En varslet katastrofe

I 2017 kunne vi lese i TIMEmagazine at verden ikke var klar for en omfattende pandemi. Tre år senere kom det en pandemi. Tre år senere er vi midt i en verdensomspennende pandemi som tar mange liv og raserer verdensøkonomien. Vi har alle hørt og lest mye om COVID-19 og viruset som forårsaker det: SARS-CoV-2 (coronavirus) som det heter. Det er ikke mer enn et halvt år siden en internasjonal ekspertgruppe mente at verden ikke var forberedt på en global pandemi som kunne ta mange liv og rasere økonomien i store deler av verden.  

Det er sannsynlig at viruset stammerfra Kina. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at et nytt koronavirus (kalt SARS-CoV-2) er årsaken til luftveissykdommen (kalt COVID-19).

Kinesiske myndigheter tror smitten kan stamme fra et matmarked i byen Wuhan, og at smittesprederen kan ha vært flaggermus. Tidlig i januar stengte kinesiske myndigheter en del markeder, og varslet et permanent forbud for handel med ville dyr til menneskemat, men nå har enrekke markeder åpnet opp igjen. Mener kinesiske myndigheter alvor, så sørger de for at slike markedsplasser stenges.

«Jinfeng Zhou, generalsekretær for China Biodiversity Conservation and Green Development Foundation, har advart om at dersom ikke markedene hvor det handles med ville dyr, stenges, vil det komme nye pandemier som Covid-19.
«Det bør komme et globalt forbud. Det vil være viktig for naturvernet å beskytte oss selv mot unødig kontakt med ville dyr», sier han til Guardian. Zhou sier at mer enn 70 prosent av sykdommer som rammer mennesker stammer fra ville dyr, og at mange arter er utrydningstruet på grunn av handelen med dem». Kilde

I begynnelsen av utbruddet forsøkte Kinesiske myndigheter å skjule at det i det heletatt var et utbrudd. Får bare minne om at regimet truet med å arrestere legen Li Wenliangda han forsøkte å slå alarm. Han ble selv smittet ogdøde 6.februar.  

Når alvoret gikk opp for myndighetene var de raskt ute med strenge tiltak riktig nok, men det er all grunn til å ta meldinger om at de har fullkontroll med virusspredning i Kina med klype salt. I tillegg er rapportertene over døde kanskje mye høyere enn det myndighetene oppgir. Når vi først fikk en spredning til resten av verden, ser vi at Kina er i siget med å dele forskningsdata og rapporter om coronaviruset.  

Det vi vet at er usikkerheten er stor, som Dagens Medisin skriver: Evidensener epidemiens første offer. 

«KRIGSMETAFORENE BRUKES flittig i korona-pandemien, og sannheten skal være krigens første offer. Ved utbruddet i Kina så det ut til at dette stemte. Man fortiet og løy om smitten.Redaktørforeningen synes å være enig, og etterlyser detaljert informasjon om de smittede og døde. 

KUNNSKAPSMANGELEN. Men det er ikke sannheten som er de truende epidemiers alvorligste problem. Det er evidensen. Under løgnene og fortielsen ligger usikkerheten og kunnskapsmangelen.Kunnskapsmangel driver desperasjon. Tradisjonelle sikkerhetsmekanismer oppheves, kunnskapskrav fjernes og ekstreme tiltak tillates når situasjonen oppfattes som ekstrem. 

Grunnen til at epidemier blir farlige, er at vi ikke vet hvordan de spres, hvem de rammer, hvordan vi skal begrense dem – eller hvordan de rammede skal identifiseres eller behandles. Som Folkehelseinstituttets talsperson, Preben Aavitsland, uttrykte det: «Enhver strategi mot dette viruset er et eksperiment. Dette er ikke kartlagt territorium».

Fagfolk var raskt på ballen her hjemme med advarsler, og kom med kritikk for at regjeringen ikke tok advarslene på alvor. 

Photo by Fusion Medical Animation on Unsplash

i Aftenposten den 12.03. blir dette synlig når statsministeren forklarer hva som er regjeringens strategi: - Vi er opptatt av at tiltakene skal være avgrenset i tid, slik at vi ser effekten av tiltakene i det tidsrommet vi har utfordringer, uttalte statsminister Erna Solberg

Denne vente og se holdningen og «vi kan da ikke forstyrre dagliglivet til enkeltmennesker» kan ha ført til at vi har langt flere smittede personer enn det som fanges opp. Vi vet kort og godt ikke hvor mange som er reelt smittet, som ikke har noen symptomer, men som kan smitte andre. Vi vet også for lite hvordan viruset smitter, selv om vi stadig lærer mer. Når det først kom tiltak om å stenge ned skoler og det meste av samfunnet så er det så langt det er mulig å bedømme fornuftige tiltak som det er lett å stille seg bak, for de fleste av oss. Jeg sier de fleste, for det er slett ikke alle som skjønte alvoret.

