Fenomenet Wikileaks

De senere år, ja egentlig de siste 10 årene så har vår mediehverdag endret seg radikalt etter mitt syn. Vi leser ikke papiraviser i den grad vi gjorde før, opplag går ned. Naturlig nok siden internett har blitt allemannseie i den vestlige verden. De store media og avishusene rundt hele verden har ikke klart overgangen til å skape seg inntektsgrunnlag på nettet. Det er et problem og den gravende undersøkende journalistikken blir kraftig skadelidende. Når fokuset blir salg og opplag og ren økonomi så taper journalistikken. Vi dynges ned med intetsigende vås og hvor våre makthavere kan puste ut og slippe å bli tittet i kortene og ansvarliggjort i den grad de kanskje burde, frem til nå kanskje. En rekke aviser og journalister klager over at de får stadig mindre tid til hver sak. Annonseinntekter svikter, opplagene raser, lesertallene synker og medielandskapet endrer seg raskere enn avisene får etablert nye forretningsmodeller. Det er en tankevekker det vi nå opplever. Et annet fenomen er at redaktørrollen flyttes i større grad ut til hver enkelt av oss siden mange har tilgang til verktøy hvor en enkelt kan legge ut noe en selv brenner for, alternative nyheter, verdisyn, ja faktisk sine egne vrangforestillinger og mer til.

Det har stort sett aldri vært bedre kår for å få frem informasjon for den som vil. Kan sannheten egentlig skjules når en med et tasetrykk kan nå hele verden?  Ikke da sagt en alt skal tas for god fisk. De journalistiske prinsippene må være bærende elementer for å bringe frem noe som er faktisk er mulig å kontrollere ektheten av.  Det er tross alt mer en nok vås fra mange såkalte nyhetsnettsteder som ikke henger helt på greip.

Jeg liker mye ved det amerikanske samfunnet. Ingen tvil at de har påvirket verden vi bor i på mange gode måter, men etter 11-sept 2001 har USA hatt en nasjonal paranoia og et sterkt forfølgeles vanvidd. Etter at de gikk inn i Afghanistan og deretter Irak så er nok noe berettiget i den grad at amerikanske mål er legitime mål for terrorister og jeg forstår behovet for å beskytte seg, men sannheten er vel nå at de er i en hengemyr i Afghanistan og hvor de tror at militærmakt skal endre maktforholdene uten å drive omfattende sivil oppbygging. For ikke å dra dette for lagt så har USA sett på verden som sin interessesvære i kraft av å være en supermakt. De tar seg til rette, de opererer med overvåkningsgrupper selv inne i vennligsinnede land for å kartlegge demonstranter og klassifisere de som potensielle terrorister eller i bestefall bråkmakere som vil få store problemer med å komme inn i USA. Etter mitt syn er dette gått helt av sporet og en slags paranoia gjennomsyrer det amerikanske samfunnet og en del vestlige land. Det er noen mantraer om enten er du med oss eller mot oss som tidligere president Bush kjørte hardt på som gjør at en del nyanser blir borte på veien. Derfor er det flott at Norge på selvstendig grunnlag mener og vurderer hva som er rimelige bevis for at en driver med terror og kan dømmes for det. Terskelen er nok mye mindre i USA vil jeg mene.

Vi her i vesten er flinke til å fremholde at fred, frihet, demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet er viktige prinsipper. Vi ser at disse verdiene utnyttes for hva de er verdt. Derfor er det trist å være vitne til at enkelte myndigheter nå tyr til sensur og personforfølgelse. Ytringsfrihet er flotte greier, men ikke når diplomatiske korrespondanser brettes ut i full offentlighet ser det ut som mottoet nå er.

Wikileaks som mediefenomen
Wikileaks kom først i søkelyset for alvor da de i våres i en video viste USAs styrker i Irak tok livet av sivile, derav to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. I juli publiserte Wikileaks noe rundt 77 000 dokumenter om USAs krigføring i Afghanistan, med tittelen Afghan War Diary. I oktober ble 400 000 dokumenter om krigføringen i Irak publisert under tittelen Iraq War Logs. Det som er kontroversielt med det Wikileaks gjør er om det publiserer dokumenter som er sikkerhetsklarert eller som er ugraderte. Å publisere ugraderte dokumenter som er det Wikileaks gjør er pinlig for USA selvfølgelig. Det som virkelig fikk amerikanerne til å sette ”hamburgerne” i halsen kom den 29.11.10, da Wikileaks publiserte det som nå kalles Cablegate. En pen haug med korrespondanse fra det amerikanske diplomatiet. Hvem sier hva om hvem og med en del karakteristikker osv. Av det som er kommet frem de siste dager så er det helt ærlig en del som er lagt ut det reneste skvalder og sladder som i sum er skadelig for USA`s forhold til en del land da de omtaler en del personer og prosesser. Klart USA syns det er pinlig, men det er ikke noe som hemmelig eller som vi vet uansett. Når det gjelder publiseringen av videoen fra Irak og senere Afghan War Diary er dette helt riktige i den grad en setter fokus på brudd på folkeretten.

WikiLeaks2

Vi snakker ikke om en gjeng uskolerte skoletapere som uansett ikke ville ha skjønt bæret av hva de har mellom hendene. Faktisk er mesteparten av det som er lagt ut evaluert av eksterne redaksjoner og av Wikileaks etter hvert kompetente mennesker men de har knyttet til seg kompetanse innenfor media. En rekke redaksjonelle miljøer som blant annet The New York Times og The Guardian, samt en rekke andre brukes for å vekte om ikke nyhetsverdien er større enn den potensielle skaden dokumentene kan forårsake og en bruker mye tid på å gå igjennom dokumenter. Viktig å ha med seg her at en rekke navn er sensurert, og en rekke dokumenter er holdt tilbake. Det vil alltid være en diskusjon om enkelte dokumenter som USA mener er hemmelige, men som reelt sett ikke blamerer noen andre en amerikanerne. Det styrker demokratiet etter mitt syn det Wikileaks gjør. For øvrig så sier Wikileaks at de sitter på info om en svært stor bank som de vil legge ut interne dokumenter fra på nyåret. WikiLeaks gjør det mer risikabelt å drive snusk  og tull på høyt hold fremover.

USA oppfører seg som et rampete barn som er tatt med begge hendene i kakeboksen og er naturlig nok sure for de har fått avslørt en del hendelser som etter mitt syn jeg ikke kan skjønne de i det hele tatt gidder å holde hemmelig. Noe er selvfølgelig av en slik karakter at det er ment for internt bruk, men reaksjonene er ut av alle proposisjoner etter mitt syn. Men, er du supermakt og ser på verden som en sjakkbrett hvor en selv mener at en definerer ”alle spilleregler” så reagerer man trassig. Det er all mulig grunn til å følge med fremover og jeg er nok ikke synsk når jeg påstår at USA nå driver omfattende press for å lage store problemer for Wikileaks. Jeg er stygt redd for at det å være journalist fremover kan bli vesenlig tøffere. Jeg tror ikke vi trenger å bruke ”synske” for å anta at myndigheter vil gå lenger en langt for å beskytte sine interne affærer. Desto viktigere blir jobben media gjør og ikke mist journalistiske gravebyråer og varslernettsteder som er fundet av mennesker som ønsker et åpent samfunn tror jeg vi vil se mere av i årene som kommer. Jeg har sansen for Wikileaks og det de står for. At regjeringer begynner å rasle med sablene mener jeg er et brudd på etikette hvor en i størst mulig grad skal la journalister få gjøre sin jobb. Det er litt trist å være vitne til. Virkeligheten viser vel at journalister drepes og ryddes av veien hvis de graver for mye i saker som ikke akkurat tåler dagens lys. I Russland er en rekke journalister drept de siste årene. Bare i fjor (2009) ble 70 Journalister drept rundt om kring i verden. En kan jo nå se konturer av regelrett forfølgelse av Julian Assange.  Amerikanerne er vel de som går langt utenfor sunn fornuft i sine angrep.

Nå tror jeg denne sabelraslingen fra en del politikere om straffeforfølgelse av Wikileaks og Julian Assange kan bli en risikabel sport. Rettsvesenet i blant annet USA har flere ganger vist at de setter retten til ytringsfrihet svært så høyt, så jeg er mindre bekymret for det, hvis ikke det da kommer lovforslag om innstramminger i lovverket. Det betyr i så fall at hvis en eller annen politiker kommer med det forslaget så er det en god søknad for IKKE å bli gjenvalgt i USA, eller valgt over hode. Legg merke til at det er stort sett opposisjons politikere ganske langt til høyre i amerikansk politikk som kommer med sine mildt sagt snodige og voldsomme utfall mot Wikileaks og Assange. En rettsforfølgelse tror jeg kan bli en pinlig affære i den grad lekkasjer kommer fra et nettverk med over 3 millioner brukere i Amerikansk UD, forsvaret og med brukere fra en del andre departementer og regjeringen. Det ville være rart om det ikke fantes whistleblowers som ser det som sin oppgave å bringe sannheten om blant annet graverende forhold frem i dagen. Så støyen er høy og det er en del press på en del aktører, men dette burde være en klar advarsel til en hver myndighet, at i dag er informasjon særdeles vanskelig å holde skjult lenge av gangen. For øvrig er medielekkasjer i USA svært vanlig og onde tunger vil ha det til at grunnen til at de nå er så sure er at andre styrer lekkasjer som kommer. Skal det være slik at å publisere ugraderte dokumenter/materiale som en har fått anonymt, av eksterne kilder, skjulte kilder skal straffes? I så fall i følge hvilen lov, eller hvilket lands lov skal da gjelde?

Jeg tror uansett at Julian Assange bør holde en lav profil fremover. Ikke at jeg tror direkte at noen regjering setter i gang noe vendetta i offentlighetens navn, men det finnes nok av nutcase der ute som kan finne på å handle irrasjonelt. Noe denne artikkelen nevner. Nye avsløringer kommer helt sikkert. Nå handler ikke dette bare om Julian Assange lenger, men om et fenomen som Wikileaks tross alt er.  Myndighetene i USA gjør hva de kan for å lage problemer for alle som støtter Wikileaks. De legger stort press på en hver aktør som samarbeider med de. De fleste kjenner sikkert til George Orwell. I 1945 publiserte han en novelle kalt Animal Farm. Novellen beskriver hvordan dyrene på gården undertrykkes av bonden. I novellen gjør grisene opprør og kjeppjager bonden over alle hauger. Når en så ser videre på hvordan styresett utvikler seg på farmen ser man tydelig at de undertrykte opprørerne selv ender opp med å bli undertrykkere. Grisene utvikler diktatur ikke ulikt tidligere kommunistregimer blant annet. Det er en slående likhet mellom de som proklamerer frihet nå ser ut til å ty til de samme metoder som undertrykkende regimer er kjent for å bruke.  Jeg mener det er viktig å si i fra om det, ta noen klare standpunkt.

En kan mene mye om Wikileaks, men det er viktig at kritikk skjer der hvor kritikk er berettiget. Joda mange av dokumentene som ligger på Wikileaks er pinlige, spesielt for USAs myndigheter. Derfor er det ikke så rent lite pinlig å se alle utfallene fra USA hvor de faktisk gjør det enda pinligere ved å forsøke seg på sensurering av egne pinligheter. Hvor pinlig er ikke nettopp det?

 

Kilder: Wikileaks.org, Wikipedia.org, Telegraph.co.uk, NYtimes.com, Guardian.co.uk Dagbladet,no, VG.no

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar