Datalagringsdirektivet - Det nye Precrime versjon 1.0

Noen prinsipper er helt avgjørende og viktige i et demokrati når det gjelder personvernlovgivningen. Prinsippene bygger på et grunnleggende ideal om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv. Her hjemme var faktisk Datatilsynet en av de første som uttalte seg kritisk om datalagringsdirektivet (DLD) og du kan også laste ned Personvernrapporten fra sidene til Datatilsynet. Her er en oversikt over flere artikler om DLD fra Datatilsynet. La oss ta en rask oversikt over hva dette kan medføre ved en eventuell innføring. Kan vi beskytte oss mot dette?

Er det i det hele tatt noen gode argumenter for å innføre datalagringsdirektivet? Ja, hvis du planlegger å innføre et angiver samfunn og krenke personvernet i den grad det passer våre ”nervøse” politikere smittet av paranoia viruset ”jeg ser fanden på veggen over alt”. Samt at jeg tror politikerne har sett på filmen Minority Report for å hente inspirasjon  til hvordan kan vi overvåke en befolkning som kan komme til å begå noe kriminet i fremtiden. Satt på spissen, kanskje, men la oss se kort hva vi snakker om og hvilke utfordringer dette gir oss. Datalagringsdirektivet (DLD) inneholder fem helt sentrale punkter.

- Hva skal lagres

- Lagringstid

- Regler for tilsyn

- Regler for tilgang

Dette er datalagringsdirektivet.
Datalagringsdirektivet er et direktiv vedtatt av EU i 2006
2006/24/EF og skal implementeres i alle EU/EØS medlemsland. Direktivet er ment å ramme alvorlig kriminalitet og terrorisme ved at personopplysninger om nasjonal tele - og nettrafikk skal lagres. Her ligger Arbeiderpartiets Proposisjon til Stortinget 2010 – 2011.

Formålet med datalagringsdirektivet er å harmonisere lovgivningen om lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon genereres ulike typer data. Bruker- og abonnementsdata er de mest opplagte, men også lokasjonsdata og trafikkdata produseres. Disse dataene kan si noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan. I etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av kriminalitet er denne type data nyttige og viktige. Departementets mål med lovforslagene er å legge til rette for at politi og påtalemyndighet skal kunne få utnytte det virkemidlet som data representerer. I dag lagrer tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett i Norge data for egne kommunikasjons- og faktureringsformål. Trafikkdata er nødvendige for overføring av kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett eller for fakturering av slik overføring. Politiet har i dag mulighet til å få tilgang til disse dataene for å etterforske eller forebygge straffbare handlinger. Dette i følge Justis- og politidepartementets sider.

Overvaak

Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres:
- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP -telefoni
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og
bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.
Justisminister Knut Storberget (Ap) har i en hver anledning han kan, spesielt etter at denne selvmordsbomberen i Stockholm ivret for og på innpust og utpust ivret for at; hadde ”vi hatt DLD her så hadde vi dratt opp” rota. Han bruker en hver mulighet, liten eller stor til å fortelle hvor fortreffelig dette datalagringsdirektivet er, Ikke mist hvor utrolig trygge vi kommer til å bli. Det er ikke måte på så trygge vi nå kommer til å bli bli… I juni 2010 var han da helt i mot etter det jeg husker.

VG hadde den 11.12 en fyldig artikkel om APs forslag om å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Dette skal lagres (fra VG-artikkelen):

Telefoni:
- Hvem som ringer
- Hvem som blir ringt opp
- Når samtalen finner sted
- Hvor samtalen skjer
- Når og hvor du er når mobilen din kobler seg til internett
- De samme dataene lagres også for SMS og bredbåndstelefoni
- Tapte anrop er det usikkert om vil lagres

Internett:
- IP-adressen og navn og adresse til brukeren av IP-adressen
- Når du logger deg på og av internett
- Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker
- Avsender og mottakers e-post-adresse (ikke web-basert e-post som gmail)
- Når du bruker e-posten

Hva datalagringsdirektivet ikke lagrer
Bare for å oppklare et par ting eller misforståelser over hva Datalagringsdirektivet (DLD) ikke er: Datalagringsdirektivet innebærer ikke, slik enkelte hevder (uvisst av hvilken grunn) at innholdet i dine telefonsamtaler eller epost skal lagres. Det lagres heller ikke informasjon om hvilke nettsider du besøker, eller hva du publiserer eller laster ned fra nettet. (Det siste her er en floskel, for ip-adresse kan jo logges…så…)