   

Hyttefolket (høres ut som en egen folkegruppe) var ikke særlig glade for karantenereglene som ble innført, hvor det ble nødvendig å innføre restriksjoner mot å dra på overnattingsturer til sine egne hytter. De nektet lenge å innse at de ikke kunne vase rundt i fjellheimen og sørge for at smitten sprer seg til bygder og tettsteder, som så langt har klart å begrense smitte, men som ikke har noe apparat for å takle tilreisende hyttefolk (som kan være smittet når de drar til hytta. Det var ingen tanker om at risikoen for at noen i familien kunne være smittet uten at de harsymptomer). Hytteeierne er kreative, det skal de ha, de fant stadig på nye krumspring for å omgå hytteforbudet. En del hytteeiere meldte flytting via folkeregisteret fra sin bolig i byen til sin egen hytte. Vi så også kreative forsøk på at hyttefolk forsøker å bestille seghotellrom i fjellheimen, slik at de kunne dra på dagsbesøk (dagsbesøk er lov) til hytta, men det ble det satt en effektiv stopper for det. 

Det hyles og skrikes at det er brudd på menneskerettighetene at manikke få dra på hytta, som viser at det er en del som ikke tar dette alvorlig. Det blir rettog slett for dumt å ha den type diskusjoner når vi faktisk er rammet av en pandemi. Nå kommer det lettelser den 20.april vil forbudet mot å overnatte på fritidseiendom oppheves.

Vi ser jo mennesker som blåser i formaninger om å holde seg mest mulig hjemme. Fint vær har gjort at folk strømmer ut uansett. Politiet må stoppe hjemmefester fordi en del gir blaffen.

I NRK debatten-sending 17.03 så var forsker Gunhild Alvik Nyborg svært tydelig på hva hun mente om virusspredningen i Norge, hun anbefaler full isolasjon. Det er kommet sterkt kritikk av NRK som ga Nyborg mye taletid og for lite kritiske spørsmål. Gunhild Alvik Nyborg minner meg om personen i en katastrofefilm som kommer med advarsler som ingen vil lytte til, som viser seg å få rett til slutt.

Det kan godt hende at Nyborg maler et for dystert bilde av situasjonen, men er det ikke lurt å ha en føre var holdning når vi faktisk ikke har full oversikt hvor mange som reelt er smittet og blir syke. Ikke minst vet ingen hvor lenge dette vil vare.

Sverige har valgt en annen strategi. Samfunnet holder stort sett åpent, med det resultat at antall smittede og dødsfall øker. Strategien ser ut til å være oppnå immunitet i befolkningen men uten vaksine er det risikabelt. Eldre mennesker og de med underliggende sykdom vil være i faresonen. I Sverige er det embetsverket ved Statsepidemiolog Anders Tegnell i det svenske Folkhälsomyndigheten som har lagt føringer om hvordan Sverige skal takle og håndtere corona pandemien. Dødstallene i Sverige er mye høyere enn i Norge, og Tegnell var kritisk til den strategien vi har valgt her, men han opplever nå økende kritikk for strategien som er valgt. Dødsfallene er sterkt økende. Om Sveriges strategi er fornuftig har ikke jeg noen forutsetning for å si så mye om. Når denne pandemien roer seg så vil det komme en rekke rapporter som tar for seg hva som fungerte og hva som ikke fungerte.

Når vi først satte i gang tiltak her hjemme, så var de ganske omfattende og de var politisk forankret. Strategien norske myndigheter har lagt seg på er sosial isolering som er et forsøk på å begrense virusspredning, slik at ikke for mange blir syke på en gang. Ulempen med den strategien er at dette vil dra ut i tid, det vil koste veldig mye penger, men det må nesten være underordnet nå. 

«Epidemisk dilemma. Det er ingen enkle løsninger i kampen mot koronaepidemien. Alle strategier er eksperimenter som har store og langvarige ringvirkninger– helsemessig og økonomisk».Epidemiolog/lege Preben Aavitsland

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer alle land til å teste så mange som mulig. Nå har andelen som testes her i landet gått ned de siste ukene. Det er rett og slett mangel på testutstyr og mangel på personell og maskiner som brukes til analyse. Så vi vet egentlig ikke hvor mange som faktisk er smittet. Det kan være at mange har hatt covid-19 uten å være klar over det, som ikke har symptomer. Vi vet (enn så lenge) ikke hvor lenge de er smittsomme, og hvem de kan ha vært i kontakt med.

