Alternativbevegelsens problembarn – Del 1

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på bloggen PruRel, som merkelig nok ikke debatteres i alternative kretser etter det jeg kan se. I den grad den også inneholder kritikk mot alternativbevegelsen, så er den i de kretser kanskje ikke egnet for debatt? Alternativbevegelsen er ikke akkurat kjent for sin evne til selvrefleksjon.

I Bloggen PruRel har I Notto Thelle, som er seniorprofessor ved Det teologiske fakultet skrevet hovedinnlegget med utgangspunkt i kampanjen fra Human Etisk Forbunds kampanje Ingen Liker Å Bli Lurt. Audhild Skoglund og tidligere leder i Alternativt nettverk Øyvind Solum responderer fra hvert sitt ståsted. En blogg jeg anbefaler alle å lese. Den bringer ikke så mye nytt til torgs, men den tar opp noen poenger jeg kan være enig i, men den har en del momenter som jeg mener ikke blir berørt, og som jeg mener er viktig å få frem.

clip_image002[6]

Ingen liker å bli lurt - åpenhet og kritikk
av Notto R. Thelle

«Alternativmiljøene er på sin side så preget av en postmoderne åpenhet for nesten hva som helst at det er vanskelig å stille kritiske spørsmål.»

Det har han rett i. Derfor må en være villig til å snu «alternativboksen» opp ned for å se hva som ramler ut. Man blir på en måte tvunget til å ta for seg del for del for del av alt som ramler ut av boksen slik at en kan plassere ting der det hører hjemme. Igjen, alternativbevegelsen gjemmer svært mye av sin «postmoderne åpenhet» bak en vegg av religion/livssynsfrihet. De messer sine mantra om at: «alle må få tro det de vil». Det betyr definitivt ikke at en er fritatt for kritikk.

«Hva med litt undrende – og gjerne kritisk – åpenhet?»

Thelle har et poeng i at en undrende og gjerne kritisk åpenhet er noe en bør etterstrebe, men det er en del poenger jeg mener han ikke sier så mye om. Alternativbevegelsen er svært flinke til å skjule mye av sin kommersielle retorikk bak argumenter om tro og livssynsfrihet, uansett hva som ramler ut av «alternativboksen». I tillegg syns jeg heller ikke Thelle får med seg den sterke og unyanserte kritikken mot legemiddelindustrien alternativbevegelsen står for, nettopp for å promotere egne udokumenterte, og dessverre faktisk en del ganger livsfarlige behandlinger og produkter.

Det er en økende motstand mot vaksinering, bygd opp rundt tvilsomme argumenter og retorikk som er noe en skal være litt obs på. Det er også en del farlige holdninger i bevegelsen, som faktisk argumenterer for at livstruende sykdommer ikke finnes. Det er siste poenget jeg mener Thelle ikke berører, er det sterke samrøret alternativbevegelsen har med konspirasjonsmiljøene.

Dessverre har alternativbevegelsen fått god hjelp ved at media i stor grad har vært en bidragsyter i å kommersialisere bevegelsen de senere år. Det florer med mennesker som med den ene hånden hevder de kan spå, snakke med katten din, snakke med dine døde slektninger, drive ut ånder fra kjeller og loft, og i tillegg selge deg remedier som skal heve dine vibrasjoner med universet. I tillegg selges det lurium kurer som kurrer absolutt alt. I den andre hånden holder de en faktura, i den andre hånden hevder de hardnakket at dette er deres livssyn, som definitivt ikke må kritiseres. Til den site er det det å si at - det er ikke alt vi bør ha en undrende åpenhet til, men kalle en skape den spade.

Hvem lurer hvem? Av Øyvind Solum

«Folk finner uansett på all verdens merkelige hobbyer og bruker masse penger på det, så hvorfor blir det plutselig galt hvis en gjeng sitter i en ring hjemme hos noen av dem og forsøker å sende engler til et katastrofeområde? Burde de heller råne rundt i bilene sine mens de ventet på neste fyll»?

Her syns jeg Solum karikerer vel mye. Det er absolutt ikke noen trussel eller galt at folk “sender engler” til katastrofeområder. Det er strengt tatt noe jeg ikke klarer å hisse meg opp over. Uansett er det et godt bilde på en bevegelse som mener at hvis vi sitter i lotusstilling og tenker hardt nok på «de gode ting», så forandrer verden seg - helt av seg selv. Rent praktisk tror jeg å sende penger eller på andre måter bidra, har en mye større effekt enn å sende engler til ulike katastrofeområder.

«I Holistisk Forbund ser man dermed Human-Etisk Forbunds kampanje som en moderne form for livssynskamp. Man ser det som et forsøk på ensretting».

Kampanjen handler ikke om livssyn. For øvrig var HEF tidlig ute å tydeligjorde «Hva denne aksjonen er – og ikke er». At den likevel oppfattes som en livssynskamp mener jeg alternativbevegelsen må ta på egen kappe. Igjen, alle mulige påstander og holdinger gjemmes bak et røykteppe, hvor retten til religion og livssynsfrihet brukes i en hver sammenheng i et forsøk på å avskjære kritikk. Det er alt for lett å ikle seg offerrollen når vi rister godt i «alternativboksen» og ser hva som ramler ut. Dette er noe jeg også tok opp lenger oppe når jeg kommenterte Thelle`s innlegg.

«Mens alt som kan kalles alternativt må bli statlig godkjent av offentlige komiteer, og ellers er det strengt forbudt?»

Poenget er – alternative operer i grenselandet tro/religionsfrihet og kommersialisme uansett påstand, i den tro at de kan unngå kritikk. De er i sin fulle rett til å tro hva de vil, men innen det alternative har de klart å rote det til for seg selv.
For å bruke et illustrerende eksempel: - Du kan tro på en «magisk stein», det er i utgangspunktet uproblematisk for meg og de fleste vil jeg mene, men når de «denger» steinen i hodet mitt og hevder at den «magiske steinen» helbreder en rekke sykdommer og plager, samtidig som de holder en faktura i den andre hånden, da er en ikke lenger i landskapet for tro – livssynsfrihet lenger, men langt inne i det kommersielle landskapet, et landskap med helt andre spilleregler. En av spillereglene er kravet om effekt, som faktisk betyr at en må dokumentere nettopp effekten av det en påstår.
Å gjemme seg bak religions/trosfrihetsargumenter og i samme åndedrag kreve betaling for «tjenesten, produktet» holder ikke, de må snart bestemme seg for hva som er hva. Vi har et regelverk i dag som forvaltes av mattilsynet, legemiddelverket, forbrukerrådet, støttet opp av et lovverk.  

Når det gjelder godkjenning av ulike alternative behandlinger, så register jeg at det er forsøkt satt i gang debatter både inne på alternativ nettverks forum, og på kampanjesiden til HEF og faktisk på en del andre fora i et forsøk på å trekke alternative mer inn i debatten som de alternative selv kunne etablert et eierskap til. Her må alternativbevegelsen selv mye sterkere på banen og vise at debatt rundt dette er ønskelig.

Sannheten er, enten en liker det eller ikke, at det florer med brudd på lover og regler i stort omfang. Det florerer med aktører som ikke har noen filter for å hevde de kan kurerer kreft, MS, Hiv(som en del hevder ikke eksisterer), ja faktisk de fleste typer sykdommer, helt uten dokumentasjon.

Alternativ Nettverk er en stor aktør innen kommersiell åndelighets utøvelse. Det holdes messer i de store byene som er en stor salgsbodega av alternativbevegelsens «mange åndelige retninger». Alt pakket pent inn i kommersielt innpakkingspapir. Uansett er det positivt at Alternativt Nettverk ser ut til å bake inn seminar og paneldebatter på årets messe rundt temaet: - Framtidens helsetjenester. Jeg skulle bare ønske de hadde invitert flere fra både helsevesenet, det alternative, samt politikere og sågar kritikere for å få mer trøkk rundt tema.


Skeptiker eller en som er lurt? Av Audhild Skogsholm

«Men med «Ingen liker å bli lurt»-kampanjen sa det altså stopp for meg. Ikke fordi jeg ikke mener man skal ha et kritisk blikk på alternativbransjen. Det finnes definitivt nok av kynikere som forsøker å hale penger ut av dødssyke kreftpasienter eller narre folk til å tro at de kan kurere alvorlige matallergier med litt akupunktur. Begge deler har jeg vært sint og frustrert førstehåndsvitne til. Nei, det jeg ikke fikset, var den strenge inndelingen av verden i skeptikere, «altier» eller sjarlataner. Ettersom debatten skred videre, følte jeg at jeg egentlig ikke likte noen av gruppene noe særlig, og at jeg som leser, og periodisk debattdeltaker, var vitne til en ganske stygg debatt hvor det var om å gjøre å definere seg selv inn i riktig gruppe og andre inn i feil gruppe. Jeg har tross alt ikke forlatt religionen for å bli med i et nytt trosmessig slagsmål».

Den strenge inndelingen av skeptikere, skepsisere, heffere, altier osv er jeg enig i er en uting i utgangspunktet. Det fører til at en del som faktisk ikke er medlem av hverken skepsis Norge eller Humanetisk forbund settes automatisk i en bås ved opphetede debatter. Likeså har nok inndelingen gått andre veien. Mennesker som har mellomsynspunkter blir raskt karakterisert som altier. Er det egenlig problem? Nei, jeg tror ikke det. Det har vært mange opphetede debatter, noe jeg tror er bra. Nå har kampanjesiden (på Facebook) til HEF hatt moderatorer som har luket ut det verste tullet. På den alternative siden har det vært kjørt motkampanjer som har gått regelrett i dass, fordi ingen har hatt kontroll eller moderert vekk de verste personangrepene. Det har vært mange overtramp og regelrett personsjikane fra alternative som har vært langt over grensen for hva som er normal oppførsel. 

«Vi vet at en stor del av legebesøkene i landet kan tilskrives psykosomatiske forhold. Da kan et besøk hos en alternativterapeut være minst like givende for pasienten som å bli måket ut av fastlegekontoret etter fem minutter».

Jeg tror det er mye riktig i det. Halvparten av norske pasienter opplever at legen ikke tar seg god nok tid i følge en undersøkelse om helsetjenester i 10 europeiske land.
En del fastleger har kanskje alt for mange pasienter, noe som forsterker inntrykket. Uansett tror jeg vi må se litt på egen adferd og holdning ikke bare skyve ansvaret over på fastlegene. En annen ting vi har lett for å gjøre, er å frita oss selv fra skyld. Mange mennesker løper til legen bare de «har litt vondt» et eller annet sted i kroppen, eller er litt nedfor og deppa en periode. Et annet poeng er at vi som privatpersoner ofte ser ut til å være mer opptatt av rettigheter, enn om vi reelt sett faktisk feiler noe som helst. Maktbalansen mellom pasient og lege er forskjøvet. Det setter et press på blant annet fastlegen som forplanter seg videre i helsevesenet. Noen leger er kanskje vel raske på labben med å henvise oss videre til CR, røntgen, MR og andre utredinger. Det er på mange måter naturlig, da det kan vise seg at det er snakk om alvorlig sykdom, så dette er ikke helt enkelt. Vi vet at medikalisering og disease mongering er et fenomen som mange leger er kritiske til. Alternative profiterer da vitterlig på de samme fenomener.

«Alternativmedisinen har ofte en styrke i at terapeuten tar seg god tid og faktisk viser interesse for pasientens sammensatte problemer. Mange benytter også alternativmedisin som et rent velværeprodukt.»

Det ligger nok noe i det. Tenk om media og ikke minst, helsemyndigheter og forskningsmiljøer kunne ha vridd folks fokus på det å tro på egen helse og evne til mestring. Istedenfor er det stadig fokus på alt som er potensielt farlig for oss, hvordan vi burde opptre, se ut, føle oss osv, spise, ikke spise osv.
Mantraet som alternativ behandlere hamrer inn er: «vi behandler hele deg» går rett hjem. Selvfølgelig er det betryggende å gå til noen som har tid til å lytte, snakke med deg osv. Her har helsevesenet mye å hente.

Det som ikke er så festlig, er når alvorlig syke mennesker blir rådet av personer uten helsefaglig kompetanse til å kutte ut livsnødvendige medisiner, eller får tilbud om absurde alternativkurer og/eller King Kong doser med vitaminer som kan være skadelige. I tillegg promoteres ulike alternative klinikker i utlandet som tar vannvittige priser, men som ikke kan dokumentere noe annen «helseeffekt» enn at lommeboken blir vesenlig lettere.

Ser vi på SSB undersøkelsen fra 2008: - flere velger alternativt ser vi at massasje, akupunktur og aromaterapi er de områdene folk bruker mest innen alternative behandlinger, så ja, vi snakker i stor grad om velvære. Andre typer alternative behandlinger er ikke særlig dominerende totalt sett. Kvinner i større grad enn menn ser ut til å bruke alternative behandlinger.

«Det er heller ikke automatisk rett å tilskrive alle positive opplevelser til placeboeffekten. Idet terapeuten bruker tid og gir omsorg og gjerne også berøring, får pasienten faktisk behandling.»

Det er kort og godt statistisk umulig å skille placebo fra reell effekt innen det meste av det alternativbehandling kommer opp med. Det finnes en god del forsking innen alternative behandlingsmetoder. Enkelte isolerte enkeltstudier kan vise at noe kan ha en positiv effekt, faktisk er det vanlig. Men luker man unna statistisk støy, rotete metodologi og ikke minst bias, da sitter vi igjen med null klinisk effekt.. Jo, jeg mener det er riktig å tilskrive positive opplevelser til placebo effekten. Klart det kan virke positivt å møte en person som har tid til å lytte til hva en har på hjertet og møte forståelse. Det finnes flere nivåer av placebo effekt i møte med en alternativ behandler. Det er synd alternativbevegelsen går litt i lås når det er snakk om placebo.  


Til slutt:

De alternative har under kampanjen til HEF dratt tre kort opp av sine «alternative lommer». Det ene kortet er: personifiserer debatten, demoniser motstanderne. Den som målbærer kritikken angripes. Det andre kortet som dras frem er offerollen. De elsker å fremstille eg som offer som bekjemper den «onde skeptiker - HEF mafiaen» Alternative ynder å fremstå som «forfulgte» i sin utrettelige kamp mot en «ond fiende» De ser på seg selv som rene folkeopplysere i sin misjonerende virksomhet. For å toppe det hele drar de frem ytringsfrihetskortet, de beskylder motstandere for knebling av ytringsfriheten. Disse tre virkemidlene eltes sammen til en grøt og brukes for hva de er verdt.

Ytringsfrihet er en styrke i vårt demokratiske samfunn. Tåkefyrster innen det alternative, konspirasjonsmiljøer, høyreekstreme, venstreradikale miljøer, kristenfundamentalister, osv - nyter godt av ytringsfriheten. Det å hevde at kritikere forsøker å kneble ytringsfriheten er med all respekt tull og tøys. Det blir et vikarierende argument for å skjule svakheter i egen argumentasjon, noe som er synlig i debatt etter debatt.

Er det noe kampanjen til Human Etisk Forbund har synliggjort, så er det dette røykteppe som alternativbevegelsen omgir seg med. Åndelighet i mange valører er slett ikke noen trussel, men når kommersiell fiksfakseri blir gjemt i åndelig forkledning er det på tide å ta en real titt opp i «alternativboksen». Det oppfatter jeg at kampanjen til Human Etisk Forbund gjør.

I neste bloggpost: «Alternativbevegelsens problembarn – Del 2» kommer jeg til å sette fokus på en gruppe alternative som fremstår som alternativbevegelsens «Al-Qaeda». En gruppe som har erklært «hellig krig» mot rasjonalisme og virkelighetsorientering. Bevæpnet med en elendig debattkultur, tvilsomme linker, dårlig skjulte hersketeknikker og personangrep fra flere profiler, inkludert moderatorer. Det er en gruppe som har ekstrem fokusering mot vaksinering, en klokketro på homeopati, samt en skummel fornektelse av noen alvorlige sykdommer, for å nevne noen av morsomhetene. I tillegg har den gjengen jeg snakker om, klare koblinger til det mer kulørte konspirasjonsmiljøet. De står som et levende bevis på hva på deler av alternativbevegelsen faktisk er blitt.

 


Relaterte artikler: (oppdatert 17.11.2011)
Fritanke.no  - "Ingen liker å bli lurt" er ikke et dialogprosjekt


Relaterte bloggposter:

Den multiresistente New Age bevegelsen.
Når kommersiell New Age alternativisme forveksles med livssynsfrihet
Kom skal vi leke doktor med vitaminer blåsyre og natriumkloritt
Det gikk en «synsk» på stien og følte skogens ro… kokko…

2 kommentarer:

Tonje sa...

Vel blåst!

Apropos skillet mellom livssynsdomenet og kommersiell virksomhet - man bør jo kunne kikke med kritisk blikk på ville ideer, selv om det ikke er noe økonomisk motiv involvert. Men det er vel greiest at andre enn HEF tar den jobben.

Venter i spenning på del 2 :)

Bunie sa...

Å wow, meget velskrevet og utrolig godt argumentert!! jeg gir som oftets opp, kaster hendene i været og banner mens jeg går min vei.

I tip my bonnet at thee sir, for your bright mind and golden pen !

Takk

Legg inn en kommentar