Mannen som har juridisk frijazz som levebrød

Norge ble i november 2017 frikjent for brudd på menneskerettigheteneDen europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Norge har ikke brutt artikkel 8, retten til respekt for privatliv og familieliv heter det i dommen som nylig er publisert. Saken omhandler en mor som ble fratatt babyen sin kort tid etter fødsel, som ble adoptert bort. Dommen ble avsagt med knappest mulig flertall 4 – 3.

Mindretallet (3 dommere) argumenterer med at adopsjonen var et brudd på menneskerettighetene. De mente at biologiske røtter ble kuttet ved en adopsjon og at dette ikke er til barnet beste.

Flertallet (4 dommere) sier at fosterforeldrene er barnets faktiske og psykologiske foreldre og mener at gutten har en selvstendig interesse i at hans familiesituasjon ikke blir endret. Han er sårbar og har ekstra behov for trygghet og forutsigbarhet. En adopsjon vil styrke hans bånd til sine fosterforeldre og gi ham økt trygghet. kilde


Saken er også omtalt her, og har en forhistorie som også er av betydning for hvorfor saken kunne få den avgjørelsen den faktisk fikk.

Forkortelser: 


Marius Reikerås førte saken for foreldrene/besteforeldrene og jeg skjønner at han er skuffet. Men i etterkant av dommen begynner han å rote det til. Marius Reikerås hevder nå i en rekke innlegg på Facebook at den av dommerne som er fra Norge, som stemte for frifinnelse (Erik Møse), er inhabil. Han begrunner dette med at Møse er ansatt i Høyesterett og at det er Høyesterett som part i saken.

I tillegg sier Reikerås at han vil forsøke å få anket avgjørelsen inn for storkammeret, hvor et av Reikerås punkter er at det deltar en norsk dommer. Dette viser at Reikerås ikke særlig godt informert om hvordan EMD faktisk fungerer. Han bør definitivt prosedere på helt andre momenter som er relevant for selve saken. 


Møse har permisjon fra sin stilling som dommer i Høyesterett så formelt sett har han et ansettelsesforhold til Høyesterett. Men å være i permisjon kan ikke likestilles med å ha et aktivt ansettelsesforhold. For å være overtydelig her - I permisjon er arbeidsplikt suspendert, totalt!

I EMD sine saksbehandlingsregler Rules of Court: så står følgende i rule 4:
«In accordance with Article 21 § 3 of the Convention, the judges shall not during their term of office engage in any political or administrative activity or any professional activity which is incompatible with their independence or impartiality or with the demands of a fulltime office.»
Her er det viktig å merke seg at det snakkes om «activity», altså aktivitet. 

Reikerås hevder også at Møses arbeidsgiver (Høyesterett hvor han har permisjon) er part i saken mot Lobben: 



Høyesterett er ikke part i saken. Det er staten Norge som er part og hvor regjeringsadvokaten som får sine instrukser fra regjeringen og departementene som prosederer saken på vegne av staten.

Reikerås har påstått en rekke ganger hvor han mener at domstolene i Norge er de som reelt sett blir satt på rettslig prøve i EMD, fordi det er tidligere avgjørelser som blir testet der. Det er ikke helt riktig. I EMD er det Staten som er motpart, etter at domstolene har sagt sitt. Saken går ut på å undersøke om EMK er brutt, om Staten som sådan har brutt EMK. Høyesterett er helt uavhengig av dette, de kan ikke instrueres av regjeringen, og de er derfor heller ikke part i saken for EMD.

Det er også verdt å ta med i betraktningen at partsforholdet i norske domstoler er annerledes enn i EMD.

I de nasjonale domstoler vil det være barneverntjenesten som er part (i en barnevernssak). Barneverntjenesten er ikke part i EMD. Behandlingen i EMD er ikke en realitetsbehandling av saken, men en sak om Norge (som stat) har overholdt sine forpliktelser til EMK. Dette gjør det også vanskelig å direkte sammenligne slike saker mellom ulike land da det nasjonale slingringsmonnet er tilstede for fungerende rettsstater. Det er det støttespillerne til Reikerås ikke får med seg.

Reikerås forsøker å gi inntrykk av at det er den institusjonen (altså domstolen) er den som reelt sett blir dømt i EMD. Det blir ikke riktig. Poenget er at EMD skal avgjøre om spillereglene i EMK er brutt, i denne saken artikkel 8. Den private part må først kjøre saken i nasjonalt rettssystem og se om omsorgsovertakelse/adopsjon blir opprettholdt. Først når dette er avklart, kan saken sendes til EMD: Men da er temaet om EMK er brutt.

Domstoler er uansett ikke partiske. De tar stilling til juridiske spørsmål. De er ikke barnevernets representant. De er ikke den private parts representant. De er en uavhengig avgjørelsesmyndighet. Dermed blir det meningsløst å hevde at Møse er inhabil og at Høyesterett er på prøve i EMD. Jeg tror Reikerås vet dette, men hans støttespillere fra ulike hatgrupper mot barnevernet sluker det Reikerås kommer med uten en enste motforestilling.

Reikerås viser også til at det er underlig at en norsk dommer kan sitte i EMD og avgjøre saker for EMD. Det er ikke underlig at en norsk dommer er med, det er et prinsipp som følger av at medlemsstatene kan blir dømt i EMD, og da er det et demokratisk og rettsikkerhetsmessig prinsipp at en dommer kommer fra den aktuelle nasjonalstaten, jfr rule 26.


Oversatt: Rettskammeret skal bestå av presidenten i vedkommende seksjon, samt dommeren som er valgt fra det landet som saken angår. Det skal sitte en norsk dommer i saker mot Norge. Erik Møse har ikke noe verv eller aktivitet i strid med EMD sine saksbehandlingsregler, uansett hva Reikerås personlig mener om dette!

Det er jo oppsiktsvekkende at Reikerås holder på slik mot en dommer i en sak man er en del av. 

Hva koker dette ned til? Reikerås er naturligvis skuffet for at saken ikke førte frem. Men å produsere konspirasjoner om en oppkonstruert inhabilitet blir bare for dumt. Reikerås kommer til å messe videre med enda mer juridisk frijazz, og støttespillere hans vil klappe henrykt i sine hender. Det bør de ikke gjøre. Saken er for trist og alvorlig alvorlig til det.

Et godt råd er at Reikerås leser dommen grundig, særlig begrunnelsen fra mindretallet som ville dømme Norge. Der ligger det betraktninger og begrunnelser som Reikerås kan bruke ved en eventuell anke til storkammeret i EMD. Det fordrer at Reikerås krever en anke (begjæring kalles det i EMD). Anken behandles av et panel som avgjør om saken skal godkjennes for storkammerbehandling.

Elin Gregusson er stolt at hennes gode venn Marius Reikerås har fått prosedere en sak i EMD. Hun mener som Reikerås at Erik  Møse er inhabil. Det må hun gjerne mene, men det er han altså ikke.


Det er slett ikke umulig at denne saken slipper igjennom storkammeret i EMD, men det vil i ta langt tid. Det fordrer at Reikerås leverer en anke som tar utgangspunkt i den eksisterende dommen, og ikke tuller dette bort i konspirasjonstøv som han og hans støttespillere spinner på i denne saken.

Oppdatert 05.01.2018
Elin Gregusson som fortsatt samarbeider tett med Marius Reikerås (de jobber også tidligere sammen i den famøserettsikkhetsgruppen som fikk et kort liv) gir også inntrykk av at hun er vel bevandret i jussens verden. Det er hun ikke. Hun bruker mye av sin våkne tid på tull og konspirasjonstøys, og en manisk tagging av ulike offentlige etater, domstoler, dommere, politikere, kommuner osv.  Hun har nå laget nok et langt åpent innlegg på sin egen Facebookvegg hvor hun klarer å lage konspirasjossuppe på at Lovdata KUN har lagt ut et sammendrag av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) av 30.11.2017 med link direkte til hele dommen fra EMD
  

I forbindelse med dommen og denne konkrete saken uttaler Elin Gregusson:    
"Lovdata er en av flere private virksomheter i Norge, der noen tjener penger på andres ulykke. Det hender de ansatte gjør prioriteringer som minner til forveksling om vennskapelige bestillinger"
Med all respekt, dette er tøv. Lovdata er ikke en aktør som tjener penger på andres ulykke. Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig selvfinansierende stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Etablert i 1981 av Universitetet Oslo samt Justis - og beredskapsdepartementet.

Lovdata tilbyr tjenester med søkemuligheter tilpasset advokater og jurister og andre profesjonelle brukere. Dette tar de betalt for

Lovdatas tilbyr på sitt nettsted flere viktige og sentrale rettskilder gratis. Informasjonen omfatter gjeldende lover og forskrifter – samt nye avgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og sammendrag på norsk av dommer fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Gregusson skriver videre: 


Sammendrag av dommen er lagt ut gratis. Ønsker damen den komplette dommen oversatt til Norsk med linker og uttalelser (også mindretallets konklusjon) i sin helhet, så er det rimelig å anta at dette er noe som det tas betalt for som en tjeneste. Dommen foreligger enn så lenge på Engelsk og kan lastes ned her

Å antyde at Lovdata driver med rene vennetjenester og utelater noe som helst blir for dumt! Etter at jeg påpekte Gregussons feil og tull (som hun kaller babbel), så har hun gått fullstendig berserk inne på sin egne åpne facebook-profil hvor hun hevder hun er mobbet og hetset fra morgen til kveld, fordi noen påpekte at det hun hevder ikke stemmer. Det er slik hun svarer på kritikk. 

Oppdatert 20.02.2018
Dessverre tror jeg Marius Reikerås nå kan rote til saken jeg viser til. Saken er ifølge Reikerås anket inn for storkammeret i EMD, men istf å argumentere sak (som han burde), så går han igjen løs på at en av dommerne i saken var Norsk og var ifølge Reikerås inhabil. Reikerås ser ikke ut til å forstå at Møses permisjon er ikke i strid med EMD sine retningslinjer.




Link


Saker er uansett vanskelige å få inn i storkammeret, da skal de være prinsipielle for flere land. Om denne saken er prinsipiell nok gjenstår å se.  Jeg tviler på at Reikerås klarer å få dette frem hvis han angriper prinsipper som faktisk ikke er i strid med regelverket. Jeg håper Reikerås klarer å konsentrere seg og bruker aktivt det mindretallet anførte, fordi det trengs en prinsipiell avklaring av adopsjon i slike saker. Dette er kan kanskje være en av de sakene.

Det Reikerås ikke informerer om er at det er fem dommere som avgjør om saken skal slippes inn til storkammeret. Disse fem dommerne skal velges blant de 17 dommerne som sitter i storkammeret (grand chamber). Så de fem vil da ikke sitte i selve behandlingen av anken, etter det jeg kan forstå.

I storkammeret mener jeg reglene er slik at det kan (eller skal) sitte en dommer fra den staten som var part i saken, i vårt tilfelle Møse. Men dette er jeg usikker, for reglene rundt Rules of Court er endret noe, så henvisningene stemmer ikke helt lenger.

For å få en sak inn i storkammeret, så må følgende være påvist:
The party shall specify in its request the serious question affecting the interpretation or application of the Convention or the Protocols thereto, or the serious issue of general importance, which in its view warrants consideration by the Grand Chamber.
Dette betyr at Reikerås må vise at saken gjelder særlige grunner som:
1) Tolking eller anvendelse av EMK (altså ny forståelse av EMK eller endret/ny anvendelse av EMK)
2) At saken av andre særlige grunner som er almennjuridisk interessante for konvensjonsstatene.

Oppdatert 19.03.2018
Så var Marius Reikerås i gang med enda mer tull og tøys. Reikerås har nå funnet ut (i hans eget selvkomponerte juridiske univers) at Dommer Erik Møse må stilles for riksrett.

Reikerås skriver:
«Etter påske vil jeg anmode Kontroll- og konstitusjonskomiteen, om å vurdere om det er grunnlag for å reise riksrettsak mot høyesterettsdommer og Norges dommer til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, Erik Møse
For det andre, mener jeg at Møse ikke har meddelt Europarådet, som ansvarlig for ansettelsesprosessen av dommere i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i tilstrekkelig grad at han har fortsatt å være ansatt i Høyesterett, samtidig som han har vært dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Dette var et tema da jeg var i møte med delegater fra Europarådet i Oslo forrige onsdag.
For det tredje, mener jeg at Møse, i regi av å være både høyesterettsdommer og Norges dommer til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, nærmest har umuliggjort for den private part å vinne frem i de barnevernssaker som er fremmet for EMD. Rent spesifikt har han konkludert med at de prosessuelle kriterier knyttet til EMK Artikkel 8 er ivaretatt, og unnlatt å gå inn i sakens faktiske forhold. Dette synspunktet støttes av dommerne fra Bulgaria, Aserbajdsjan og Irland i Lobben-dommen. Og kan godt være at synspunktet blir ytterligere forsterket, ved behandlingen av Lobben-saken i storkammeret» Kilde
Jeg gjentar det jeg skriver tidligere: Erik Møse har permisjon fra sin stilling som dommer i Høyesterett, så formelt sett har han et ansettelsesforhold til Høyesterett. Men å være i permisjon kan ikke likestilles med å ha et aktivt ansettelsesforhold. I permisjon er arbeidsplikt suspendert, totalt! At Erik Møse ikke skulle ha informert Menneskerettsdomstolen om at han har permisjon ville være rart og oppsiktsvekkende.

Jeg unner foreldre/besteforeldre i denne saken den beste hjelpen de kan få, men jeg håper Reikerås ikke angriper saken med «ikke argumenter»

Oppdatert 10.04.2018
Da er saken faktisk godkjent for behandling storkammeret
Referral accepted - Strand Lobben and Others v. Norway (application no. 37283/13)






Oppdatert: 10.04.2018



Kilder:


Relaterte bloggposter:



0 kommentarer:

Legg inn en kommentar