Norge ble i november 2017 frikjent for brudd på menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Norge har ikke brutt artikkel 8, retten til respekt for privatliv og familieliv heter det i dommen som nylig er publisert. Saken omhandler en mor som ble fratatt babyen sin kort tid etter fødsel, som ble adoptert bort. Dommen ble avsagt med knappest mulig flertall 4 – 3.
Mindretallet (3 dommere) argumenterer med at adopsjonen var et brudd på menneskerettighetene. De mente at biologiske røtter ble kuttet ved en adopsjon og at dette ikke er til barnet beste.
Flertallet (4 dommere) sier at fosterforeldrene er barnets faktiske og psykologiske foreldre og mener at gutten har en selvstendig interesse i at hans familiesituasjon ikke blir endret. Han er sårbar og har ekstra behov for trygghet og forutsigbarhet. En adopsjon vil styrke hans bånd til sine fosterforeldre og gi ham økt trygghet. kilde
Saken er også omtalt her, og har en forhistorie som også er av betydning for hvorfor saken kunne få den avgjørelsen den faktisk fikk.
Forkortelser:
Mindretallet (3 dommere) argumenterer med at adopsjonen var et brudd på menneskerettighetene. De mente at biologiske røtter ble kuttet ved en adopsjon og at dette ikke er til barnet beste.
Flertallet (4 dommere) sier at fosterforeldrene er barnets faktiske og psykologiske foreldre og mener at gutten har en selvstendig interesse i at hans familiesituasjon ikke blir endret. Han er sårbar og har ekstra behov for trygghet og forutsigbarhet. En adopsjon vil styrke hans bånd til sine fosterforeldre og gi ham økt trygghet. kilde
Saken er også omtalt her, og har en forhistorie som også er av betydning for hvorfor saken kunne få den avgjørelsen den faktisk fikk.
Forkortelser:
Marius Reikerås førte saken for foreldrene/besteforeldrene og jeg skjønner at han er skuffet. Men i etterkant av dommen begynner han å rote det til. Marius Reikerås hevder nå i en rekke innlegg på Facebook at den av dommerne som er fra Norge, som stemte for frifinnelse (Erik Møse), er inhabil. Han begrunner dette med at Møse er ansatt i Høyesterett, og at det er Høyesterett som part i saken.
Erik Møse har permisjon fra sin stilling som dommer i Høyesterett så formelt sett har han et ansettelsesforhold til Høyesterett. Men å være i
permisjon kan ikke likestilles med å ha et aktivt ansettelsesforhold. For å være overtydelig her - I permisjon er arbeidsplikt suspendert, totalt!
I EMD sine saksbehandlingsregler Rules of Court: så står følgende i rule 4:
«In accordance with Article 21 § 3 of the Convention, the judges shall not during their term of office engage in any political or administrative activity or any professional activity which is incompatible with their independence or impartiality or with the demands of a fulltime office.»
Her
er det viktig å merke seg at det snakkes om «activity», altså aktivitet.
Reikerås hevder også at Møses arbeidsgiver (Høyesterett hvor han har permisjon) er part i saken mot
Lobben:
Høyesterett er ikke part i saken. Det er staten Norge som er part og hvor regjeringsadvokaten får sine instrukser fra regjeringen og departementene som prosederer saken på vegne av staten.
Reikerås har påstått en rekke ganger hvor han mener at domstolene i Norge er de som reelt sett blir satt på rettslig prøve i EMD, fordi det er tidligere avgjørelser som blir testet der. Det er ikke helt riktig. I EMD er det Staten som er motpart, etter at domstolene har sagt sitt. Saken går ut på å undersøke om EMK er brutt, om Staten som sådan har brutt EMK. Høyesterett er helt uavhengig av dette, de kan ikke instrueres av regjeringen, og de er derfor heller ikke part i saken for EMD.
Det er også verdt å ta med i betraktningen at partsforholdet i norske domstoler er annerledes enn i EMD.
I de nasjonale domstoler vil det være barneverntjenesten som er part (i en barnevernssak). Barneverntjenesten er ikke part i EMD. Behandlingen i EMD er ikke en realitetsbehandling av saken, men en sak om Norge (som stat) har overholdt sine forpliktelser til EMK. Dette gjør det også vanskelig å direkte sammenligne slike saker mellom ulike land da det nasjonale slingringsmonnet er tilstede for fungerende rettsstater. Det er det støttespillerne til Reikerås ikke får med seg.
Reikerås forsøker å gi inntrykk av at det er den institusjonen (altså domstolen) er den som reelt sett blir dømt i EMD. Det blir ikke riktig. Poenget er at EMD skal avgjøre om spillereglene i EMK er brutt, i denne saken artikkel 8. Den private part må først kjøre saken i nasjonalt rettssystem og se om omsorgsovertakelse/adopsjon blir opprettholdt. Først når dette er avklart, kan saken sendes til EMD: Men da er temaet om EMK er brutt.
Domstoler er uansett ikke partiske. De tar stilling til juridiske spørsmål. De er ikke barnevernets representant. De er ikke den private parts representant. De er en uavhengig avgjørelsesmyndighet. Dermed blir det meningsløst å hevde at Møse er inhabil og at Høyesterett er på prøve i EMD. Jeg tror Reikerås vet dette, men hans støttespillere fra ulike hatgrupper mot barnevernet sluker det Reikerås kommer med uten en enste motforestilling.
Reikerås viser også til at det er underlig at en norsk dommer kan sitte i EMD og avgjøre saker for EMD. Det er ikke underlig at en norsk dommer er med, det er et prinsipp som følger av at medlemsstatene kan blir dømt i EMD, og da er det et demokratisk og rettsikkerhetsmessig prinsipp at en dommer kommer fra den aktuelle nasjonalstaten, jfr rule 26.
Oversatt:
Rettskammeret skal bestå av presidenten i vedkommende seksjon, samt dommeren
som er valgt fra det landet som saken angår. Det skal sitte en norsk dommer i saker mot Norge. Erik
Møse har ikke noe verv eller aktivitet i strid med EMD sine
saksbehandlingsregler, uansett hva Reikerås personlig mener om dette!
Det er jo oppsiktsvekkende at Reikerås holder på slik mot en dommer i en sak man er en del av.
Det er jo oppsiktsvekkende at Reikerås holder på slik mot en dommer i en sak man er en del av.
Hva koker dette ned til? Reikerås er naturligvis skuffet for at saken ikke førte frem. Men å produsere konspirasjoner om en oppkonstruert inhabilitet blir bare for dumt. Reikerås kommer til å messe videre med enda mer juridisk frijazz, og støttespillere hans vil klappe henrykt i sine hender. Det bør de ikke gjøre. Saken er for trist og alvorlig alvorlig til det.
Et godt råd er at Reikerås leser dommen grundig, særlig begrunnelsen fra mindretallet som ville dømme Norge. Der ligger det betraktninger og begrunnelser som Reikerås kan bruke ved en anke til storkammeret i EMD. Anken behandles av et panel som avgjør om saken skal godkjennes for storkammerbehandling.
Elin Gregusson som fortsatt samarbeider tett med Marius Reikerås (de jobber også tidligere sammen i den famøse rettsikkhetsgruppen som fikk et kort liv) mener som Reikerås, at Erik Møse er inhabil. Det må hun gjerne mene, men det er han altså ikke.
Elin Gregusson gir også inntrykk av at hun er vel bevandret i jussens verden. Det er hun ikke. Hun bruker mye av sin våkne tid på tull og konspirasjonstøys, og en manisk tagging av ulike offentlige etater, domstoler, dommere, politikere, kommuner osv. Hun har nå laget nok et langt åpent innlegg på sin egen Facebookvegg hvor hun klarer å lage konspirasjossuppe på at Lovdata KUN har lagt ut et sammendrag av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) av 30.11.2017 med link direkte til hele dommen fra EMD.
Lovdata tilbyr tjenester med søkemuligheter tilpasset advokater og jurister og andre profesjonelle brukere. Dette tar de betalt for.
Lovdatas tilbyr på sitt nettsted flere viktige og sentrale rettskilder gratis. Informasjonen omfatter gjeldende lover og forskrifter – samt nye avgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og sammendrag på norsk av dommer fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Et godt råd er at Reikerås leser dommen grundig, særlig begrunnelsen fra mindretallet som ville dømme Norge. Der ligger det betraktninger og begrunnelser som Reikerås kan bruke ved en anke til storkammeret i EMD. Anken behandles av et panel som avgjør om saken skal godkjennes for storkammerbehandling.
Elin Gregusson som fortsatt samarbeider tett med Marius Reikerås (de jobber også tidligere sammen i den famøse rettsikkhetsgruppen som fikk et kort liv) mener som Reikerås, at Erik Møse er inhabil. Det må hun gjerne mene, men det er han altså ikke.
Elin Gregusson gir også inntrykk av at hun er vel bevandret i jussens verden. Det er hun ikke. Hun bruker mye av sin våkne tid på tull og konspirasjonstøys, og en manisk tagging av ulike offentlige etater, domstoler, dommere, politikere, kommuner osv. Hun har nå laget nok et langt åpent innlegg på sin egen Facebookvegg hvor hun klarer å lage konspirasjossuppe på at Lovdata KUN har lagt ut et sammendrag av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) av 30.11.2017 med link direkte til hele dommen fra EMD.
I forbindelse med dommen og denne konkrete saken uttaler Gregusson:
"Lovdata er en av flere private virksomheter i Norge, der noen tjener penger på andres ulykke. Det hender de ansatte gjør prioriteringer som minner til forveksling om vennskapelige bestillinger"Med all respekt, dette er tøv. Lovdata er ikke en aktør som tjener penger på andres ulykke. Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig selvfinansierende stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Etablert i 1981 av Universitetet Oslo samt Justis - og beredskapsdepartementet.
Lovdata tilbyr tjenester med søkemuligheter tilpasset advokater og jurister og andre profesjonelle brukere. Dette tar de betalt for.
Lovdatas tilbyr på sitt nettsted flere viktige og sentrale rettskilder gratis. Informasjonen omfatter gjeldende lover og forskrifter – samt nye avgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og sammendrag på norsk av dommer fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Gregusson skriver videre:
Sammendrag av dommen er lagt ut gratis.
Ønsker damen den komplette dommen oversatt til Norsk med linker og uttalelser
(også mindretallets konklusjon) i sin helhet, så er det rimelig å anta at dette
er noe som det tas betalt for som en tjeneste. Dommen foreligger enn så lenge
på Engelsk og kan lastes ned her.
Å antyde at Lovdata driver med rene vennetjenester og utelater noe som helst blir for dumt! Etter at jeg påpekte Gregussons feil og tull (som hun kaller babbel), så har hun gått fullstendig berserk inne på sin egne åpne facebook-profil hvor hun hevder hun er mobbet og hetset fra morgen til kveld, fordi noen påpekte at det hun hevder ikke stemmer. Det er slik hun alltid svarer på kritikk.
Gregusson mener også at Lovdata driver en tendensiøs fremstilling av Lobben-saken. Med all respekt, det er bare tøv. Hun ser ikke ut til å skjønne Lovdatas rolle.
Gregusson bør slutte å lytte til Reikerås og hans egenkomponerte forståelse av juss.
Reikerås ser ikke ut til å forstå at Møses permisjon er ikke i strid med EMD sine retningslinjer.
Link
Gregusson mener også at Lovdata driver en tendensiøs fremstilling av Lobben-saken. Med all respekt, det er bare tøv. Hun ser ikke ut til å skjønne Lovdatas rolle.
Gregusson bør slutte å lytte til Reikerås og hans egenkomponerte forståelse av juss.
Reikerås ser ikke ut til å forstå at Møses permisjon er ikke i strid med EMD sine retningslinjer.
Det Reikerås ikke informerer om er at det er fem dommere som
avgjør om saker skal slippes inn til storkammeret. Disse fem dommerne skal
velges blant de 17 dommerne som sitter i storkammeret (grand chamber). Så de
fem vil da ikke sitte i selve behandlingen av anken, etter det jeg kan forstå.
I storkammeret mener jeg reglene er slik at det kan (eller skal) sitte en dommer fra den staten som var part i saken, i vårt tilfelle Møse. Men dette er jeg usikker, for reglene rundt Rules of Court er endret noe, så henvisningene stemmer ikke helt lenger.
For å få en sak inn i storkammeret, så må følgende være påvist:
I storkammeret mener jeg reglene er slik at det kan (eller skal) sitte en dommer fra den staten som var part i saken, i vårt tilfelle Møse. Men dette er jeg usikker, for reglene rundt Rules of Court er endret noe, så henvisningene stemmer ikke helt lenger.
For å få en sak inn i storkammeret, så må følgende være påvist:
The party shall specify in its request the serious question affecting the interpretation or application of the Convention or the Protocols thereto, or the serious issue of general importance, which in its view warrants consideration by the Grand Chamber.
Dette betyr at Reikerås må vise at saken gjelder særlige
grunner som:
1) Tolking eller anvendelse av EMK (altså ny forståelse av EMK
eller endret/ny anvendelse av EMK)
2) At saken av andre særlige grunner som er almennjuridisk
interessante for konvensjonsstatene.
Reikerås durer videre med sitt tull og tøys
Det er ikke et menneskerettsbrudd å frifinne staten i en rettssak. Med Reikerås sin logikk så vil alle dommere som ikke gir medhold i brudd på menneskeretter være lovbrytere. Logikken er fullstendig meningsløs. Dersom en ikke får medhold i EMD, så kan en anke det til EMD sitt storkammer. Hvis en får medhold i storkammeret, så er vel alle dommerne i første instans i EMD lovbrytere da?
Dessuten vil ikke en dommer kunne settes under riksrett fordi han har en annen juridisk mening enn andre domstoler. Dommerne er ansatt for å ha juridiske meninger! Riksrett skal brukes for å påtale straffbare handlinger begått av statsråder, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter. Straffbare handlinger, altså. Det er ikke straffbart å avgi en dom i en menneskrettssak, selv om dommen går ut på at det ikke er krenket noen menneskeretter. At en annen domstol har en annen mening gjør det heller ikke straffbart. For den som vil, så kan en lese litt mer om riksretten her.
Hva mer mener så Reikerås er grunnlag for tiltale?
Erik
Møse har permisjon fra sin stilling som dommer i Høyesterett, så formelt sett
har han et ansettelsesforhold til Høyesterett. Men å være i permisjon kan ikke
likestilles med å ha et aktivt ansettelsesforhold. I permisjon er arbeidsplikt
suspendert, totalt!
At Møse skal umuliggjøre for private parter å vinne frem for EMD henger ikke på greip. Dersom det kommer opp en sak som Møse har hatt befatning med tidligere, så fratrer han behandlingen i EMD. Dette følger av alminnelige regler i EMD.
Dersom Møse ikke har hatt befatning med saken, så skal han selvsagt sitte i EMD på lik linje med alle de andre dommerne. Husk også at Møse ikke avgjør saken alene. Det er syv dommere som avgjør saken.
Som en sidenotis kan en peke på at Reikerås merkelig nok ikke kritiserer de tre andre dommerne i flertallet i Lobbensaken – Lobben tapte saken med fire mot tre stemmer.
Finalen til Reikerås er ganske fantastisk:
Reikerås stiller seg så «til disposisjon» for komiteen. Javel, så fint, men han får nok et høflig svar som kanskje kan forklare han det som skrives over her, men da vil han sikkert file en sak for EMD hvor han mener at hele Stortinget bryter menneskerettighetene, for det på den måten Reikerås holder på, finner på og tolker jussen på sin egen spesielle måte.
Saken er faktisk godkjent for behandling storkammeret. Det kan ta noe tid før den blir behandlet. Jeg håper Reikerås klarer å konsentrere seg og bruker aktivt det mindretallet anførte, fordi det vil være viktig å få en prinsipiell avklaring av adopsjon i slike saker.
Referral accepted - Strand Lobben and Others v. Norway (application no. 37283/13)
Referral accepted - Strand Lobben and Others v. Norway (application no. 37283/13)
Reikerås durer videre med sitt tull og tøys
Reikerås har nå funnet ut
(i hans eget selvkomponerte juridiske univers) at Dommer Erik Møse må stilles
for riksrett. Han sendte den 3 mai i år en E-post til
Reikerås
skriver:
Anmodning om å vurdere riksrettsinstituttet opp mot høyesterettsdommer , Erik Møse.
From: marius@reikeras.no
Date: Thu, May 3, 2018 3:26 pm
To:
kontroll-konstitusjon@stortinget.no
Til medlemmene av Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Kopi: Offentlig
Med dette anmoder jeg Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som rette instans, om å ta mulig riksrettssak mot høyesterettsdommer Erik Møse, opp til vurdering.
Grunnlaget for min henvendelse, er som følger:
Riksretten er omtalt i Grunnloven §§ 86 og 87.
Det er ansvarlighetsloven § 17 b og c, jf § 1, som er aktuell er.
Bestemmelsene sier:
§ 1.Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett.
Forsåvidt ikke annet følger av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for øvrig ved siden av denne lov, når Statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer har brutt sine konstitusjonelle plikter.
§17. Det medlem av Høiesterett, som...
b. eller i nogen betenkning, eller innstilling medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven,
c. eller i sin embedsgjerning for øvrig ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnlov eller lovgivning, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år. Jeg viser til hva lovgiver selv har sagt om dette ansvaret, Dokument nr. 19 (2003-2004):
"Nærmere om Riksrettsinstitituttet:
Ansvarsgrunnlaget
Ved sin gjennomgang av alternativer til riksrettsordningen la utvalget særlig vekt på følgende vesentlige prinsipper:
For det første er det et grunnleggende utgangspunkt at statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal ansvarliggjøres i de tilfeller disse personer har begått rettsstridige handlinger. Med makt må det følge et reelt ansvar. Ansvarsreglene bør bidra til å sikre at disse personene ikke oppnår en form for immunitet mot å bli trukket til ansvar, og at de straffverdige handlinger er straffbare. Dessuten må de konstitusjonelt ansvarlige også kunne bli erstatningsansvarlige, dersom det er grunnlag for slikt ansvar."
Det er primært 3 forhold jeg vil påpeke.
For det første, var Møse førstevoterende dommer da "nordsjødykkersaken" ble behandlet i Høyesterett. Dommen ble avsagt 8. oktober 2009, dom HR-2009-1931-A
Han frifant staten, noe som senere ble reversert av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, som dømte Norge for brudd på EMK Artikkel 8 den 5. desember 2013. Følgelig brøt han menneskerettene, og dermed også Grunnloven, med sin avhandling som medførte frifinnelse av staten i saken til Nordsjødykkerne.
For det andre, mener jeg at Møse ikke har meddelt Europarådet, som ansvarlig for ansettelsesprosessen av dommere i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i tilstrekkelig grad at han har fortsatt å være ansatt i Høyesterett, samtidig som han har vært dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Og det i hele perioden der han har virket som dommer i EMD. Dvs siden september 2011.
For det tredje, mener jeg at Møse, i regi av å være både høyesterettsdommer og Norges dommer til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, nærmest har umuliggjort for den private part å vinne frem i de barnevernssaker som er fremmet for EMD.
Rent spesifikt har han gjennomgående konkludert med at de prosessuelle kriterier knyttet til EMK Artikkel 8 er ivaretatt, og unnlatt å gå inn i sakens faktiske forhold.
Dette synspunktet,altså mitt, støttes av dommerne fra Bulgaria, Aserbajdsjan og Irland i Lobben-dommen av 30 november 2017. Og det kan godt være at synspunktet blir ytterligere forsterket, ved behandlingen av Lobben-saken i storkammeret.
Det var et sentralt poeng ved min anmodning om at saken måtte henvises til ny behandling i storkammeret, noe som også ble akseptert av storkammeret ved dommerne fra Italia(presidenten), Bosnia, Sverige, Belgia og Hellas, se for øvrig vedlegg. Kilde
Se også vedlagte link som forklarer dette ytterligere, og som var en del av argumentasjonen som ble sendt storkammeret:
https://www.facebook.com/marius.reikeras/posts/10155258789021875
Jeg mener at det er min plikt, basert på det som fremkommer over, å sende en slik anmodning til Kontroll og -konstitusjonskomiteen.
Han ber her om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen tar ut tiltale mot Møse. Det er for det første feil organ – det er Stortingetsansvarskommisjon som gjør denne jobben.Loven er nødt til å være lik for alle, og den må gjelde også om Kontroll- og konstitusjonskomiteen finner at Møse,gjennom det ovenstående, har brutt med sine konstitusjonelle plikter.Marius Reikerås Kilde
Jeg er til disposisjon for komiteen, for å besvare ytterligere rundt dette.
Vedlegg: Brev fra EMD av 9. april, om at Lobben- saken er akseptert inn for storkammeret.
Bergen, den 3.5.18
Dette følger også av Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker
La oss se nærmere på grunnlaget som Reikerås påberoper seg
for å få Møse tiltalt. Det siteres:
For det første, var Møse førstevoterende dommer da "nordsjødykkersaken" ble behandlet i Høyesterett. Dommen ble avsagt 8. oktober 2009, dom HR-2009-1931-A
Han frifant staten, noe som senere ble reversert av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, som dømte Norge for brudd på EMK Artikkel 8 den 5. desember 2013.
Følgelig brøt han menneskerettene, og dermed også Grunnloven, med sin avhandling som medførte frifinnelse av staten i saken til Nordsjødykkerne.
Dette er rett og slett tøv og tull!
Det er ikke et menneskerettsbrudd å frifinne staten i en rettssak. Med Reikerås sin logikk så vil alle dommere som ikke gir medhold i brudd på menneskeretter være lovbrytere. Logikken er fullstendig meningsløs. Dersom en ikke får medhold i EMD, så kan en anke det til EMD sitt storkammer. Hvis en får medhold i storkammeret, så er vel alle dommerne i første instans i EMD lovbrytere da?
En dommer har en plikt til å ta stilling til saken som blir lagt frem. Og så er det slik at i en rettssak så er det minst to sider av en sak. Det er heller ikke alltid slik at det finnes en objektiv sannhet. Saker byr på tvil og jussen kan være uklar. I Høyesterett behandles juss som er prinsipiell og som kan by på betydelig tvil om hva som er den rette avgjørelse juridisk sett.
Det ligger i kortene at det åpenbart ikke er et menneskerettsbrudd å dømme i favør av staten.
Hva mer mener så Reikerås er grunnlag for tiltale?
For det andre, mener jeg at Møse ikke har meddelt Europarådet, som ansvarlig for ansettelsesprosessen av dommere i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i tilstrekkelig grad at han har fortsatt å være ansatt i Høyesterett, samtidig som han har vært dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Og det i hele perioden der han har virket som dommer i EMD. Dvs siden september 2011.Dette har vært omtalt tidligere, men igjen ...
For det første var Møse i permisjon fra Høyesterett. Han hadde med andre ord ikke noe aktivt ansettelsesforhold i Høyesterett. Dessuten har ikke EMD sine regler noe forbud mot at dommerne har permisjon fra sin stilling i hjemlandet! Det som fremgår av EMD sine regler er at dommere i EMD ikke kan ha aktivitet som er uforenlig med å være dommer i EMD.
Hva
våser så Reikerås videre med? Jo, se her:
For det tredje, mener jeg at Møse, i regi av å være både høyesterettsdommer og Norges dommer til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, nærmest har umuliggjort for den private part å vinne frem i de barnevernssaker som er fremmet for EMD. Rent spesifikt har han gjennomgående konkludert med at de prosessuelle kriterier knyttet til EMK Artikkel 8 er ivaretatt, og unnlatt å gå inn i sakens faktiske forhold. Dette synspunktet,altså mitt, støttes av dommerne fra Bulgaria, Aserbajdsjan og Irland i Lobben-dommen av 30 november 2017.Igjen: Møse er i permisjon fra Høyesterett. Han har ikke aktivt virke i Høyesterett. Sukk, det er visst vanskelig for Reikerås å forstå dette.
At Møse skal umuliggjøre for private parter å vinne frem for EMD henger ikke på greip. Dersom det kommer opp en sak som Møse har hatt befatning med tidligere, så fratrer han behandlingen i EMD. Dette følger av alminnelige regler i EMD.
Dersom Møse ikke har hatt befatning med saken, så skal han selvsagt sitte i EMD på lik linje med alle de andre dommerne. Husk også at Møse ikke avgjør saken alene. Det er syv dommere som avgjør saken.
Som en sidenotis kan en peke på at Reikerås merkelig nok ikke kritiserer de tre andre dommerne i flertallet i Lobbensaken – Lobben tapte saken med fire mot tre stemmer.
Finalen til Reikerås er ganske fantastisk:
Loven er nødt til å være lik for alle, og den må gjelde også om Kontroll- og konstitusjonskomiteen finner at Møse,gjennom det ovenstående, har brutt med sine konstitusjonelle plikter.Møse har ikke brutt noen konstitusjonelle plikter. Reikerås mener forøvrig at alle som er uenig med han må tiltales. Det gjelder alle dommere som dømmer i saker der Reikerås er involvert. Samt politiadvokater og andre som har med Reikerås å gjøre.
Jeg er til disposisjon for komiteen, for å besvare ytterligere rundt dette.
Reikerås stiller seg så «til disposisjon» for komiteen. Javel, så fint, men han får nok et høflig svar som kanskje kan forklare han det som skrives over her, men da vil han sikkert file en sak for EMD hvor han mener at hele Stortinget bryter menneskerettighetene, for det på den måten Reikerås holder på, finner på og tolker jussen på sin egen spesielle måte.
Jeg unner foreldre/besteforeldre i denne saken den beste hjelpen de kan få. Jeg er sterkt i tvil om Reikerås er den hjelpen. Han har klart å få saken inn for Storkammeret, det skal han ha, men han driver med for mye tull og tøys ellers.
Oppdatert: 08.05.2018
Kilder:
CASE OF STRAND LOBBEN AND OTHERS v. NORWAY
CASE OF STRAND LOBBEN AND OTHERS v. NORWAY (Norsk sammendrag)
Du kan laste ned dommen herfra.
rett24.no - Erik Møse gir seg som dommer i EMD
CASE OF STRAND LOBBEN AND OTHERS v. NORWAY (Norsk sammendrag)
Du kan laste ned dommen herfra.
rett24.no - Erik Møse gir seg som dommer i EMD
Relaterte bloggposter:
Domstoler, maktfordeling og menneskerettigheter – En lårkort innføring
Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone
Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar