Mannen som viste for mye

Er navnet på en film produsert og regissert av Alfred Hitchcock. Filmen handler om et attentat på en politisk leder, uten sammenligning for øvrig. Men tittelen er høyst relevant. Edward Snowden vet mye, så mye at det er blitt en pinlig sak for USA.

Kjappe fakta om Snowden - saken

• Edward Snowden (30) har en fortid som datatekniker i CIA og utførte oppdrag for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA) via IT-selskapet Booz Allen Hamilton.
• Via internasjonale medier, blant annet britiske The Guardian, amerikanske The - Washington Post og nettstedet WikiLeaks, har Snowden siden 5. juni offentliggjort hemmelige opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk
• Snowden har også offentliggjort informasjon om amerikansk spionasje rettet mot blant annet EU og Kina.
• Snowden forlot USA og kom til Hongkong 20. mai.
• 21. juni siktet USA Snowden for spionasje og ba om å få ham utlevert.
• 23. juni reiste han til Moskva, hvor han fram til 1. august oppholdt seg i transittområdet på den internasjonale flyplassen Sjeremetjevo. (NRK - NTB)

Edward Snowden som har sittet i transitt på Sheremetyevo flyplassen i Moskva har fått midlertidig oppholdstillatelse i Russland, foreløpig for et år. Flere land i Sør - Amerika har også ønsket Snowden velkommen. Problemet er vel heller hvordan han skulle ha kommet seg til andre siden av kloden uten problemer. Vi husker godt flyet til Bolivias president Evo Morales som ble tvunget til å lande i Wien, etter at flyet ble nektet å fly over Frankrike, blant annet fordi man trodde Snowden var om bord. Det er ingen tvil om at USA vil drive klapperjakt på Edward Snowden. Det er ingen tvil om at USA vil komme med dårlig skjulte trusler mot en hver som støtter og evt gir Snowden opphold.
Snowden søkte om asyl i Norge, søknaden ble ekspedert med lynets hastighet og svaret var avslag.

Hva ville skjedd hvis det var en analytiker fra f. eks Kina som hadde røpet tilsvarende hemmeligheter som Snowden? USA ville med stor sannsynlighet ha innvilget vedkommende asyl. Jeg tror ikke det bør herske noen tvil - Amerikanske myndigheter vil strekke seg svært langt i å få tak i Snowden. Han er nå innvilget et pusterom, men han er fortsatt ikke sikker. 

Amerikanske medier er svært opptatt han som person. Han kalles narsissistisk en drittsekk osv. Men hva er det Snowden faktisk har gjort?
Han har avslørt amerikanerens masseovervåking som overgår de flestes fantasi, eller kanskje ikke. Vi har blitt kjent med overvåkingsprogrammet PRISM (surveillance program).

Hvordan PRISM - Programmet fungerer er godt beskrevet av blant annet Washingtonpost

Et hvert land har legitime behov for etterretting, det bør ikke overraske noen, men etter den 22.11.2001 har USA vært i en tilstand av ”forfølgelesvannvidd” hvor alle kan være en potensiell fiende. I 2005 ble etterrettingen intensivert også mot egen befolking, uten rettslig godkjennelse, men godkjent av daværende president George W. Bush. Legitimert via Patriot Act loven som satte andre kontrollmekanismer og lover etterretningen er/var underlagt “til side”.

Det mange ikke fikk med seg var at når Obama var senator advarte han mot misbruk av blant annet Patriot Act loven, som ga myndighetene muligheter til å avlytte egne borgeres telefonsamtaler. Da han ble president endret det synet seg.

Har Snowden brutt amerikansk lov? Det er mulig at han har det, men først la se litt på opptakten til denne saken. Den 6 Juni ble det kjent at NSA hadde inngått en avtale med teleselskapet Verizon om tilgang til millioner av selskapets samtaledata, men det stopper ikke der. Det kommer frem at NSA har hatt tilgang til blant annet Googles og Facebook servere. I tillegg har NSA utført omfattende overvåkning av en rekke ambassader og selv FN kontorer og EU kontoret i Washington har blitt avlyttet.  EUs president har protestert, det samme har Tysklands justisminister. Her hjemme er tonen en annen. Vi kritiserer da ikke en alliert, gjør vi vel?

Varslere har de senere år fått svært vanskelige kår, noe som gjør at andre vil tenke seg grundig om når det gjelder å varsle om lovbrudd, brudd på internasjonale regler og konvensjoner. Det er ikke første gangen vi ser omfattende lekkasjer. De fleste kjenner til Bradley Manning som lekket gradert materiale til WikiLeaks. Lekkasjene viste også at både Taliban, USA og dets allierte hadde blod på hendene. Vi husker også drapet på to reportere fra Reuters, på åpen gate i Bagdad i 2007. Manning er dømt for den største lekkasjen av klassifisert materiale i USAs historie, men han ble ikke funnet skyldig i å ha hjulpet USAs fiender, som var et viktig punkt i tiltalen. Uansett er han funnet skyldig i 20 av 22 tiltalepunkter. De fleste husker også at i den forbindelse ble en god del diplomatpost lekker som omtalte blant annet USA’s allierte i lite flatterende ordelag.

Det mange ikke har fått med seg er at forgjengeren til WikiLeaks  - Cryptome, som har eksistert siden 1996, har på samme måte publisert klassifisert informasjon fra flere av verdens regjeringer, de har publisert intern informasjon fra Facebook og Microsoft, og har havnet på radaren til flere av USAs etterretningsorganisasjoner.

En flik av bakteppet

Den formidable paranoiaen som USA lider av går tilbake til 11 september 2001 og faktisk en tid før dette. En person som kjenner NSA bedre en noen annen er den tidligere NSA toppen Thomas Drake. Han har definitivt fått erfare hva det vil si å stille kritiske spørsmål om overvåking. Drake var involvert i debatten om informasjonsinnhenting via internett på slutten av 90 tallet og på begynnelsen av 2000 tallet. På den tiden arbeidet NSA med Trailblazer prosjektet og ThinThread prosjektet. Drake støttet ThinThread prosjektet, men dette ble nedlagt bare noen uker før 9/11. Etter 9/11 ble det revitalisert. 

Trailblazer prosjektet
Trailblazer was a United States National Security Agency (NSA) program intended to develop a capability to analyze data carried on communications networks like the Internet. It was intended to track entities using communication methods such as cell phones and e-mail.^[1][2] It ran over budget, failed to accomplish critical goals, and was cancelled. Link

ThinThread prosjektet
ThinThread is the name of a project that the United States National Security Agency (NSA) pursued during the 1990s, according to a May 17, 2006 article in The Baltimore Sun.^[1]The program involved wiretapping and sophisticated analysis of the resulting data, but according to the article, the program was discontinued three weeks before the September 11, 2001 attacks due to the changes in priorities and the consolidation of U.S. intelligence authority.^[2] The "change in priority" consisted of the decision made by the director of NSA General Michael V. Hayden to go with a concept called Trailblazer, despite the fact that ThinThread was a working prototype that protected the privacy of U.S. citizens. Link

Den korte versjonen er at Drake klaget på gjentatte brudd på amerikansk lov, og ikke minst klare brudd som var i sterk strid med grunnloven, som står sterkt i USA. Under to granskinger av 9/11 angrepene har Drake hevdet å ha beviser for at NSA satt på kritisk etterretting om Al Qaidas kommunikasjon i inn og utland, etterretting som er holdt skjult for almenheten. I dagene før 11 september 2001 satt flykaprerne på et motell tre kilometer unna NSA og hadde sine siste planleggingsmøter. Kaprerne var i følge Drake blitt overvåket i tre år. Drake mener at NSA kunne ha forhindret 9/11.

Han gikk til pressen og pleide kontakt med journalisten Siobhan Gorman i avisen Baltimore Sun. Flere  pinlige avsløringer om NSA fulgte. I 2007 raidet FBI huset hans, han ble avhørt om nyhetslekkasjer og satt under overvåking. Det er ingen hemmelighet at Drake ble et hår i NSA suppen, og han fikk en rekke advarsler fra kolleger om at han ikke måtte stille for mange kritiske spørsmål.  Det endte med at Drake etter hvert ble tiltalt etter spionparagrafen, for å ta med seg gradert materiale hjem og lekke dette til pressen. I den innledende fasen av rettsaken mot Drake bestemte myndighetene seg for å droppe spionanklagene mot Tomas Drake. Det kokte ned til en til en forseelse om at han hadde brukt en datamaskin som tilhørte NSA. Drake fikk 250 timers samfunnstraff for uautorisert bruk av en NSA datamaskin. Med all den informasjon som Drake satt med ønsket ikke myndighetene en rettssak som med stor sannsynlighet ville blitt en enda pinligligere affære som de ikke ønsket fokus på.

Drake har uttalt han skulle ha gått til pressen mye tidligere. Drake hevder også at NSA driver omfattende overvåking av mediebedrifter og journalister, noe som slett ikke er usannsynlig. Det er bekymringsfullt at journalisters kilder blir utsatt for overvåking og forfølgelse når de påpeker lovbrudd og brudd på internasjonale konvensjoner/regler. Det er en ”darkside” ved demokratiet en bør ta innover seg, også her hjemme.

Foreign Intelligence Surveillance Court

I 1978 etablerte Kongressen (etter en anbefaling fra Senatet) i USA Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC, også kalt FISA Court), som en særdomstol. Domstolen har 7 tingrettsdommere som skal føre tilsyn og gi tillatelser om overvåking av personer som etterettning mener bør overvåkes, etter det som kalles Warrant law (som tillater overvåking som ellers ville krenke individets rettigheter). Anmodninger om overvåkinger er det stort sett NSA og FBI som står for.

FISA også opprettet en Foreign Intelligence Surveillance Court of Review for å håndtere klager fra søknader avslått av FISC. Denne retten består av tre dommere.  

The NSA and the FISC infographic by amccartney

Myndighetene er ikke forpliktet til å føre bevis eller sannsynliggjøre årsaken til å få en ransakingsordre eller bevis for faktiske kriminell aktivitet. Det eneste kravet er at myndighetene må presentere bevis for at overvåking er nødvendig og at vedkommende som skal overvåkes tilhører en fremmed makt (er agent) eller tilhører en terrororganisasjon.

Mye av kritikken mot FISA domstolen går på at den er blitt en slags parallel til høyesterett, men forskjellen er at avgjørelser fra FISA domstolen er hemmelige.

Nedenfor er det satt opp en oversikt over hvordan en ser for seg gangen i hvordan saker bringes til FISA domstolen. Du kan finne mer informasjon om FISC, også kalt FISA domstolene her.

Til slutt
Det er ikke noen hemmelighet at det drives etterretning. Det bør heller ikke være noen hemmelighet at det drives overvåking av ulike grupperinger som kan utgjøre en potensiell fare. Nylig har det gått ut terrorvarsel og amerikanerne strenger sine ambassader etter å ha snappet opp kommunikasjon fra al-Qaida som kunne tyde på terroranslag. Når det gjelder trusler fra islamister så er overvåkingen her nå tett og det skal etter sigende ha blitt avverget flere terroraksjoner, så amerikanerne ser ut til å ha lært noe av sine tidligere fadeser. De har faktisk ganske god kontroll på Islamsk ekstremisme som har sitt utspring i islamske land og terroren som følger i det kjølvanet. Hva med hjemmeavlet terrorisme utført av en soloaktør ala Breivik, eller Boston bomberne. Hjemmeavlet terrorisme er det mye vanskeligere å beskytte seg mot enten det er er Islamsk ekstremisme eller høyreekstrem. Når det gjelder trusler fra islamister er overvåkingen tett og det skal etter sigende ha blitt avverget flere terroraksjoner, så amerikanerne ser ut til å ha lært noe av sine tidligere fadeser. De har faktisk ganske god kontroll på Islamsk ekstremisme som har sitt utspring i islamske land og terroren som følger i det kjølvannet. Hva med hjemmeavlet terrorisme utført av en soloaktør ala Breivik, eller Boston bomberne. Hjemmeavlet terrorisme er det mye vanskeligere å beskytte seg mot enten det er Islamsk ekstremisme eller høyreekstrem ekstremisme.

I Storbritannia har de gått enda lenger i kampen mot hjemmeavlet terrorisme og vi kunne den 6.6.13 lese i aftenposten:

“Bare i England og Wales ble det i fjor reist tiltale mot 653 mennesker knyttet til deres aktiviteter i sosiale medier. Det var en økning fra 46 slike arrestasjoner i 2008, ifølge offisielle tall som ble gitt til media i tråd med offentlighetsloven her. Etter drapet på soldaten i forrige måned, er det krefter i den konservative regjeringen som presser på for å gi politiet enda bredere fullmakter til å overvåke elektronisk kommunikasjon med tanke på å utrydde hjemmeavlet terrorisme.

Ettersom myndighetene intervenerer i stadig flere saker knyttet til sosiale medier, vokser debatten om retten til fri ytring i en verden der alle med en mobil innretning eller en datamaskin kan skaffe seg en offentlig talerstol”. 

Verre er det at politiske ytringer skal og kan bli gjenstand for overvåkning, gjerne skjult overvåkning, legitimert som kamp mot hjemmeavlet terror. Men dette er vanskelige avveininger
I magasinet Rolling Stone kunne vi lese om (den ene) Boston-bomberen Dsjokhar Tsarnajev. En tilsynelatende vellykket tenåring som blir terrorist. Artikkelen er tankevekkende og gir oss kanskje noen svar på hvorfor noen plutselig begår absurde handlinger. Det er ikke sikkert at ideologisk radikalisering er utløserfaktoren.

Hvordan bekjemper man denne type terror hvor en singel person (eller at par stykker) kan koke sammen en aksjon som tar mange liv? Mer åpenhet roper vi her hjemme, like viktig er å redefinere begrepet terrorbekjempelse. Er det realistisk å tro at vi kan beskytte oss hundre prosent mot terror eller en gal manns handlinger? Det er nok ikke det, uansett hvor mye det snokes i vår elektroniske kommunikasjon. 

Mange jeg snakker med sier at vi må bare finne oss i å bli overvåket, “jeg har uansett ikke noe å skjule” -  er holdningen. Så enkelt er det faktisk ikke. Hva om du engasjerer deg i en sak, som for eksempel motstand mot oljeleting i Lofoten. Har du noen garanti for at du ikke blir overvåket? Ville du finne deg i at du ble overvåket for at du engasjere deg i en sak som myndighetene helst ser du ikke engasjerer deg i? Poenget er ikke om du har å skjule, men at det ligger en mulighet for at myndigheter faktisk kan ta seg til rette og overvåke deg, uten at du vet det.

Du tror kanskje dette er overdrevet. Jeg vil minne om Briten Peter Harbour, en pensjonist som for noen år siden engasjerte seg i en lokal miljøvernsak. Han ville hindre at en innsjø skulle forurenses. Vips, han havnet på en liste over ”hjemlige” ekstremister” i Storbritannia. Kilde

En annen episode var tyskeren Daniel Bangert som satte opp en tullesak på Facebook hvor han inviterte vennene sine til en vandring rundt omkring på et topphemmelig anlegg i Tyskland. Han fikk besøk av politiet som lurte på hva han ville gjøre. Det var kanskje ikke det lureste å annonsere uansett. Kilde

Jeg tror vi må ta innover oss at fakta er at NSA jo innhenter og lagrer informasjon om de fleste, uavhengig av enhver form for mistanke, det har de selv innrømmet i sitt motto: collect it all”. Collect it all betyr i denne sammenhengen akkurat det. NSA-databasen Mainway har allerede lagret for rundt 1.9 billioner telefonsamtaler (både innenriks og utenriks). På den måten kan en lage en treffsikker profil på en telefonbruker i USA.

Det stopper ikke der. Vi har også datasystemet XKeyscore, som var hemmelig inntil det nylig ble avdekket av The Guardian (lekket av Snowden). Programmet samler inn det meste av hva du gjør på nettet, inkludert e-poster, chat-logger og browser-historikk. Vi snakker altså om muligheten til å systematisk lagre stort sett alt internettbrukere gjør, uavhengig av nasjonalitet. NSAs tjenestemenn trenger vel knapt noen begrunnelse for å hente ut den informasjonen de mener de trenger.

Et tydelig eksempel på amerikanerne utøver et strekt press kan vi lese her. E-posttjenesten Lavabit er blitt presset til å stenge sine tjenester etter press fra Amerikanske myndigheter. Lavabit har tilbudt brukerne en kryptert e-posttjeneste som har vært en nøtt selv for utenforstående å overvåke. En annen tjeneste som må gi opp er E-posttjenesten Silent Circle, som krypterer innhold for å unngå overvåking.

Det er neppe siste gang vi ser amerikanerne går etter tjenester som gjør det vanskelig å snoke i innholdet. Obama driver nå en form for brannslukking når han uttaler: “Vi kan og må bli mer åpne om vår overvåkning”. Han lanserer en slags firepunktplan som i korte trekk skisserer at det skal bli mer åpenhet rundt temaet overvåking, hindre misbruk og opprette en nettside som skal gi publikum svar på ting de lurer på vdr overvåking. Obama vil også ta ta opp en deler av den omstridte loven Patriot Act, som tillater telefonovervåkning til debatt i Kongressen. Høres fint ut, men de fleste tror ikke på julenissen lenger, dette er etter mitt syn er dette bare retorikktåke.

Er vi klar over hvilke konsekvenser overvåking kan ha for oss som individer? Vi har en litt naiv tro på at det ikke vil misbrukes, vi bor jo i et demokrati, ikke sant? Demokrati vil vi ha i overskuelig fremtid, men hva vi definerer som demokrati om 20 år har kanskje forandret seg en del, tenk litt over det.

Vi har stilletidende og naive godtatt oppbyggingen av et overvåkingssamfunn som er hinsides, og det er ikke en gang en konspirasjon, men en realitet - allerede i dag. Hva dette kan brukes til fremover får det til å gå kaldt nedover ryggen min.

En fri presse kan har en visse beskyttelse. Poenget er at ingen kan beskytte oss mot det vi ikke vet noe om. Derfor er varslere viktige. Edward Snowden blir neppe den siste varsleren vi ser.  

Noen kilder: 
the guardian - XKeyscore presentation from 2008 – read in full
the guardian - Edward Snowden: the whistleblower behind the NSA surveillance revelations
the guardian - Artikler om Edvard Snowden
The- Washington Post - Edward Snowden says motive behind leaks was to expose ‘surveillance state’
TV2 – Nyheter - Historisk varsler: - Den viktigste avsløringen i amerikansk historie
Live Leak: Edward Snowden: the whistleblower behind the NSA surveillance revelations
The Baltimore Sun - Too few whistle-blowers
Aftenposten - Dette risikerer du når du overvåkes
Aftenposten - Disse landene kan overvåke din nett- og telefonbruk
Aftenposten - Også Frankrike overvåker elektronisk kommunikasjon
Aftenposten - NSA får fortsette overvåkingen
Aftenposten - Staten en stor hacker?
Aftenposten.- «Opphisselsen over den avslørte amerikanske spionasjen er rituelt hykleri»
Aftenposten - Dette avslørte Mannings lekkede dokumenter
Aftenposten - Kort forsvar av Bradley Manning
Aftenposten - Bradley Manning ikke skyldig i å ha hjulpet USAs fiender
Aftenposten - Dommen kan få dystre følger
The Guarian - Prism surveillance: spies thrive in the internet's legal free-for-all
Smithsonianmag - Leaks and the Law: The Story of Thomas Drake
The New Yorker - Is Thomas Drake an enemy of the state?
NRK.no - Nok en e-posttjeneste stenges etter press
Techcrunch - Silent Circle Preemptively Shuts Down Encrypted Email Service To Prevent NSA Spying
VG - De svarte hullene