Andrew Wakefield taper nok en rettsbatalje!

Andrew Wakefield en helt blant vaksinemotstandere (heretter kalt antivaksere). Han fremstilles som et ikon, selv om han er avkledd og strippet for all ære.
Teksten under er oversatt og gjengitt etter tilatelse fra bloggeren Jennifer Raff som står bak bloggen Violent metaphors 

Du har muligens fått med deg nyhetene om at en domstol i Texas har forkastet et søksmål fra Andrew Wakefield rettet mot Brian Deer, en gravejournalist som har stått på for å avdekke svindelen bak Wakefields antivaksine-studie. Du kan gå inn og lese rettens innstilling selv, men jeg har allerede sett en del kommentarer som inneholder unøyaktighet og feil. Nedenfor følger litt bakgrunnsinfo hva gjelder sakens anliggende, og en kjapp forklaring knyttet til det som har skjedd den siste ukene.

Bakgrunnshistorien

inkludert Wakefields første søksmål om ærekrenkelse fra Brian Deer
Du husker muligens at Wakefield har publisert en rekke studier, som konkluderte med at MMR vaksinen kunne forårsake autisme. Rapportene pådro seg mengder med kritikk fra kvalifiserte forskere, som ikke kunne finne støttende bevis for de oppsiktsvekkende konklusjonene, som Wakefield ville at offentligheten skulle dele med ham. Helt til Deer, en gravende journalist i Sunday Times, begynte å undersøke i Wakfields rapporter. Han kunne meddele at Wakefield hadde unnlatt å skaffe de påkrevde etiske sertifiseringene for studiene sine, samt unnlatt å gjøre rede for helt innlysende interessekonflikter. Deriblant en patentsøknad for en vaksine som ville ha blitt konkurrerende overfor de standard vaksinene som allerede fantes på markedet. Samt godtgjørelser fra advokater som ønsket å frembringe bevis til bruk i søksmål mot vaksineprodusenter.

Wakefield benekter selvfølgelig for å ha gjort noe galt, og saksøkte Deer for ærekrenkelser i England (forøvrig et søksmål med helt andre momenter en det domstolen i Texas la til grunn når de gjorde sine sine beslutninger). Retten oppsummerte i korte trekk Wakefields klagemål slik: Det ble fremsatt påstander om at Deer hadde anklaget Wakefield for å ha "med onde hensikter" og "uærlig vis", og i vinnings hensikt bidratt til å spre frykt om MMR vaksinen, og således har "misbrukt barna som deltok i studien, samt unnlatt å gjøre rede for interessekonflikter".

Amerikanske advokater ynder å påpeke at slike saker er mye lettere å vinne i Storbritannia en i USA, ettersom det ikke finnes noe grunnlovstillegg som beskytter den innklagede der. Rettens innstilling rev imidlertid Wakefields sak i fillebiter. Retten forklarte at Wakefield tilsynelatende hadde brukt søksmålet "som et middel i å hindre diskusjon og debatt over et viktig offentlig anliggende". Etter denne ydmykelsen fortsatte rettsaken å rulle avgårde en stund. Men etterhvert fikk Deer tak i dokumentasjon som viste at Wakefield hadde fått utbetalt en halv million USD fra advokater som hadde til hensikt å bevise at vaksinene ikke var trygge. Og at denne forbindelsen fant sted lenge før de beryktede Lancet publikasjonene. Wakefield trakk søksmålet noen dager senere, til tross for at det innenfor britisk lovgivning betyr at han og hans støttespillere ville måtte betale for den innklagedes saksomkostninger (bortimot en million USD)

Omtrent seks måneder etter at saken mot Deer ble trukket tilbake, hadde Britiske helsemyndigheter grundige høringer som omhandlet anklagene mot Wakefield. Etter å ha vurdert bevisene konkluderte de med at han skal ha: "På kynisk vis skal ha ignorert den ulempe og smerte som barna i studien måtte ha blitt påført". Som et resultat av dette ble Wakefield fratatt retten til å praktisere medisin i Storbritanina.


Søksmålet i Statene

På dette tidspunktet hadde Wakefield trukket seg tilbake i Statene, hvor antivakserbebevegelsen ikke hadde det travelt med å stille vanskelige spørsmål knyttet til evt. brudd på etiske retningslinjer. Men Deer var slettes ikke ferdig med å undersøke saken. I 2010 publiserte han en serie med artikler i British Medical Journal (BMJ) med detaljerte nye beskyldninger mot Wakefield. Ifølge en Lederartikkel i BMJ fra 2011 ble det slått fast at "Deer har vist hvordan Wakefield ved en rekke anledninger skal ha manipulert en rekke fakta om pasientenes medisinske historie, med hensikt å styrke sine påstander". BMJ, som er en institusjon som har holdt på siden 1840 gikk ut og kalte Wakefields arbeid for en "forsegjort svindel". Wakefield tok publiseringen med den verdigheten og elegansen man kunne forvente fra en mann som etter sigende tok penger for å skremme foreldre ifra å vaksinere sine barn: Han gikk til sak. I 2012 gikk han til søksmål mot BMJ og Deer i en domstol i Texas, og beskyldte de for ærekrenkelser-

Det er en del problemer knyttet til Wakefields søksmål. Først og fremst konklusjonen fra den britiske domstolens kjennelse år i forveien, som slo fast at han hadde benyttet søksmålet : "som et middel i å hindre diskusjon og debatt over et viktig offentlig anliggende". Men Texas er ikke England, her har vi et grunnlovstilegg som en ekstra beskyttelse for å ivareta ytringsfriheten. I tilegg har Texas en"anti-SLAPP LOV". Forenklet kan man si at den fungerer slik: Dersom noen saksøker (Strategic lawsuit against public participation) deg på grunn av uttalelser knyttet til tema som er av "stor offentlig interesse, så kan man klages inn for et anti-SLAPP-motsøksmål.

Dersom du vinner, vil retten avvise kravet til saksøkeren og pålegge ham å betale saksomkostningene og tort og svie, tilstrekkelig nok til å avskrekke parten som brakte saken inn for domstolene, fra å begå lignende handlinger. Bare for å klargjøre: Dette pålegger den som saksøker å betale den som er saksøkt for evt. belastninger saken har påført han.

Deer og BMJ gikk selvfølgelig til anti-SLAPP søksmål, men før det skjedde noe mer her tok historien en uventet vending. Domstolene i Texas har nemlig bare rettslig myndighet overfor Texanere eller folk som bedriver ulovligheter i Texas. Deer og BMJ er ikke Texanere, og deres angivelig ærekrenkende artikler ble publisert i England, som ikke er en av de 49 statene i USA. Dermed ble rettens første jobb å finne ut av om hvorvidt den hadde jurisdiksjon. (Litt på siden måtte de også vurdere om hvorvidt saksøkte ga retten myndighet ved å legge frem motsøksmål. Det korte svaret er: Nei.) Retten kom frem til at den den ikke hadde slik myndighet, noe som førte til at søksmålet falt til jorden. Den avviste saken i sin helhet, med begrunnelsen at den ikke hadde mandat til å behandle et søksmål rettet mot utenlandske statsborgere for handlinger som er begått i at annet land. Dette var i 2012. Wakefield anket avgjørelsen, og nylig gikk ankedomstolen i Texas igang med å behandle anken. Den gjennomgikk en lengre analyse, og skulle ta stilling til om hvorvidt BMJ hadde nok abonnenter til at den inngikk under staten Texas`s myndighetsområde (det korte svaret er: Nei!). Domstolen parkerte effektivt søksmålet fra 2012 og ankedomstolen avviste anken Wakefield.

Nå kunne Wakefield tenkes å anke saken for en høyere instans, men spørsmålet er om han kommer til å gjøre det? Her skal vi huske på at han fikk smekk på labben tidligere for å ha brukt et søksmål om ærekrenkelse "som et middel i å hindre diskusjon og debatt over et viktig offentlig anliggende" (Strategic lawsuit against public participation). Det kan godt tenkes at han var ute etter søksmålets trakkaserende potensiale mer enn å faktisk vinne noe søksmål. For det første: En videre ankeprosess ville blitt svært dyrt. Nå er Wakefield sannsynligvis greit bemidlet, men det er ingen som liker å kaste penger ut av vinduet (og i dette tilfellet er det nok ikke særlig smart å forfølge en sak som omhandlet domstolens myndighetsområde). En annen ting er at dersom vi går utifra at han bruker søksmål for å stilne kritikk, så har det ihvertfall ikke vært særlig virkningsfullt til nå. Deer og BMJ ser ihvertfall ikke ut til å ha latt seg avskrekke av denne taktikken i det hele tatt. Jeg vil gjette at Wakefield vil bruke dette som en talerstol for mere klaging, men neppe noen anke.

Selv om jeg er tilfreds med resultatet skulle gjerne sett at Deer og BMJ hadde fått gjennomslag for sitt motsøksmål, om ikke annet så for å avskrekke saksøkere som Wakefield fra å prøve kvele legitim kritikk.  Slik saken står nå, kan det godt tenkes at han anser pengene han har lagt i denne saken for å være en god investering. For så lenge saken pågikk kunne han og hans støttespillere forsvare svindelvirksomheten hans med at saken pågikk fremdeles. Dette vil neppe opphøre selv om ankedomstolen har kommet med en endelig kjennelse; Wakefield og hans menighet kommer bare til si at siden denne saken ble behandlet utenfor dens myndighetsområde, og det faktum at han trakk sitt søksmål før saken kom opp i retten, så har ingen ennå klart å bestride hans påstander. Som mottiltak kan det også tenkes at han på nytt vil dra saken for retten i England hvor myndighetsområde ikke vil være tema. Lovgivningen der krever imidlertid at taperen i saken betaler for vinnerens saksomkostninger, noe som ikke ikke er billig.

En god oppsummering og gjennomgang av Jennifer Raff, Innlegget er forkortet og fornorsket noe. Den opprinnelige bloggposten fra Violent Metaphors finner du her: Andrew Wakefield loses again in court; what happened?

Hvorfor la seg stoppe av noe trivielt som fakta?

Her hjemme hyller forfatter Trond Skaftnesmo Wakefield. Journalisten Brian Deer, som gjorde en avgjørende jobb med avsløringen av Wakefield beskrives konsekvent som skandale-journalist, på grunn av sin bakgrunn fra Murdochs (beryktede) skandaleaviser. ”Hvem kontrollerer ham?” - er Skaftnesmos retoriske spørsmål i Skaftnesmos bok ”Folkefiender – om sannhetens pris og vitenskapens sjel”, Skaftnesmo overser konsekvent at Deer åpenbart må ha vært drevet av sin egen indre motivasjon, og sine ambisjoner om å gjøre noe journalistfaglig ”stort”. Deer fremstår som en typisk ”sulten” gravende journalist, aggressivt søkende etter å snu hver stein i en viktig sak.

Deers avsløring av Wakefield er et strålende stykke forskningsjournalistikk, prisbelønnet og høyt anerkjent av både journalister og forskere. Der Deer er en objektiv og grundig journalist, blir Skaftnesmo en skribent som legger til og trekker fra det som passer ham, og virker lite interessert i å formidle de deler virkeligheten som ikke passer hans forutinntatte konspirative syn. Trond Skaftnesmos væpner Tore B. Krudtaa har bygd sitt lille univers rundt boken til Trond Skaftnesmo. ”Folkefiender – om sannhetens pris og vitenskapens sjel”. Han henviser til boken svært ofte og bruker den som som “bevis og bibel” i debatter på nettet,  hvor han stadig drar frem Andrew Wakefield blant annet.

Det finnes ikke en eneste peer-reviewed undersøkelse som støttet Wakefields påstander. I 2010 trakk det anerkjente medisinske The Lancet tilbake de siste av Wakefields artikler. Dessverre vil vaksinemotstanderne se bort fra alle fakta vdr Wakefield og hevde at MMR vaksinen forårsaker autisme.
VG.no - Forfalsket sammenheng mellom vaksine og autisme
Brian Deer.com - Exposed: Andrew Wakefield and the MMR-autism fraud
Brian Deer.com - Revealed: Wakefield's secret first MMR patent claims "safer measles vaccine"
BBC News - MMR researchers issue retraction
The Lancet - Retraction of an interpretation
Darryl Cunningham(Tallguywrites) - The Facts In The Case Of Dr. Andrew Wakefield
ScienceBlogs - More bad science in the service of the discredited idea that vaccines cause autism
CNN - Retracted autism study an 'elaborate fraud,' British journal finds
ABC- News - Lancet Retracts Controversial Autism Paper
Upworthy - It Took Studying 25,782,500 Kids To Begin To Undo The Damage Caused By 1 Doctor


Enda en historie om en CDC whistleblower som ikke medfører riktighet

Nylig kom antivaksmiljøet opp med en film som er laget av Andrew Wakefield him self, hvor historien er at Brian Hooker har fått opplysninger fra en (host, kremt …) anonym kilde i Center for Disease Control and Prevention (CDC), som kunne fortelle at tall som ble som ble funnet av Wakefield i 2001, viste at svarte barn har større risiko for autisme i etterkant av MMR-vaksinen ble bekreftet, og så bevisst skjult av CDC. Den som “avslørte” var dette skulle være CDC-seniorforsker William W. Thompson (han er den såkalt whistelbloweren i følge soga)
Alt dette ble bragt frem i lyset av en man ved navn Brian Hooker.

Brian Hooker er en kar som har samarbeidet med Andrew Wakefield tidligere. Hooker har gått gradene, fra å være noen lunde i vater i vitenskapens verden, til å ha tatt turen langt inn i antivakslandet. Han har tidligere hevdet at thimerosal i barnevaksiner har vært årsaken til autisme, det stemmer heller ikke. Du kan lese om han her. Brian Hooker criticizes a vaccine safety study; hilarity ensues. Ellers kan jeg anbefale artikkelen fra Forbes som tar for seg blant annet Brian Hooker: - Who Was First With Shocking CDC Autism Data?

Antivksernes problem er at artikkelen ble trukket tilbake av tidsskriftet den ble publisert i, pga uerklærte interesser og metodesvakheter.
Retraction Watch - Journal makes it official, retracting controversial autism-vaccine paper.

Her hjemme har forfatter Trond Skaftnesmo grepet fatt i historien og har skrevet en artikkel: Vaccinegate”: cdc har fått sin egen Snowden. (Om CDC-seniorforsker William W. Thompson som skal ha kommet med “sensasjonelle avsløringer” at MMR vaksinen fører til autisme).
Skaftnesmo har tatt en Ragnhild Marie Madsen her (Sykepleier som driver flere antivaksblogger hvor hun gjengir data som ikke viser det hun påstår de skal vise, fordi hun vet at antivaksere sjelden sjekker fakta). Skaftnesmo henviser til Youtubevideoer, antivaksbloggere og til min store overraskelse linker han til den antisemittiske smørja Whale.to, som drives av grisebonden John Scudamore. Skaftnesmos har definitivt tatt skrittet over i antivaksernes verden, hvor kildekritikken er en fin farge. Det blir ikke mer riktig av den grunn.

Kan anbefale hva IflScience og ScienceBlog skriver om saken.
IflScience: - No, The CDC Is Not Covering Up Evidence That Vaccines Cause Autism
ScienceBlog: - A bad day for antivaccinationists: A possible retraction, and the “CDC whistleblower” issues a statement

En artikkel fra Science-Based Medicine gir en fyldig og god innføring i hva dette handler om. Manipulering av data, konspirasjonsmongring, forvrenging av fakta, i den hensikt å så tvil,  og ikke minst diskreditere CDC, som antivakserne hater intens.

Videoen under fra Time (Science Cop) som ser på saken. 

Wakfield

Science Cop Video
Trond Skaftnesmo og Tore B. Krudtaa har vært fremst i linjene for å få oppmerksomhet rundt dette, særlig Krudtaa, i ulike avisenes kommentarfelter der vaksine diskuteres.

Det kan være lønnsomt å være litt tålmodig før man triumferer rundt en kontroversiell enkeltstudie som på forhånd hadde en rekke varsellamper. Men det er ikke første gang Skaftnesmo og Krudtaa har hoppet over hva et samlet internasjonalt forskingsmiljø sier om Wakefield.


Skjer det rettsforfølgelse her hjemme for å stanse kritikk?

Jo det har vi - Steinar Madsen er sammen med staten saksøkt for injurier mot et selskap som markedsfører rugspirer. Du kan lese om saken her: Dagens Medisin – Nå må han møte i retten. Det er vel rimelig innlysende at dette dreier seg om Strategic lawsuit against public participation, som i korthet er : “Et strategisk søksmål for å skremme en motpart fra å kritisere det en selv driver med i det offentlige rom”, målet er å kreve avsindige erstatningsbeløp som skal skremme enhver motpart fra å kritisere, stille spørsmål mot det en driver med, selger osv.

Det kommer også trusler om rettslig forfølgelse av legitim kritikk fra aktivistmiljøer i avisenes kommentarfelter. Et poeng er at media i større grad ser ut til å være konfliktskye. En del kommentarfelt i noen av våre aviser ser ut til å bli modert etter metoden: «jeg har ringt redaktøren fordi jeg liker ikke at noen kritiserer det jeg skriver i kommentarfeltet, og jeg vurderer juridiske skritt videre mot avisen, hvis ikke innhold som er kritiske til det jeg skriver fjernes». Det kan fort bli et demokratisk problem. Jeg vet at Vårt Land, Dagens Næringsliv og Bergens Tidene har vært utsatt for denne type press og trusler. Avisene må ha litt ryggrad når maniske dilettanter forsøker å avskjære kritikk med ufine metoder. Vi trenger ikke en anti-SLAPP lov i Norge enda, men det ser ut til å være en økende tendens at legitim kritikk blir forsøkt stilnet, ved hjelp av trusler om rettslige skritt.

Bloggpost oppdatert: 2.10.2014

 

Relaterte bloggposter:

Pseudovitenskapens fanebærere
Vaksinemotstand - løgn og dårlig kildekritikk.
Norges svar på NaturalNews
Antivakstomsinger er trippelvaksinert mot fakta.
Vaksinemotstand, løgn og flørting med antisemittisme.
Vaksinemotstandens kyniske ansikt
Vaksinemytene som ikke vil dø
Kjære vaksinemotstander
Vaksinemotstandernes uredelige argumentasjon
Vaksinemotstandernes uredelige argumentasjon del 2

2 kommentarer:

Atelie Indigo sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Atelie Indigo sa...

Bra! Det er altfor lett å finne feilinformasjon ang vaksiner, derfor er det uhyre viktig at opplysning som dette spres. Feilinformasjon har dødelige konsekvenser.!
Thumbs up!
Siv stillvåg

Legg inn en kommentar