Argumenter som bruks for å legitimere en innføring
Justisminister Knut Storberget har til og med publisert et innlegg i Aftenposten med tittel;
Myter om direktivet. Dette er tydelig en kampsak for Arbeiderpartiet og hvis det blir innført med stor sikkerhet fører til at de definitivt kommer til å tape neste stortingsvalg! Det er en rekke aktører i vårt samfunn som er sterkt kritisk til datalagringsdirektivet og oversikten kan du finne her: hørings­ut­ta­lel­sene – oversikt. Svært mange av høringsuttalelsene fra blant annet For­bru­ker­rå­det, IKT-Norge, NRK, NAV, LO, EFN, Nei til EU, Barne­om­bu­det anbe­fa­ler ikke å inn­føre direk­ti­vet. Det er stilt store spørsmål om effekt og praktisk nytteverdi. Det er vel nettopp det som er poenget her, ikke sant? Senest i sommer var justisminister Storberge svært kritisk til hele DLD, men noe har knadd og eltet argumentene trill rundt og synspunkt er endret. Forøvrig kan du nå laste ned hele Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) som omfatter forslag til ekomloven og straffeprosessloven. Her er behovet for data i kriminalitetsbekjempelsen et viktig element blant annet.

For meg virker det som dette er noe en ønsker å kjøre igjennom denne saken i full fart uten å fortelle alle detaljer, noe denne bloggen setter fokus på ved at PST vil kunne få tilgang til trafikkdata i rent forebyggende øyemed, etter politiloven § 17d , jf straffeprosessloven § 216b – uten noe krav til mistanke overhodet, og, hvis PST mener at det haster, uten forutgående kjennelse fra retten.Dette nærmer seg en grøsser hvis vi ikke følger med her!

Nå skal vi ta et ganske enkelt og muligens et noe banalt eksempel.  - Jeg sitter hjemme en dag, jeg ringer en en jeg kjenner som noen måneder senere blir tauet inn for et eller annet mer eller mindre alvorlig lovbrudd som kan gi mer en 6 mnd fengsel. De kartlegger denne personens telefon og internettlogg og finner ut at denne karen har hatt kontakt med meg. Jeg var i kontakt med vedkommende fordi jeg ønsket å invitere vedkommende i min 48 års dag, samt at vi snakket sammen i ny og ne på telefon, samt mail, kanskje en 5 - 6 ganger i året. Plutselig har jeg politiet på døren som spør om jeg kjenner denne personen. De spør meg om hva jeg snakket med vedkommende om, og her kan en få store problemer. Jeg kan be politimannen drite og dra, noe som ville ha gjort meg til en absolutt mistenkelig person. Eller jeg kan si det som det er at jeg ønsket å be vedkommende i min 48-års dag, samt at vi snakket samen i ny og ne om løst og fast. La oss si at sjonkel politi allikevel ikke ville tro på dette fordi de har jo ikke oversikt over hva jeg snakket med vedkommende om og vips, så kan jeg risikere å sitte i rettssalen som medtiltalt i en sak jeg ikke har en tøddel med å gjøre eller kjenner, men som Politiet mener jeg må ha noe med å gjøre siden jeg har hatt kontakt med vedkommende for ikke ”veldig lenge siden og flere ganger i løpet av et år”.  Jeg nekter å ha noe med vedkommendes kriminelle sak å gjøre, men politiet tenker som så at siden du ikke vil tilstå så kan du allikevel ha noe med saken å gjøre. Jeg kan faktisk risikere å bli dømt for noe jeg ikke har snøring på fordi jeg har hatt kontakt med en som da begikk en straffbar handling.

Merk deg mine ord. Flere og flere dommer i rettsvesenet i dag avsies basert på indisier, og hvis aktor fikk laud på juristeksamen og kan knyte sammen ”løse tråder” og er flink til å påvise at “løse tråder “ikke er så løse, altså er han kapabel til å være bitte litt over middels flink til å fortelle historier så kan jeg være ute å kjøre her. I litteraturen kalles disse tingene for karakterskildringer, miljøskildringer. En del aktorer og advokater er gode på det. Hvis det finnes beviser/indisier nok, vipper vekten til fru Justitia over på hennes side, og retten hevder dette og hint er sant, og at siktede er skyldig og at siden jeg har hatt kontakt med vedkommende for en tid tilbake (kanskje flere ganger til og med) kan indisier faktisk få meg dømt også. Vi vet alle at indiser dømmer folk,  og noen ganger så havner folk i fengsel som ikke skulle vært der. Kanskje mitt eksempel er å sette det på spissen, men er det egenlig det? Tja….

Å innføre datalagringsdirektivet er å flytte grenser som gjør at min og din kommunikasjon kan kartlegges mer detaljert en noen gang tidligere. Tror du det stopper der? Et poeng er at i dag vil ikke datalagringsdirektivet ikke vil gi politiet innsyn i alle former for trafikkdata (innhold). Det vil ganske så sikkert komme saker i fremtiden hvor det vil påstås at saker ville, og kunne ha blitt oppklart dersom dataene hadde blitt lagret bare litt lenger og/eller med flere detaljer, og vi vil ganske sikkert se forslag på at en ønsker stadig lengre pålagt lagringstid, lagring av flere detaljer som f.eks innhold osv... Jeg er drit lei av å høre at «de eneste som har noe å frykte er de som har noe å skjule.»  Akkurat, det gjelder vel de fleste av oss vil jeg mene. Vi har alle ting vi vil skjule, alt fra hva vi gjør på soverommet (eget soverom eller andres) til hvor ofte vi besøker utesteder, vinmonopolet, utesteder, eller hvilke pseudonymer en velger å bruke på diskusjonsforum osv. I sum ikke så farlig kanskje, men like fullt er det pinadø min rett til å kunne ha en noenlunde sikkerhet for at det jeg driver med er omfattet av personvernet.

Faren for misbruk er alltid til stede og overtramp kan en nesten være sikker på vil skje i ly av den beste preventive vilje og hensikt. Det er et ordtak som sier; Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner...

illenille_05

Kan en omgå datalagringsdirektivet?
Å jada. Det er ikke alt for vanskelig faktisk. Elektronisk Forpost Norge har en rekke greie tips som selv de som ikke er datakyndige kan fikse. Om du benytter deg av norske nettleverandørers mailservere vil garantert persondata i kommunikasjonen lagres. Webmail-tjenester som Gmail, Yahoo, .mac, Aimmail, GMXmail, Inbox.com og Hotmail opererer utenfor EØS og direktivets område. Om du benytter deg av disse for å sende mail så vil ikke persondataene om deg eller din kommunikasjonspartner lagres. En så lenge…

For brukere av Firefox kan det være enklere å legge inn denne applikasjonen rett i nettleseren. Via programmet Tor anonymiseres nemlig dine nettbesøk. Om du benytter deg av tredjeparts IP-telefontjenester som for eksempel Skype, så vil heller ikke direktivet lagre dine opplysninger. Her kan du altså ringe fritt uten at noen lagrer opplysninger verken om deg eller de du ringer til. Men, en liten hake er det. Ringer du en mobiltelefon med skype så kan dette avsløres. Men, fra skype id til skype id så er dette gode nyheter. Du kan også laste ned og brenne ut en CD av Polippix som sier følgende; Polippix is political statement in a bootable CD. It presents several IT-political problematics like how to stay anonymous and avoid censorship on the internet. Bruk av lukkede nettforum og nettverk vil dere være noe bedre sikret mot andres innsyn, bare husk å slette surfespor etterpå. 

Jeg er stygt redd for at Datalagringsdirektivet som er versjon 1.0 av politikerens fantasi om en verden hvor kriminalitet kan viskes ut ved å bruke en stadig oppdatert versjon av “Precrime metodikk og modeller”. Dette kan sørge for at personvernet blir en illusjon vi kan fortelle barnebarna våre hvis vi ikke følger med her. I dag vil de lagre hvor vi ringer, hvor vi var da vi ringte og hvor vi surfer for en lengre tid. Hvor lang tid tror du det går før de beklager seg over at hadde vi kunne lagre dine data litt lenger og i tillegg samt at vi kunne ha fått lagret litt flere detaljer (innhold) hadde kunne vært med på oppklaring av enda flere saker. Det vil sannsynligvis være en våt drøm for våre politikere å vite eksakt hva du snakker i telefon og på nett og i e-poster. Precrime versjon 2.0 kan bli en realitet, spørsmålet er når. Derfor er det viktig å engasjere seg mot et hvert forsøk på å uthule hva ”noen” ønsker å bruke dine personopplysninger til. Det er ikke over enda. Min oppfordring er at vi må si nei. Signer oppropet mot datalagringsdirektivet her. Besøk gjerne sidene til STOPP DATALAGRINGSDIEKTIVET som har god informasjon liggende.

stoppdld_024-fiks-lang


Kilder for dette blogginnlegget:

Cevita.no

Dagbladet.no

VG.no

Regjeringen,no

Samferdselsdepartementet – Høringsuttaleleser

Digi.no

Elektronisk Forpost Norge

Teknofil.no

Dagsavisen.no

Stopp Datalagringsdirektivet

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar