Marius Reikerås, en avskiltet advokat som er ute med juridisk frijazz igjen. Det handler naturligvis om hans egne tolkinger av brudd på menneskerettighetene og saksgangen i barnevernsaker.
Bilde: kesu87 / 123RF Stock Photo
Det er noen forkortelser som er sentrale:
Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.
Nå er han i gang igjen, med påstander om omfattende brudd på menneskerettigheter, samt direkte feilinformasjon om saksgangen i barnevernssaker. Det hører med til historien at Reikerås er sett på som et juridisk orakel av en del mennesker som befinner seg i det mørkeste helvete av barnevernshatgrupperinger her i Norge.
Den 23.10.2017 la Reikerås ut følgende på sine egen åpne Facebookvegg: (https://www.facebook.com/marius.reikeras/posts/10154827421746875) Hele innlegget til Reikerås kan også leses her.
Her går jeg gjennom punktene til Reikerås:
Reikerås hevder:
Rettssikkerhet i barnevernssaker i Norge?Vurder selv, etter å ha lest dette.Vi skal være sjeleglade for at menneskerettsbløffen for alvor er avslørt i utlandet.
Avslørt? Neppe. Det er ikke noe å avsløre. Reikerås pleier kontakt med kristenkonservative politikere i EU parlamentarikere
Hvis ikke hadde vi vært sjanseløse mot dette svært så krenkende regime.
Krenkende regime? Det må gjerne Reikerås mene ...
La oss se nærmere på punktene Reikerås har listet opp:
1. Barnevernet i Norge:Eneste land meg bekjent i verden, som er gitt makt til å hente barn ut av familier, uten å måtte prøve saken for en domstol først.
Dette stemmer ikke. Fylkesnemndene er et tribunal. Barn kan ikke overtas omsorgen for uten nemdas vedtak. Akuttvedtak skal prøves for nemnda etter en kort tidsfrist. Det er flere land i verden der barnevernet kan hente ut barn gjennom akuttvedtak. Norge er ikke det eneste landet, det er positivt feil.
2. Fylkesnemndene i Norge:Medhold-prosenten for det offentlige i barnevernssaker i fylkesnemndene, var i snitt over 90 % og, for enkelte saker, over 98 prosent i 2010! Dette fremkommer gjennom regjeringens egne tall: Norges offentlige utredninger 2012:5 "Bedre beskyttelse av barns utvikling. - Det biologiske prinsipp"
Det er korrekt. Antallet omsorgsovertakelser har imidlertid ikke økt vesentlig siste årene. Grunnen til den store medholdsprosenten er at det faktisk er relativt få saker ender med omsorgsovertakelser, dermed er de alvorligste sakene godt dokumentert og behovet for omsorgsovertakelse godt begrunnet. Det betyr selvfølgelig ikke at det kan forekomme omsorgsovertakelser som kan være feil, men det er få saker.
Barn har ingen selvstendige partsrettigheter i fylkesnemnda.
Det stemmer ikke. Eldre barn har egne partsrettigheter. Yngre barn kan få det. Når barnet har fylt 12 år skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon eller om senere flytting. Det skal etter loven legges vekt på hva barnet mener. Barn som har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, kan opptre som part i saken og kan gjøre partsrettigheter gjeldende, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. I sak som gjelder tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker, jf. bvnl. §§ 4-24 og 4-26, regnes barnet som part uansett alder.
Og EMD har aldri konkludert med at norske regler er i strid med EMK på dette punktet.
Og EMD har aldri konkludert med at norske regler er i strid med EMK på dette punktet.
Fylkesnemnda er ingen domstol, men et forvaltningsorgan
Fylkesnemnda er et tribunal, noe som er lovlig også etter EMK. Dersom Reikerås hadde hatt rett, så er det unektelig pussig at EMD aldri, jeg gjentar aldri har underkjent fylkesnemndene i sine avgjørelser. Fylkesnemndene følger tvistelovens regler og styres av en juridisk dommer, en legdommer og en sakkyndig dommer. Det er en rettslig prosess som tilfredsstiller alle rettssikkerhetsgarantiene som EMK og barnekonvensjonen setter.
3. Tingrettene i Norge:
Legger svært ofte fylkesnemndas faktagrunnlag til grunn for egen avgjørelse, og omgjør i svært liten grad fylkesnemndas vedtak.
Lav omgjøringsprosent skyldes at de alvorligste saken i all hovedsak er klare. Det vil også avspeiles i tingretten. Det virker som Reikerås ikke har satt seg inn i hvordan tingretten fungerer. Tingretten legger vekt på det som anføres i retten av advokatene. I norske domstoler er det muntlige forhandlinger, ikke skriftlige.
Barn har ingen selvstendige partsrettigheter i tingretten.
Se punktet over ang fylkesnemndene. Samme regler og resonnement gjelder!
4. Lagmannsrettene i Norge:
I en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett av 28.06.2013, som omhandlet tvangsadopsjon, står det følgende:
"Utgangspunktet og hovedregelen etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd, er at saken ikke skal behandles av lagmannsretten."
Da har vi det svart på hvitt.
Selv i de mest alvorlige saker som tvangsadopsjon, er regelen altså at du kun får behandlet saken i tingretten og ikke i lagmannsretten.
Som hovedregel får en ikke behandlet saken i lagmannsretten. Men lagmannsretten kan slippe anken inn, selv om nåløyet er trangt. Dette fremgår av tvisteloven, som også Reikerås ville sett om han hadde slått opp i loven og tolket Høyesterettsdommen skikkelig. Det er standard juridisk metode.
Uansett så har EMD aldri konkludert med at dette er i strid med EMK, selv i de saker som har vært behandlet mot Norge er lagmannsretten ikke tok anken til behandling. Årsaken er at fylkesnemnda (et tribunal) og tingretten samlet gir en garantert toinstans behandling. Dette er innenfor det som EMK krever, og er ikke et menneskerettsbrudd, samme hva Reikerås mener.
Du har altså ingen reelle ankemuligheter etter tingretten i barnevernssaker.
Det er ikke helt riktig. Det er en toinstans behandling frem til og med tingretten, og deretter en begrenset ankemulighet videre.
5. Norges høyesterett:For å slippe å forholde seg til menneskerettene, sa Høyesterett følgende i Rt. 2012- 1832: ”Norsk intern rett er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser på dette området, og saken gir derfor ikke foranledning til å nærmere inn på konvensjonsforpliktelsene.”På den måten, har Høyesterett nærmest satt en strek over menneskerettsforpliktelsene, hva barnevernet gjelder.
Nei, det stemmer ikke. Uttalelsen er tatt ut av sin sammenheng. Høyesterett konkluderte med at barnevernloven er i tråd med EMK og BK. Jeg minner om at EMD aldri har underkjent den norske barnevernloven i forhold til EMK eller BK. Dermed kan Høyesterett trygt konkludere med at barnevernloven er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.
I de sakene der Norge er dømt, så går det på praktiseringen av loven, ikke loven i seg selv.
Og så og si samtlige saker, med noen ytterst få unntak, avvises uten nærmere begrunnelse.
Det stemmer ikke. At Høyesterett avviser en sak med henvisning til at den åpenbart ikke kan føre frem, er også en begrunnelse.
Det tragiske er at alle andre underliggende rettsorganer, slavisk følger hva Høyesterett sier.
Rettskildemessig så skal underliggende instanser følge Høyesteretts praksis. Det er fordi Høyesterett dømmer i siste instans. Dette er et helt vanlig prinsipp i alle moderne rettsstater. Norge er ikke unik her. Dette burde Reikerås vite!
På den måten, blir publikum fratatt sine rettigheter og er prisgitt hvordan domstolene fortolker den norske interne retten.
Nei, det stemmer ikke. Det som derimot skjer er at Reikerås driver vranglære og villeder de som leser og tror på det han skriver.
Menneskerettighetenes plass i vårt lovverk
Det kan være greit å repetere at menneskerettighetene har en sentral plass i vårt lovverk, uansett hva Marius Reikerås forsøker å gi inntrykk av.
Det kan være greit å repetere at menneskerettighetene har en sentral plass i vårt lovverk, uansett hva Marius Reikerås forsøker å gi inntrykk av.
Norge vedtok menneskerettsloven i 1999 som var en milepæl i rettsutviklingen, ved at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. Dette nevnes svært sjeldent i konspirasjonsmiljøet, kanskje fordi man faktisk ikke vet om dette.
Det ble i 2014 gjort en rekke endringer i grunnloven.
Kunngjøring av endringer i Grunnloven (menneskerettigheter)
Det ble i 2014 gjort en rekke endringer i grunnloven.
Kunngjøring av endringer i Grunnloven (menneskerettigheter)
Stortinget vedtok tirsdag 13. mai 2014 en rekke endringer i Grunnloven. Formålet med vedtakene var å styrke menneskerettighetene i Grunnloven, og hadde sin bakgrunn i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra desember 2011 (Dok.nr.16 (2011-2012).
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har også regler om domstolene I artikkel 6 kan man lese dette:
For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.
Domstolen skal altså være uavhengig. Staten har forpliktet seg til dette både gjennom vedtakelsen av Grunnloven og ved å forplikte seg til å overholde reglene i EMK.
Marius Reikerås misforstår maktfordelingsprinsippet
I dette innlegget https://www.facebook.com/marius.reikeras/posts/10154790246741875 mener Marius Reikerås at «lovgivende og utøvende forsamling har glemt å kontrollere den dømmende forsamling.». Du kan også se innlegget her
Reikerås mener dette er brudd på maktfordelingsprinsippet.
Han viser til at «maktfordelingsprinsippet var ment å virke slik at lovgivende og utøvende makt skulle føre kontroll med dømmende makt».
Bakgrunnen for disse påstandene er at Reikerås er personlig uenig i hvordan domstolene avgjør rettssaker. La oss se litt på hva han skriver her.
Reikerås misforstår maktfordelingsprinsippet. En vesentlig del av maktfordelingsprinsippet er at domstolene skal være uavhengig. Dette er nedfelt i Grunnlovens bestemmelser om den dømmende makt og dommernes svært sterke oppsigelsesvern, se Grl §§22, samt §§88 og §§90. Det er forøvrig et krav i internasjonale menneskerettskonvensjoner at domstolene er uavhengige av statens lovgivende og utøvende forsamlinger. Se EMK art 6.
Reikerås hevder å være ekspert i menneskerettigheter, men overser at både EMK og Grunnloven sier noe annet enn det han selv hevder. Dersom Reikerås sitt syn skulle fått gjennomslag, så ville det bety at Storting og regjering ville kunne kontrollere domstolenes avgjørelser. Det er grunnlovsstridig, i strid med menneskerettighetene og i strid med maktfordelingsprinsippet som han forsøker å bruke som argument.
Stortinget gir lovene, regjeringen utøver forvaltningsmyndigheten innenfor disse lovene, og domstolene dømmer og avgjør saker som oppstår. Regjering eller Storting har ikke anledning til å gripe inn i den dømmende virksomhet - domstolen er suveren, og har siste ordet i avgjørelsen av rettslige tvister. Stortinget og regjeringen kan heller ikke omgjøre dommer som er avsagt.
Stortinget gir lovene, regjeringen utøver forvaltningsmyndigheten innenfor disse lovene, og domstolene dømmer og avgjør saker som oppstår. Regjering eller Storting har ikke anledning til å gripe inn i den dømmende virksomhet - domstolen er suveren, og har siste ordet i avgjørelsen av rettslige tvister. Stortinget og regjeringen kan heller ikke omgjøre dommer som er avsagt.
Domstolene skal avgjøre saker innenfor rammene av de lover som Stortinget vedtar. Regjeringen skal forvalte, innenfor rammene av de samme lovene. Domstolene skal ikke kontrolleres av Storting eller regjering. Det ville være katastrofalt for rettsikkerheten og demokratiet dersom domstolene ikke var uavhengige i sitt virke.
Reikerås misforstår maktfordelingsprinsippet. Han misforstår en av de mest grunnleggende rettssikkerhetsgarantiene vi har: Uavhengige domstoler. Dette er faktisk pensum på skolen og noe Reikerås burde vite!
Ekspert på menneskerettigheter
Juristen Marius Reikerås forsøker å fremstå som ekspert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Problemet er imidlertid at en del av det han kommer med rundt temaet i all hovedsak er preget av juridisk frijazz. Han viser ofte til dommer som ikke er sammenlignbare, og roter med hva som er straffesaker og privatrettslige saker … igjen.
Juristen Marius Reikerås forsøker å fremstå som ekspert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Problemet er imidlertid at en del av det han kommer med rundt temaet i all hovedsak er preget av juridisk frijazz. Han viser ofte til dommer som ikke er sammenlignbare, og roter med hva som er straffesaker og privatrettslige saker … igjen.
Det verste er at han sender av gårde et stort antall e-poster til departementer og andre instanser som er det reneste sludder. Jeg syns faktisk synd på de som gjennomgår henvendelsene fra Reikerås, og må forholde seg høflig og korrekt til en dilettant som kommer med så mye vås og juridisk frijazz.
Nå er Reikerås i gang igjen med en ny runde med juridisk Frijazz. Reikerås mener at lukkede høringer i Fylkesnemnda er i strid med menneskerettighetene. Er de nå det riktig?
Saken Reikerås viser til finnes her: CASE OF LAMBIN v. RUSSIA (Fra menneskerettighetsdomstolen) Du kan også laste ned PDF-versjon her)
Saken Rekerås viser til er en straffesak, og dermed ikke sammenlignbar med en fylkesnemndssak. Dette påpekes også av domstolen, se følgende sitat fra premiss nr 34:
«There is a high expectation of publicity in criminal proceedings».
Saker i fylkesnemda går etter tvisteloven, ikke straffeprosesslov!
Det er også et poeng at EMD ikke sier at alle saker skal være offentlige uten unntak. I dommens premiss 35 står dette:
«This general rule only permits a limited number of exceptions and in any case a court must have weighty reasons to circumvent it.».
Med andre ord: Det finnes unntak. Men det nevner ikke Reikerås.
En av de såkalte «weighty reasons» er taushetsplikt. Det er ganske åpenbart at de som er involvert i en fylkesnemndssak ikke ønsker at saken skal være åpen. En kan sågar argumentere for at det ville være et brudd på retten til privatliv (beskyttet av EMD) dersom slike saker skulle være åpen for allmennheten. Det er også verdt å merke seg at det ikke finnes en eneste avgjørelse fra EMD som sier at lukkede forhandlinger i barnevernssaker er i strid med EMK. Ikke en eneste!
Enda mer tull og tøys fra Reikerås
Marius Reikerås hevder at offentlige tjenestemenn må stå til personlig ansvar, i kraft av EMK.
For å underbygge sitt standpunkt så viser han til et av de originale utkastene til EMK, fra 1949. Det er rimelig spesielt og uredelig av Reikerås.
For det første er EMK et dynamisk dokument, det vet Reikerås godt. Dermed vil dokumenter som er over 60 år gamle har liten (VELDIG liten) vekt i tolkingen av dagens EMK. Dessuten er det EMD som utvikler bruken av konvensjonen, noe Reikerås også unngår å nevne. En jurist vil raskt se at det er i EMD sin praksis en slik forståelse må finnes. Det gjør ikke Reikerås.
Hva sier så EMD om det personlige ansvaret for off. Tjenestemenn?
Vel, det EMD sier er at staten skal reparere der brudd på EMK har skjedd. Dette betyr økonomisk kompensasjon, og dette følger direkte av EMK. Det som derimot IKKE følger direkte av EMK er hjemmel til å pålegge staten å straffe eller rettsforfølge de involverte tjenestemennene.
EMD har aldri avsagt en slik avgjørelse.
Grunnen er enkel: Det er den enkelte nasjonalstat som har ansvaret for å tiltale eller rettsforfølge for brudd på lovverket, inkludert menneskerettene (som i Norge er likestilt med Norsk lov). Men det står i EMK at ingen kan straffes uten rettslig grunnlag. Dermed skal alle straffeprosesser ha hjemmel i straffeloven i Norge. EMD har ikke anledning til å pålegge staten å straffe noen. Dersom EMD gjorde det, så ville det faktisk være brudd på EMK sitt krav til «fair trial»; Den tiltalte skal stilles for en åpen rett, og ha rett til ankemuligheter. Det samme vil gjelde sivil rettsforfølgning.
EMD pålegger aldri enkeltpersoner ansvar. EMD dømmer ikke enkeltpersoner. Det er staten som rettssubjekt som dømmes (eller frifinnes). Når Reikerås påstår at det er grunnlag for straff eller rettslig forfølgning mot enkeltpersoner etter EMK, så viser det bare at han totalt har misforstått hva EMD driver med, og hvilken kompetanse domstolen har. Rettere sagt, det er mulig han vet dette, men for hans publikum så kan han tolke dette som han selv ønsker, fordi ingen stiller kritiske spørsmål. Reikerås kan på denne måten omtolke jussen akkurat slik det passer han.
Til slutt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar