser åpenbare seg. En dag om ikke alt for lenge kan vi begynne å orientere oss utover.

Bemerkelsesverdig er det anti-materie, science fiction drivstoff omtalt i en del bøker som kunne ta oss ut i universet. Vi kan nå produsere små mengder i partikkelakseleratorer. Det ligger noen år frem, men om 50 år. Kanskje? Som filmen under viser så er det kanskje ikke lenge før vi er på vei til andre planeter?

 

Kilder:
Skepsis.no
Wikipedia - Enrico Fermi
Forskning.no
Cosmic Journeys
Forskning.no
 

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar