Domstoler, maktfordeling og menneskerettigheter – En lårkort innføring

Det skrives kilometer lange facebookposter og utallige twittermeldinger hvor man på ramme alvor mener at dommere må avsettes, dommer må omgjøres, det hevdes at man er dømt in absentia, offer for justismord, dommere er personlig ansvarlig for dommer og så videre. Det insisteres og forlanges at Domstoladministrasjonen må ta affære og rydde opp. Jeg snakker igjen om det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet.
Det er ikke Domstoladministrasjonens (DA) oppgave å blande seg inn i avgjørelser og dommer som domstolene fatter. 

Domstolsadministrasjonen virke og oppgaver 
Alle dommere er ansatt av Staten og lønnes av Staten. Domstoladministrasjonen (DA) er det administrative organet som har ansvaret for driften av domstolene: Lokaler, utstyr, støttetjenester, rekvisita, etc. DA har også det formelle arbeidsgiveransvaret for dommerne, og har ansvar for å betale lønn, pensjonsinnskudd og forsikringer. 

Dommerne er uavhengige
Dommerne skal være uavhengig fra politisk styring og kontroll når de treffer sine avgjørelser. Det er altså et krav om at dommerne skal kunne utøve sin gjerning (dømme i rettstvister) uten å være under politisk styring og politisk kontroll. Dommernes uavhengighet er vernet i Grunnloven §95 (mine uthevinger):

Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig.
Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet

Dommerne embedsmenn/kvinner, og de har et meget sterkt oppsigelsesvern: De kan ikke sies opp på grunn av at noen er uenig i domsavgjørelsene. Og det er kun domstolene selv som kan avsette en dommer, se Grl. §22, 2. ledd: 

Andre embetsmenn [dommere] kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Maktfordelingsprinsippet
Er det noe det rotes med i konspirasjonslandskapet så er det hva maktfordelingsprinsippet er og hva det innebærer. Maktfordelingsprinsippet er et politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Det var viktig ved utarbeidelsen av den norske Grunnloven i 1814. Det er et prinsipp som er en del av vår konstitusjon i Norge, det vil si at det er et prinsipp som danner fundamentet for hvordan vårt samfunn er organisert.

Stortinget gir lovene, regjeringen utøver forvaltningsmyndigheten innenfor disse lovene, og domstolene dømmer og avgjør saker som oppstår. Regjering eller Storting har ikke anledning til å gripe inn i den dømmende virksomhet - domstolen er suveren, og har siste ordet i avgjørelsen av rettslige tvister. Stortinget og regjeringen kan heller ikke omgjøre dommer som er avsagt. 
Dette fremgår også av Grl. §§88 og 90.

La oss tenke oss følgende scenario: 
Hvordan skulle det vært dersom staten kunne presse domstolen til å dømme slik staten vil? Hvordan ville det vært hvis det var det ledende politiske partiet eller president/statsminister som til enhver tid kunne få kontroll over domstolene?  
  
Det er det vi ser i land som Tyrkia hvor det har vært en utrenskning uten like. Stort sett er all makt nå samlet i hendene på president Recep Tayyip Erdogan. 
Erdogan erklærte seieren: - Dette er en seier for hele Tyrkias befolkning

Erdogans foreslåtte system er unikt i verden, skrev Henri Barkey, leder for Midtøsten-programmet til Woodrow Wilson International Center for Scolars i Washington Post.
– Det utvisker all makt som både den lovgivende og den dømmende makt har hatt over den utøvende, som vil bli samlet i én hånd
Uten den nødvendige maktfordelingen risikerer Tyrkia å ende opp med et autoritært styre, advarte Venezia-kommisjonen i en rapport til Europarådet, som ledes av Thorbjørn Jagland

I Polen har Lov og rettferdighetspartiet, et høyrepopulistisk parti fått igjennom det de kaller en reform som gjør at politikerne får kontroll over domstolene, noe du kan lese her: Nye lover i Polen gir justisministeren kontroll over domstolene.

Så langt har presidenten lagt ned veto mot to av de tre lovene som nasjonalforsamlingen godkjente. Den ene er loven ville i realiteten brakt høyesterett under politisk kontroll, ved at nåværende høyesterettsdommere ble erstattet med dommere valgt av justisministeren, som også er riksadvokat. President Dudas argument er at en riksadvokat ikke bør ha makt til å utnevne høyesterettsdommere. Polens president legger ned veto mot omstridt rettsreform.
Veien til diktatur og enevelde kan være kortere enn vi tror. Vi bør beskytte og hegne om maktfordelingsprinsippet.  

Menneskerettighetenes plass i vårt lovverk 
Norge vedtok menneskerettsloven i 1999 som var en milepæl i rettsutviklingen, ved at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. Dette nevnes svært sjeldent i konspirasjonsmiljøet, kanskje fordi man faktisk ikke vet om dette. 

Det ble i 2014 gjort en rekke endringer i grunnloven.  
Kunngjøring av endringer i Grunnloven (menneskerettigheter)

Stortinget vedtok tirsdag 13. mai 2014 en rekke endringer i Grunnloven. Formålet med vedtakene var å styrke menneskerettighetene i Grunnloven, og hadde sin bakgrunn i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra desember 2011 (Dok.nr.16 (2011-2012).

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har også regler om domstolene. I artikkel 6 kan man lese dett:

For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov

Domstolen skal altså være uavhengig. Staten har forpliktet seg til dette både gjennom vedtakelsen av Grunnloven og ved å forplikte seg til å overholde reglene i EMK.

Domstoladministrasjonen er ikke en ankeinstans.
Det er helt åpenbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere utøver når de behandler og avgjør rettstvister. Det ville det være et brudd på EMK art 6, Grl. §§22, 88 og 95, samt maktfordelingsprinsippet. 
Det samme vil gjelde forsøk på inngripen fra andre offentlige organer. Dermed blir det uforståelig den hylingen man ser fra særlig konspirasjonsmiljøet hvor man tilsynelatende hevder å være svært opptatt av menneskerettigheter og grunnloven. Det er helt åpenbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere utøver når de behandler og avgjør rettstvister. Så hva gjør man hvis man er misfornøyd med en dom? Man kan anke til en høyere rett. Men når ankemulighetene er uttømt er dommen rettskraftig, og slik må det være i en rettsstat. 

Det hyles og skrikes i konspirasjonsmiljøet, og det er som regel alle andres feil når livet ikke ble slik man kanskje så for seg. 
Det har skjedd en tydelig radikalisering i konspirasjonsmiljøet som er blitt mer synlig de senere år. Antisemittisme, antivaksine, anti-barnevern, anti-samfunn og andre ville historier har boblet til overflaten, noe som bare har akselerert etter at Donald Trump vant valget i USA. Fakta biter sjelden på mennesker fra konspirasjonsmiljøet. Forsøker du å gi de selv enkle fakta, så er du straks en del av deres konspirative verden. Det jeg har gitt en lårkort innføring i her, er ikke noe annet enn pensum på skolen i dag. 



Relaterte bloggposter:
Har offentlig ansatte ytringsfrihet?
I konspirasjonsmiljøet møtes kritikk med hets og sjikane
Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone