Når en tvistesak blir et sirkus

Oppdatert 14.01.2017 - Tore B Krudtaa er en konspirasjonsteoretiker fra Sandefjord som i 2014 gikk til privat søksmål mot Øivind Bergh for ærekrenkelser. Tore B Krudtaa tapte saken (og motsøksmålet som Bergh anla, det ble behandlet som en sak i tingretten). Krudtaa anket saken til Lagmannsretten, denne gangen som selvprosederende.  Det gikk dårlig.  Han var ikke i stand til å ivareta sine egne interesser i saken, så lagmannsretten påla Krudtaa å skaffe seg prosessfullmektig(advokat/rettshjelper). Han etterkom ikke dette kravet, selv ikke etter at Lagmannsretten ga Krudtaa to sjanser til å etterkomme kravet om å skaffe seg prosessfullmektig. Krudtaa har anket det som kan ankes, og det har ikke ført frem. Saken er nå over. Krudtaa skjønner ikke det, enda ... 

Jeg har skrevet om rettsaken og alle dets fasetter i noen tidligere bloggposter. Dessverre har det ikke vært mennesker rundt Krudtaa som på et tidligere tidspunkt kunne ha gitt han noen råd, som kanskje kunne ført til at Krudtaa ikke satte seg selv i en situasjon hvor han lagde et sirkus og en personlig krasjlanding av sin egen sak. En sak som har kostet Krudtaa rundt regnet en million kroner. Jeg anbefaler at de to bloggpostene jeg linker til under leses. 
Snipp snapp snute, trodde du det juridiske eventyr var ute? Nei, det var ikke det. 

Kort oppsummert
Tore B Krudtaa har reagert kraftig på å bli forbundet med konspirasjonsteorier som inneholder antisemittisme. Krudtaa mente at han ble stemplet som høyreekstrem og antisemitt på bakgrunn av denne bloggposten, blant annet, noe som gjorde Krudtaa rasende. Så rasende ble han at han gikk til privat søksmål mot bloggens eier, Øivind Bergh, for ærekrenkende uttalelser i januar 2014. Krudtaa reagerte først og fremst på at han ble beskyldt for å spre antisemittiske og høyreekstremistiske konspirasjonsteorier på nettet, og ønsket en oppreisning for dette. Øivind Bergh svarte med et motsøksmål (altså et motkrav). Berghs påstander var at det var Krudtaa som hadde ærekrenket ham og kalt han løgner, nettmobber og desinformant (for å nevne noe), samt at han linket til Rolf Erik Hanssens blogginnlegg om Øivind Bergh (som nå er slettet) hvor Bergh feilaktig ble hengt ut som pedofil. Krudtaa tapte rettsaken i tingretten, som ble gjennomført de tre første dagene i desember 2014. Dommen kom i januar 2015. Tingretten ga også Bergh medhold i motsøksmålet, Krudtaa ble dømt for ærekrenkelser. 





Krudtaa anket til Lagmannsretten. Han var i ankesaken selvprosederende. Det var ikke spesielt lurt. Kort historie: saken ble til slutt avvist fordi han ikke var i stand til å ivareta sine egne interesser, selv etter å ha fått flere sjanser og veileding av lagmannsretten.Han anket naturligvis også avslaget over at han ikke kunne representere seg selv til Høyesterett. Svaret fra Høyesterett den 22.08 behandlet ikke realitetene i anken fra Krudtaa, det var allerede avgjort, men sendte et brev tilbake til Agder Lagmannsrett hvor de poengterte at dette er å anse som en oppfriskingssak, som skal avgjøres av Lagmannsretten. Dommen er godt begrunnet. Last ned dommen her: 15-05051856ASD-ALAG   

Krudtaa ga seg ikke denne gangen heller, han anket avvisningen til Høyesterett. En desperat anke som ikke kunne føre frem uansett. Den 9.11.2016 kom svarer fra Høyesterett. Anken til Krudtaa er avvist. Det er nå over. Nå er definitivt alle ankemuligheter brukt opp og saken er avsluttet. Last ned kjennelsen her

Oppsummert:
Det Krudtaa ikke vil innse er at det var han som gikk til søksmål, en rett vi alle har. Han tapte saken i Tingretten og anket. Krudtaa ønsket å føre saken selv i Lagmannsretten. Det hadde han full anledning til, men så sporer det helt av. Krudtaa drar inn helt nye momenter og roter til saken ettertrykkelig. Lagmannsretten ga Krudtaa to sjanser (og frister) til å skaffe seg en prosessfullmektig, noe han har nektet å etterkomme. Jeg har gått igjennom de sentrale dokumentene i saken som viser at Lagmannsretten strakk seg langt for hjelpe Krudtaa. Poenget er at Krudtaa har vist at han ikke er/var i stand til å ivareta sine egne interesser. Dessverre er det ingen rundt Krudtaa som på et tidligere tidspunkt har vært i stand til nå igjennom med noen råd, som kanskje kunne ført til at Krudtaa ikke satte seg selv i denne situasjonen han er havnet i. Ikke minst er denne saken en økonomisk katastrofe for Krudtaa.  



Dette er en grov oppsummering av de viktigste høydepunktene i saken. Det hører med til historien at Krudtaa ønsket å føre enda flere bevis som reelt sett ikke ville tilført saken noe nytt uansett. Retten avviste bruk av ytterligere bevis, Krudtaa anket dette til høyesterett som forkastet anken.  

Det hører også med til historien her at Krudtaa mente at Advokat Bjørnar Håland hadde gjort en dårlig jobb med å ivareta hans interesser i saken,  som først gikk i tingsretten hvor han tross ble representert av en advokat. Krudtaa nektet å betale utestående honorar til Håland på 159 441 kroner. Advokat Håland beregnet seg et salær på 254.130 kroner for jobben han gjorde i forbindelse med saken  i tingretten. Krudtaa betalte sin advokat 94.689 kroner på forskudd, så det var restbeløpet på 159 441 kroner det var uenighet om. Saken havnet først i forliksrådet, der ble partene ikke enige. Advokat Bjørnar Håland gikk da til søksmål og saken havnet retten. Krudtaa la ned påstand (i sitt tilsvar til søksmålet) at han også ville ha tilbake forskuddet på 94.689 kroner. Krudtaa mente at Håland hadde gjort en for dårlig jobb. Krudtaa tapte søksmålet. Det ble avsagt dom 27.07.2016 - Dommen kan du lese og laste ned her: 15-106379TVI-SAFO.

Hva nå?

Krudtaa mener at en dom fra Høyesterett kan ankes til Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD). Nei det stemmer ikke. Man anker ikke en sak fra en Norsk domstol til EMD, men fremmer en sak, som kanskje slipper igjennom og blir behandlet. Det er lite sannsynlig at Krudtaas sak slipper igjennom. Hvis det skulle skje at Krudtaas sak slipper igjennom, er det en sak mellom han og den Norske Stat, ikke en sak mellom han og Bergh som han saksøkte, den delen er nå avsluttet. 

Det som er bekymringsfullt er at Krudtaa ser ut til å ha latt alle hemninger fare. Han ringer de som vitnet i hans rettssak, han ringer arbeidsgivere, og i følge han selv vil han fortsette med det fremover, ja han garanterer det faktisk. 



At Krudtaa nå ser ut til å fortsette sitt korstog ved å forfølge navngitte personer lover ikke bra. Da kan det være et tidsspørsmål før Politiet blir koblet inn. Han har tidligere kommet med uttalelser om dommerne i Lagmannsretten som ble oppfattet som så truende at Krudtaa ble varslet om at han ville bli politianmeldt hvis han ikke fjernet sine uttalelser, klokelig nok fjernet Krudtaa truslene. Det kan du lese om det her.  

Oppdatering 05.01.2017
Krudtaa hyler om justismord og bærer ved til sin egen personlige krasjlanding. I utgangspunktet er det slik: - Når en anke til lagmannsretten er avgjort ved en kjennelse (og ikke dom), er hovedregelen at man ikke kan anke videre. Man har prøvet spørsmålet kjennelsen gjelder i to instanser. Dette er altså ikke kjennelser som treffes av lagmannsretten som første instans, men en anke over en kjennelse avsagt av tingretten og som lagmannsretten har behandlet. Så er det unntak om at man likevel kan anke videre til Høyesteretts ankeutvalg dersom det gjelder saksbehandlingen eller lovtolkningen. Dette skjønner ikke Krudtaa. 



Etter at Høyesterett har avvist Krudtaas siste anke lager han nå nok et et tåpelig poeng. I følge Krudtaa er ikke avvisningen av hans siste anke gyldig fordi ikke alle dommerne har undertegnet avvisningen i følge Krudtaa. Han skjønner ikke at sign betyr at dokumentet er signert. Krudtaa viser til Lov om mekling og rettergang i sivile tvister § 19 fjerde ledd, men det sier faktisk: (tvisteloven) § 19 - fjerde ledd "At en avgjørelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overprøving. Ved anke følges reglene for den avgjørelsestype som retten skulle ha brukt".  Poenget er at i saken til Krudtaa er det ikke truffet noen avgjørelse i uriktig form

Grunnen til at han lager et tullete poeng av dette er at han med stor sannsynlighet har fått råd fra jussens tåkefyrste Marius Reikerås igjen, som har sine egne tolkinger av jussen verden






Reglene rundt signatur
En rettslig avgjørelse kan avsies muntlig eller skriftlig. I sivile saker er hovedregelen at en dom avsies skriftlig. Den er da avsagt når alle rettens medlemmer har undertegnet den. Domsavsigelse skjer altså ved at man undertegner på dommen. (Krudtaa bør merke seg at han ikke har mottatt en dom fra Høyesterett, men en avvisning av en anke) 

En avgjørelse som ikke er undertegnet, anses som ikke avsagt. 

Høyesteretts kjæremålsutvalgs flertall fastslo i Rt. 2007 s. 548 at det først er når dommen underskrives at retten blir bundet av sitt standpunkt og sin begrunnelse. Retten uttalte at vi ikke står overfor et spørsmål om dommen skulle anses som en nullitet før den ble undertegnet, men kort og godt overfor spørsmålet om det før dette tidspunktet var avsagt noen dom. Spørsmålet i saken var når fristen for å angripe Forliksrådets dom startet.

Det kan kanskje være verdt å merke seg Rt. 2012 s. 1665. Her uttaler Høyesteretts ankeutvalg følgende: 

«Ved domstolene er det vanlig praksis å sende en bekreftet utskrift av kjennelsen til partene, uten at dommernes underskrifter fremgår. Det er ikke et vilkår at dommernes underskrifter skal fremgå av den bekreftede utskriften av avgjørelsen som partene mottar, så lenge rettsavgjørelsen finnes i underskrevet form i domstolen». (Dette bør Krudtaa merke seg nøye) 

Det samme fremgår av Rt. 1992 s. 1184 (gjelder domstolloven § 160 om hva som skal forkynnes): 

«Forkynnelse kan skje ved at bekreftet kopi av kjæremålsutvalgets kjennelse er forkynt etter domstollovens regler. Høyesterettsdommernes underskrift fremgår av kjæremålsutvalgets protokoll, og det originale eksemplar av kjennelsen er også underskrevet. At underskriftene ikke tas med i utskriften er i samsvar med fast praksis» (gjelder både straffesaker og sivile saker)

En muntlig avgjørelse er avsagt når den er opplest i rettsmøte.
Når en sak er behandlet muntlig i Høyesterett, avsies avgjørelsen ved muntlig avstemning. Avgjørelsen er avsagt når rettens leder som siste dommer har stemt.

I straffesaker er hovedregelen at dommen avsies muntlig i rettsmøte. Er siktede til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir lest opp. Er siktede ikke til stede, anses dommen avsagt når den er underskrevet. 

Jeg er overasket over at Reikerås ikke vet dette, og i det minste kan gi Krudtaa noen fornuftige råd for en gangs skyld. Det neste Krudtaa kommer til å lage et nummer av er at han ikke mottok papirer fra retten som var på 95 gram. Det er noe foruroligende og manisk når man faktisk ikke vil skjønne at saken er nå er over. 

Reikerås påstår at 90% av alle saker avvises enstemmig hver år og at de ikke begrunnes.
La oss se litt på hva Rikerås påstår, og hva som reell juss. 


   
Om anke til Høyesterett:
Et grunnleggende prinsipp i det norske rettssystemet et retten til to-instansbehandling, dvs. man skal ha mulighet til å anke en avgjørelse til en overordnet instans. Men vi har ingen prinsipper som gir rett til tre-instansbehandling. Hvis en sak har vært behandlet i tingretten og lagmannsretten, har man ikke noe krav på at Høyesterett skal behandle saken.
Det er da også ulike regler for anke til Høyesterett, basert på om det er snakk om en anke over en avgjørelse som er avsagt av lagmannsretten som første instans eller ikke. Det er også ulike regler for anke over en dom og anke over en beslutning og kjennelse. En dom avgjør realiteten i saken, mens en kjennelse/beslutning som regel er avgjørelser om prosessuelle spørsmål.

Når det gjelder dommer, vil disse sakene ha vært behandlet i to instanser når man anker til Høyesterett. Det er en hjemmel for direkte anke til Høyesterett, men jeg går ikke inn på den bestemmelsen her.

En anke over en dom, krever samtykke for at den skal fremmes til realitetsbehandling. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. Begrunnelsen som gis når samtykke ikke gis er at anken ikke tillates fremmet fordi Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.

For kjennelser er det ulike regler for såkalt videre anke og anke hvor kjennelsen er avsagt av lagmannsretten i første instans. En videre anke er en kjennelse avsagt av tingretten som er anket til lagmannsretten og hvor man så anker denne videre til Høyesterett. Som ved dommer, er saken altså allerede behandlet i to instanser. Hovedregelen er at slike kjennelser ikke kan ankes til Høyesterett.
Unntak gjelder ved:

a) kjennelser som avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,
b) anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,
c) anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, eller
d) anken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11 (bevisfritak for massemedia – kildevern).

En kjennelse som lagmannsretten har avsagt i første instans, kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Her er det imidlertid en bestemmelse om at en anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Og dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram, kan den avvises eller forkastes uten annen begrunnelse enn at det er klart at anken ikke kan føre frem.

Jeg undrer meg over at Reikerås ikke skjønner at det det faktisk ligger en begrunnelse i at tre dommene er enige i at anken åpenbart ikke kan føre frem. De starter jo ikke her med "blanke ark", men leser lagmannsrettens avgjørelse, anken og eventuelt anketilsvar - og konkluderer med at de eventuelt er enige med lagmannsretten. Det er pinlig at Reikerås som er jurist ikke vet dette!

Men det stopper ikke der. Krudtaa får råd fra Reikerås, noe som ikke er noe sjakktrekk for å si det pent. Krudtaa nekter å innse at saken han nå er over. Men, det hindrer ikke han fra å finne tullete grunner sammen med Reikerås hvor omkvedet er at dommen til Krudtaa ikke er gyldig. Dette er bare tøv og tøys. Vi får ta en runde med tøvsuger også her: 

Til slutt
Krudtaa nekter plent å forholde seg til realiteter. Saken hans er nå over, men han forsøker å koke suppe på juridisk vissvass som Marius Reikerås mener er viktig er bare trist å se på. 



Igjen:  Krudtaa bruker de samme argumentene som Reikerås (det er jo der han henter juss-tøvet). Det er heller ikke riktig når Krudtaa hevder at avgjørelser om for eksempel avvisning av en anke (som i Krudtaas tilfelle) ikke er begrunnet. Han skjønner ikke at det ligger en begrunnelse i at tre dommene er enige i at anken åpenbart ikke kan føre frem. De starter jo ikke her med "blanke ark", men leser lagmannsrettens avgjørelse, anken og eventuelt anketilsvar - og konkluderer med at de er enige med lagmannsretten. 

Det har dessverre etter at Krudtaa har fått sin sak avvist gitt seg utslag av en galopperende konspirasjonsgalskap. Krudtaa mener mange dommere i Høyesterett er korrupte.




    Ellers har Krudtaa hengt seg opp i hva Juridisk utredningsenhet i Høyesterett driver med. 



Det Krudtaa påstår er ikke riktig. Juridisk utredningsenhet i Høyesterett forbereder, lager notater, sjekker fakta, men at det dommeren som til syvende og sist er den som tar avgjørelsen etter en helhetsvurdering.

Selvfølgelig er dommerne som til syvende og sist avviser eller avgjør om en anke skal komme igjennom. Her er litt info om hvordan dette foregår, ikke minst litt om rollene Juridisk utredningsenhet faktisk har. 

"Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett består av 20 dommere, med justitiarius som domstolens leder. Høyesteretts administrasjon ledes av en direktør. Juridisk utredningsenhet består av 17 jurister medregnet utredningsleder og nestleder.
Juridisk utredningsenhet har som hovedoppgave å forberede alle typer saker for Høyesteretts ankeutvalg, men har også andre arbeidsoppgaver, både for justitiarius, dommerne og direktøren".  
Protokollsekretærene er knyttet til Høyesteretts to rettsavdelinger. De bistår dommerne og prosessfullmektigene under avviklingen av ankeforhandlingene. I tillegg gjennomfører de blant annet real- og verbalkorrektur på rettsavgjørelsene. Kilde
Det stopper ikke Krudtaa. Han har på sosiale medier gått fullstendig amok med sine beskyldninger. 

I tillegg har han nå også hengt seg opp i at det ikke er lydopptak i Norske rettsaler, og igjen antyder Krudtaa at dommere kan være involvert i korrupsjon.  




I staffesaker er det § 131a i domstolsloven som er gjeldende. 
"§ 131a.Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker.
Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot. Før tillatelse gis, skal partene ha anledning til å uttale seg.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse bestemmelser.Kongen kan i forskrift gi saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser". Kilde
I sivile saker er det ikke et tilsvarende forbud. Dette betyr at for sivile saker kan man ta opptak, både lyd og bilde. Hvis retten nekter dette, må det forankres i domstolloven § 133 
(at det forstyrrer rettens «orden og verdighet») 

Forøvrig har Krudtaa skrytt av tidligere at han har tatt lydopptak av saken sin i tingretten. Hvorfor legger han ikke ut dette? Så får vi høre hans eget vitnemål, som var en katastrofe, jeg var tilstede i retten den dagen han forklarte seg, det var en spesiell opplevelse.

Tore B Krudtaa har en ubehagelig oppførsel. Den oppførsel og manien han oppviser i en rekke debattgrupper på nettet om dagen er bekymringsfull. Han langt mer opptatt av å skjelle ut de som er uenig med han enn å svare på saklige motforestillinger. Er du uenig med Krudtaa kaller han deg gjerne en løgner, desinformant, du har en irrasjonell logikk, og ikke minst så er du nettstalker og nett-troll. (noe som er en smule ironisk når vi ser klippet over hvor han garanterer at han vil ta kontakt med arbeidsgivere til de som kritiserer han). 



Krudtaa har ingen filter for å håndtere kritikk. Det gjør at at blir veldig personlig indignert når noen tar for seg hans påstander og oppførsel, da er man i følge Krudtaa syk og nett-troll. Jeg lever fint med at Krudtaa og hans likesinnede mener det. Det Krudtaa ikke får med seg er at jeg kritiserer hva han bringer til torgs av tant og konspirasjonstøv. Det må han faktisk finne seg i. Jeg vet ikke om Krudtaa er voldelig på noen måte, men jeg er betenkt når jeg ser en økende grad av aggressivitet som han legger for dagen nå etter at saken hans er over. Jeg håper ikke at Krudtaa gjør alvor av sine trusler om å kontakte arbeidsgiverne til de han har på sin shitliste. Det vil kunne slå tilbake på en måte som Krudtaa ikke helt ser for seg. Men, Krudtaa ser ikke ut til å ha noen hemninger lenger. 

Oppdatert April 2017
Etter rettsaken og at det nå er satt et endelig punktum i saken har det raknet fullstendig for Krudtaa, noe klipper under er et trist eksempel på. Krudtaa mener seriøst at Øivind Bergs advokat i tingretten Liv Torill Evenrud står bak et justismord på Krudtaa. Helt ærlig, Krudtaa fremstår nå som en idiot. Det er noe trist og hjelpeløst over hans fremferd på nettet nå. Han anla sak, tapte i tingretten, og klarte å sabotere sin egen anke. Det er godt dokumentert. Han har sagt han aldri vil gi seg i denne saken, jeg tror han på det, men på et eller annet tidspunkt kan det tenkes at det er helsevesenet som må realitetsorientere Krudtaa.  


  
Krudtaa er en del av konspirasjonsmiljøet hvor objektive sannheter er noe hver enkelt kan skape selv ut av sitt eget hode, uten å forholde seg til verden rundt seg. I et slikt landskap skal en ikke stille for mange kritiske spørsmål. Sannheter er noe den enkelte gjerne har erfart og følt seg fram til. Der blir den individuelle sannheten knyttet til hvem man er. Når man blir tittet i kortene, og møter kritiske spørsmål, eller blir sitert på noe som faktisk er dundrende galt, så rokker det ved ens egen person. Kritikk oppleves som alt fra ”trolling” til ”personangrep”, ”hets”, ”stalking” og ”forfølgelse”.  Derfor mener Krudtaa og hans venner at jeg driver et sjikanenettsted når jeg plukker i fra hverandre tullet de bærer til torgs. De fleste jeg skriver om i konspirasjonsmiljøet reagerer stort sett på denne måten, de tar all kritikk av deres kranke tankegods svært personlig. Jeg lever helt greit med det.  

Det er et ordtak her som renner meg i hu fra boken til Sigurd Hoel - "Møte ved milepelen". Får noen klare assosiasjoner når jeg leser følgende:
"Hodet hans lot til å bestå av vanntette skott, ikke det minste grann av kunnskap lekket inn der"

1 kommentarer:

Jorunn Henriksen sa...

Ja hva skal en si om denne personen. At han får lov til å fortsette med trusler mot vitner og dommere er sørgelig, men jeg håper noen av dem anmelder han snart.

Legg inn en kommentar