Rotschild-konspirasjonene

Ved siden av Illuminati er det neppe noe som fenger konspirasjonsmiljøet mer en mytene og alle konspirasjonsteoriene som omgir Rothschild familien. Styrer de verdens pengestrøm?

La oss ta et blikk på denne mystiske familien, finne ut hvem er de og finne ut om det er noe i mytene som florerer, hvor det hevdes at familien styrer verden og utøver kontroll over verdenshandel og markeder. Hvorfor skulle supermakter som USA, Russland og Kina gi opp sin suverenitet, gjennomføre kriger og utøve kontroll over markeder i henhold til instruksjoner fra oven? Svaret er, ifølge de som tror på det, penger.

Mytene om Rothschild-familien er mange. Drevet av sin higen etter penger, skal Rothschild familien ha stått bak mord på flere presidenter i USA, og være opphavet til så og si alle kriger siden 1800-tallet med det for øyet å finansiere begge sider. Noen sier at Rothschild, trass i at familien er jødisk, var årsaken til Holocaust, mens andre sier familien var den virkelige makten bak grunnleggelsen av Israel. De ville, og vil fortsatt, gjøre hva som helst for penger. En av de tidligste og mest innflytelsesrike medlemmene av Rothschild-familien, Nathan, skal ha sagt:

Jeg bryr meg ikke om hva slags marionett som blir innsatt på Englands trone for å styre imperiet der solen aldri går ned. Den mann som kontrollerer den britiske pengeforsyning kontrollerer det Britiske imperiet, og jeg kontrollerer den britiske pengeforsyningen.

Et historisk tilbakeblikk
Rothschilds historie er en historie om penger, og den begynte i det 18. århundret. Historiene er kanskje mye av grunnen til inntrykket av at jøder kontrollerer verdens pengeforsyning, som i og for seg ikke er så langt fra sannheten. I det kristne Europa var det vanlig med institusjonalisert antisemittisme som blant annet forbød jøder å eie eiendom; så jødiske forretningsmenn hadde intet annet valg enn å jobbe innen handel og finans hvor penger kunne sirkulere, forflyttes og holdes skult. Ved å nekte jødene å eie eiendom, tvang de kristne uforvarende datidens jøder til å utvikle stor finansiell ekspertise.

Mayer Amschel Rothschild
(Public domain image)

Den største av disse dyktige finansmennene var Mayer Amschel Rothschild, født i 1744 i en jødisk slum i Frankfurt. Lite er kjent om hans tidlige liv, da han var en av titusenvis av marginaliserte og utstøtte familier. Men så fort han ble gammel nok ble han lærling i en liten bank i Hamburg, hvor han lærte yrket. Da han returnerte til Frankfurt som 19- åring, tilbød han sine banktjenester i det små, og startet med handel av sjeldne mynter og tilhørende investeringer. Han var energisk, intelligent, og karismatisk. Han var smart, søkte seg mot det rike klientell, og assosierte seg med adelen så ofte han kunne. Da han så ble 40, hadde han konsolidert sin viktigste forretningskontakt: Landgreve William av Hessen. Da William var yngre, hadde han tatt del i handelen med sjeldne mynter sammen med Mayers far, så de to hadde alltid kjent hverandre. Da William arvet sin fars massive formue, gav hans vennskap med Mayer Rothschild, Mayer muligheten til å starte større internasjonale transaksjoner.

Dette var første gang Rothschild først ble involvert i manipulasjonen av penger i kulissene til kriger. Mayer hadde en urokkelig tro på familieforretninger og insisterte på å bruke sine egne sønner – på dette tidspunktet hadde han fem – som sine forretningspartnere. Det han så gjorde skulle bli modellen for mange mektige jødiske finansmenn siden. Han innsatte hver av sine fem sønner som sine agenter i de fem finansielle hovedsentrene i Europa: Den eldste Amschel Mayer Rothschild i Frankfurt, Salomon Mayer Rothschild i Wien, Nathan Mayer Rothschild i London, Calmann Mayer Rothschild i Napoli og den yngste Jakob Mayer Rothschild i Paris.

En av Mayers tidligste transaksjoner ble starten på pseudohistorien og overdrivelsene rundt alt som omhandler Rothschild. Napoleon var på fremmarsj gjennom Europa, og den populære versjonen av historien hevder at William gav hele sin formue til Mayer for å beskytte den fra å bli overtatt av Napoleon. Mayer klarte med hell å gjemme pengene ved å sende dem til sin sønn Nathan i London. Rothschilds kontor i London måtte bruke pengene et sted, og lånte dem til den britiske kongefamilien for å finansiere den britiske hæren som sloss mot Napoleon i Spania og Portugal i den spanske selvstendighetskrigen. Det William ga til Mayer, noen viktige papirer. Nathan hadde allerede i lang tid forvaltet brorparten av Williams penger, og mye av det var allerede investert i det britiske kongehuset. William var ikke ukjent med slike transaksjoner, hans far hadde i utgangspunktet ervervet mye av sin formue gjennom finansiering av britenes krig mot de amerikanske kolonier noen tiår tidligere.

Likevel, Rothschilds erfarne investeringer av Williams penger ga god fortjeneste, slik at de dro inn nok renter til at deres egen formue til slutt overskred deres opprinnelige klients. Dette markerte starten på Rothschilds bankdynasti.

Fire av Mayers fem sønner hadde egne sønner, som for det meste ble sendt til andre finansielle hovedseter for å lede nye kontorer. På bakgrunn av Mayers forordninger, giftet familiemedlemmer seg med sine søskenbarn og tremenninger slik at selskapet forble tett forseglet fra utenforstående. På det meste ville Rothschild formuen, hvis den ble samlet på et sted, vært den største samlede formuen i verdenshistorien. Familien eide dusinvis av herregårder rundt omkring i Europa. Gjennom hele det 19. århundret, fylte N. M.  Rothschild og sønner i London rollen som det internasjonale pengefondet nå innehar, og stabiliserte valutaene til store verdensregjeringer. De profitterte stort, men de tilbød også en avgjørende internasjonal tjeneste.

Kostnadene ved første og andre verdenskrig overgikk det Rothschilds eller noen annen bank kunne finansiere. Det internasjonale pengefondet (IMF) oppstod i juni 1944 under Bretton Woods-konferansen, og i desember 1945 signerte de 29 første landene vedtektene, for å få orden på verdensøkonomien etter andre verdenskrig. Det markerte også slutten på denne delen av Rothschilds forretninger. Det hører med til historien at Nazi Tyskland knuste den østeriske grenen av Rothschild familien og overtok alle deres eiendeler. Familiemedlemmene rømte til USA, men tapte hele sin formue til nazistene, inkludert et stort antall palasser og en enorm mengde kunst. Bankens største eiendeler ble nazi Tysklands eiendom og det er bakgrunnen for mytene at Rothschilds «Finansierte Holocaust».

Ved dannelsen av staten Israel sent på 1940 tallet, var det hundrevis av etterkommere etter Rothschild, hvorav mange fortsatt jobbet med ledelse av bank og eiendeler, mange innen filantropi, og mange i andre yrker. Noen Rothschild’er støttet Israel, noen var lidenskapelig imot. Ideen om et samlet Rothschild var for lengst borte. Det er ingen tvil om at mange finansinstitusjoner var involverte i staten Israels første tid, noen av disse bankene var eid av Rothschild, men det fleste var det ikke. Det er denne vridningen og forvrengingen av vanlige hendelser slik at de framstår som mørke, mektige, gjerninger, som karakteriserer mye av konspirasjonsteoriene knyttet til Rothschildfamilien.

Eksempel på en slik forvrengning: I slaget ved Waterloo i 1815 klarte Rothschilds sendebud å levere bud til Nathan om den britiske seieren en hel dag før regjeringens sendebud kunne levere nyheten. Nathan kjøpte obligasjoner til en lav pris som svingte på grunn av usikkerhet, og tjente gode penger dagen etter da de offisielle nyhetene kom og prisene steg. Konspirasjonsteoriversjonen av historien hevder at Nathan først la ut en stor mengde obligasjoner på markedet for å lure de andre investorene til å tro at han hadde nyheter om et britisk tap, og at han gjennom dette narrespillet klarte å mangedoble familieformuen. 

Faktisk finnes det ingen historiske kilder om dette før en tysk film fra 1940 med navn «Die Rothschilds Aktien auf Waterloo», beskrevet som «Det tredje rikets første anti-semittiske manifest på film». Sannheten er at Rothschilds bank allerede var økonomisk forberedt på en langvarig krig, og denne kortsiktige gevinsten på obligasjoner kompenserte bare så vidt for et langsiktig tap.

En av deres mest kjente transaksjoner ble gjort i 1825, da det ble krise hos alle Englands uregulerte banker på grunn av dårlig renteforvaltning. Nathan Rothschild hadde tidligere kjøpt store mengder gull på hurtigauksjon fra Englands bank da de slet, og solgt dette til den franske nasjonalbanken. Da Englands bank led under en likviditetskrise og kundene ba om midlene sine, kunne banken låne de samme pengene tilbake fra Nathan og på denne måten avverge en katastrofe. Så og si alle konspirasjonsnettsider hevder at dette var måten Rothschilds «tok over Englands bank» Feil, de ga Englands bank et lån, som senere ble betalt tilbake. I ettertid satt en Rothschild etterkommer i styret til den engelske bank, men det kan på ingen mulig måte logisk forsvares at en transaksjon fra 1825 skal ha «tatt over banken».

Faktisk viser det seg at Nathan Rothschilds berømte sitat om å «kontrollere den britiske pengeforsyningen» var fabrikkert. Jeg har ikke funnet noen original kilde til dette sitatet, på tross av at det er gjengitt i dusinvis av konspirasjonsbøker og på titusenvis av konspirasjonsnettsider. Det er gjort søk i alle tilgjengelige nyhetsarkiver og universitetsbibliotek fra Nathans liv. Intet slikt sitat finnes innen den akademiske litteratur. Etter å ha gjort et så omfattende søk, føler jeg med trygg på å kunne erklære at en slik uttalelse aldri har funnet sted.

Men sitatet later ikke til å være totalt oppspinn fra konspirasjonsteoretikere. Det er mest sannsynlig en omskrevet versjon av dette sitatet fra Nathans far, den originale Mayer Rothschild

Men, på samme måte som det mye lengre sitatet av Nathan, viser også dette seg å være uriktig. Forfatter G. Edward Griffin klarte forøvrig å finne det. Han fant ut at utsagnet var:

«Gi meg kontroll over en nasjons pengeforsyning, og jeg bryr meg lite om hvem som lager dets lover»

Dette er sitert av senator Robert L. Owen, tidligere styreformann i senatet for bank og valuta og en av sponsorene i Federal Reserve Act, National Economy og Banking System, Washington, DC: US Government Printing Office, 1939, p . 99.
Dette sitatet kunne ikke verifiseres i et primært referansearbeid. Men når man vurderer livet og prestasjonene til den eldre Rothschild, kan det være liten tvil om at dette synspunktet faktisk var hans syn på saken og veiledende prinsipp.

I Rothschilds tid, før bankregulering og antitrustlovgivningen eksisterte, var det absolutt mulig for små grupper å skaffe seg tilstrekkelige kontrollerende interesser i nok finansielle institusjoner til at det kunne argumenteres for at de «kontrollerte» en nasjons pengeforsyning. Senatoren skal tydeligvis ha funnet opp sitatet for å underbygge en eller annen tale han holdt, og har satt det i sammenheng med et kjent navn for å gi det slagkraft.

Eksistere det et et Rothschild-imperium i dag?  

Det er ikke lenger noe monolittisk Rothschild-imperium. Det nærmeste man kommer er Rothschilds Continuation Holdings AG, et sveitsisk selskap med interesser i mange institusjoner grunnlagt av Rothschild. Det er ikke lenger noen Rothschild-familiemedlemmer i styret (den siste pensjonerte seg i 2011), men om lag åtte Rothschilds antas å eie andeler i det (som mange holdingselskaper, er det privat, så en del informasjon er unntatt offentligheten). Selskapets andre eiere er blant annet Rabobank og det Hong Kong baserte Jardine Matheson Holdings. Rothschild-fondene de forvalter, fokuserer nå på fusjoner og oppkjøp. Men ikke misforstå, det er et stort og vellykket selskap; men en relativt liten fisk i havet blant verdens finansinstitusjoner med trillioner i eiendeler, inkludert Deutsche Bank, Mitsubishi UFJ Financial Group, HSBC Holdings, BNP Paribas, Japan Post Bank, Crédit Agricole Group, Barclays PLC, Industrial & Commercial Bank of China, Royal Bank of Scotland Group, JP Morgan Chase & Co. og mange flere. Alle som prøver å peke på de spredte Rothschildene som "kontrollerende" verdensbanker har en stor utfordring. For som faktaopplysningen er dette utdatert, med minst hundre år. 

Noen fakta til slutt:

Prisen på gull er fastsatt to ganger om dagen av fem medlemmer av London Bullion Association: Barclays Capital, Deutsche Bank, Scotiabank, HSBC og Societe Generale, og de gjennomfører sitt møte to ganger daglig over telefon. London Gold Fix er standard gullpris. 

De fem fremtredende representantene inkluderte en Rothschild, og de møtte personlig i et rom på London kontoret til N M Rothschild & Sons. Dette ritualet er nå et fenomen fra fortiden, og dette gjelder også kraften til verdens største økonomiske dynasti.

Historien om Rothschildene er ikke en ond mørk konspirasjon, men en suksesshistorie om veien fra fattigdom til rikdom, fra jødisk slum til å finansiere Napoleons nederlag.

_____________________________________________________________

The article Deconstructing the Rothschild Conspiracy is translated from English to Norwegian by agreement with Skeptoid.com - Brian Dunning dated 07.06.2017

Skeptoid.com belongs to Brian Dunning and all content is owned by skeptoid.com - copyrighted by Skeptoid Media, Inc. All Rights Reserved

The article is shortened somewhat, and some repetitions have been removed. This does not change the content of the original article.

References - Further Reading

Anonymous. "Alleged Federal Reserve Ownership." Web Skeptic: Researching outrageous claims on the internet. Anonymous, 10 Oct. 2008. Web. 18 May. 2012.

Ferguson, N. The House of Rothschild: Money's Prophets, 1798-1848. London: Weidenfeld & Nicolson, 1997.

Griffin, G. The Creature from Jekyll Island: A Second Look at the Federal Reserve. Westlake Village: American Media, 1994.

Kaplan, H. Nathan Mayer Rothschild and the Creation of a Dynasty: The Critical Years1806-1816. Stanford: Stanford University Press, 2006.

Neal, L. "The Financial Crisis of 1825 and the Restructuring of the BritishFinancial System." Federal Reserve Bank of St. Louis: Review. 1 May 1998, Volume 1998: 53-76.

Reeves, J. The Rothschilds: The Financial Rulers of Nations. London: Sampson Low Marston Searle and Rivington, 1887.

Thomas, L. "The Man Who May Become the Richest Rothschild." The New York Times. 9 Mar. 2007, Newspaper.


Can also recommend the article - Busting Some Rothschild Family Facebook Memes

Sjekk også ut:
ENCYCLOPÆDIA BRITANNICA - Rothschild family
Wikipedia - Rothschild family
The Independent - The Rothschild story: A golden era ends for a secretive dynasty


Relaterte bloggposter
Hva med litt «Illuminati for folk flest»?
Federal Reserve - Fakta og Konspirasjoner