Det er interessant å se hvordan Singapore, Taiwan og Hong Kong har håndtert krisen når det gikk opp for dem hva vi kan stå overfor? Sosiale isolasjon fungerer! Gå tilbake til 1918 og se hvordan St. Louis håndterte situasjonen under spanskesyken.
Det er nyttig å lese denne artikkelen som gir et lite innblikk i de strenge karantenereglene kinesiske myndighetene innførte. Det betyr ikke at vi trenger å gjøre det på akkurat den måten, det ville neppe vært mulig heller. Singapore gikk grundig til verks og satte i gang et intenst detektivarbeid for å spore smittede. 

Anbefaler å lese The Conversation - Why Singapore’s coronavirus response worked – and what we can all learn.  

Sør - Korea har også lært av tidligere epidemier. Nå planlegger man bruk av armbånd med sporingsbrikke for innbyggere som bryter karantenereglene etter at man har oppdaget at flere med karantene har brutt reglene for sosial isolasjon.

  

Det er kommet flere artikler om hvilke strategier som er det beste for å begrense pandemien. Artiklene til Tomas Pueyo har fått stor oppmerksomhet.
Medium.com - Coronavirus: The Hammer and the Dance
Hans første artikkel «Coronavirus: Why You MustAct Now», har over 40 millioner visninger og er oversatt til 30 språk.
I oppfølgingsartikkelen «The Hammer and the Dance» tar Pueyo til orde for at samfunnet må sette inn strenge coronavirus-tiltak, «the Hammer», så raskt som mulig.

Etter noen uker kan «The Dance» strategien settes i verk uten at utbruddet av den grunn vil blusse opp ifølge Pueyo. Han mener at virusutbruddet kan minimeres, uten at kostnadene for samfunnet kommer ut av kontroll. 

Tomas Pueyo har fått en del kritikk for sine modeller, blant annet her hjemme.

«Det han har gjort er å aggregere meningene til ulike eksperter, det vil si sammenstille rådata og analyser fra andre eksperter.
Førsteamanuensis og smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet Sørøst-Norge er i tvil om «the Hammer» er en riktig strategi.
Klein mener at tiltak for sosial distansering må opprettholdes så lenge viruset sirkulerer i befolkningen, eller inntil en vaksine blir tilgjengelig.
Hverken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet mener at bekjempelsen av coronaviruset blir en «dance» etter bare noen få uker med tidliginnsats, slik Tomas Pueyo tar til orde for.
Kina, Singapore og Sør-Korea har brukt tre måneder på tilsynelatende å slå virusutbruddet ned, men da med heftigere tiltak enn dem som er iverksatt i Norge» Kilde

Hva som er riktig strategi, er det delte meninger om, så vi må stole på at de råd vi får fra myndighetene er så riktige de kan være, gitt situasjonen vi befinner oss i. 

Hvorfor dør så mange i Italia og Spania?

Det er et sammensatt bilde. En årsak er alder, andelen eldre er mye høyere i Italia enn i Norden. Det andre kan være antibiotikaresistens. Forurensning er også nevnt som en faktor som kan øke dødeligheten.  

Spania og særlig Italia har lenge slitt med underliggende resistente bakterier i befolkningen. Et virus reduserer immunforsvaret ditt og du blir mer utsatt for en bakteriell infeksjon i tillegg. Om bakteriene som angriper er resistente, vil ikke antibiotika virke. For høyt forbruk av antibiotika over for lang tid, har skapt resistente bakterier. Det er grunn til å tro at mange i Italia og Spania dør av sekundære bakterielle infeksjoner forårsaket av resistente mikrober, som betyr at hvis du får en luftveisinfeksjon av virus så svekker dette immunforsvaret som gjør det lettere for bakterier å angripe.

«For å sikre at slike intensivpasienter ikke får en sekundær bakteriell infeksjon, tilføres ofte antibiotika som en del av behandlingen. Antibiotika har som kjent ingen virkning på koronaviruset sars-cov-2, men vil slå ut eventuelle bakterier som ser sitt snitt til å angripe mens pasienten ligger i respirator». kilde

Sekundær bakteriell infeksjon står sannsynligvis også bak mange av dødsfallene i Italia.

Forskning.no - Resistente bakterier gjør korona-virusetverre
Aftenposten.no - Derfor tar koronaviruset så mangeliv i Italia | Erik Martiniussen
Stavanger Aftenblad - Antibiotikakrise knyttes til høye dødstall for koronautbrudd i Italia
NRK.no - Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier

Det er flere faktorer som indikerer høy dødelighet, alder er en av flere faktorer. Både kinesiske og koreanske helsemyndigheter har gjort undersøkelser som samsvarer og som det er verdt å se nærmere på.
Businessinsider.com - Coronaviruspatients over age 80 have a death rate of 15%. Here's the death rate for every age bracket.

Et moment som ikke er tatt frem i særlig grad er antall røykere. Kina ligger på verdenstoppen i antall røykere, og når vi vet så langt at covid-19 blant annet angriper lungene, så kan antall dødsfall hos de som blir syke bli enda høyere enn det vi ser i andre land. Det er uansett en faktor av flere.  

Folkehelseinstituttet (FHI) har fjernet røykere fra listen over personer har risiko for å få alvorlig sykdom ved Covid-19. Det kan være riktig, men igjen så er det uenighet internasjonalt om røykere er mer risikoutsatte.

Forbes.com - Smokers At Higher Risk Of Severe COVID-19 During Coronavirus Outbreak    

NEW ENGLAND JOURNAL OF MEDICIN - Clinical Characteristics of Coronavirus Disease 2019 in China

Scientific American -  Smoking or Vaping May Increase the Risk of a Severe Coronavirus Infection

European Journal of Internal Medicine - Active smoking is not associated with severity of coronavirus disease 2019 (COVID-19)

World Health Organization  - Q&A on smoking and COVID-19

Euroaktiv.com - Smokers likely to be more at risk from coronavirus

CNBC - CDC says diabetes, lung disease, heart disease and smoking may increase risk of severe coronavirus illness

I en undersøkelse fra Kina (som riktig nok er liten), fant ut at blant røykere med Covid-19 var det 14 ganger større risiko for alvorlige komplikasjoner.
Chinese Medical Journal - Analysis of factors associated with disease outcomes in hospitalized patients with 2019 novel coronavirus disease
Bør vi ikke legge føre var prinsippet til grunn til vi har mer sikre data?

Vi ser også at friske mennesker, som ikke er direkte i risikosonen kan bli svært syke. Det forteller oss at det er en del vi ikke vet om viruset enda.

Aftenposten.no - Det som er nytt, er at også yngre kan bli svært syke.

En faktor som også trekkes frem er det som fagfolk kaller «genetisk hull» i immunforsvaret.

«- En mulig forklaring på at noen unge rammes hardt, er at de har et ukjent «genetisk hull» i immunforsvaret, sier immunolog.- Hvorfor rammes nå en del unge mennesker alvorlig av covid-19?- Det vet vi ikke, fordi vi foreløpig vet for lite om dette viruset. Men en god hypotese er at noen har «genetiske hull» i immunforsvaret sitt på grunn av mutasjon i et eller flere gener som er viktig i forsvaret mot akkurat koronaviruset, sier Anne Spurkland, immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo til forskning.no. 

- De som har denne sårbarheten, kan få eksepsjonelt harde forløp av visse virus- eller bakterieinfeksjoner, sier Spurkland.Vi har to former for immunforsvar, det medfødte, genetiske immunforsvaret og det tilpassede immunforsvaret. 

- Noen kan ha et genetisk hull i immunapparatet sitt mot visse virus, og de kan få et uvanlig hardt førløp av visse infeksjoner, sier immunolog Anne Spurkland ved UiO til forskning.no. 

- Noen kan ha et genetisk hull i immunapparatet sitt mot visse virus, og de kan få et uvanlig hardt førløp av visse infeksjoner, sier immunolog Anne Spurkland ved UiO til forskning.no. (Foto: UiO) 

Slike «genetiske hull» behøver ikke gjelde alle virus eller bakterier, men noen få. Dette er ikke det samme som alvorlig arvelig immunsvikt, som ofte oppdages i ung alder. Personen vet derfor ikke om denne sårbarheten på forhånd, forklarer Spurkland». Kilde

Finnes det medisiner og behandling som fungerer?

Det jobbes på spreng rundt i verden med å lage en vaksine mot Covid-19 viruset, men det ligger et stykke frem i tid før vi har det på plass.

DNTV.no - Amerikanske forskere har begynt de første vaksineforsøkene mot koronavirus - på mennesker

Noen antivirale medikamenter skiller seg ut og som man ønsker å teste ut for å se om det kan ha effekt og bremse covid-19.

«Remdesivir ble egentlig utviklet for å bekjempe Ebola-viruset, og er et bredspektet antiviralt legemiddel. Antivirale legemidler helbreder ikke en virussykdom, men bremser den. I dette tilfellet er håpet at Remdesivir kan forkorte infeksjonen. 

- Det kan brukes i behandling for å begrense alvorlighetsgraden av sykdommen, redde liv til de som ligger på sykehus og bli brukt forebyggende for helsepersonell og kanskje også til andre i samfunnet, med mål om å begrense spredning, sier Timothy Sheahan, en virolog som har forsket på Remdesivir ved Universitetet i North Carolina til The Guardian. 

- Remdesivir er likevel trolig det midlet som flest har tro på fordi laboratoriestudier og dyrestudier har vist effekt av Remdesivir mot SARS og MERS, de to kjente koronavirusene som har gitt alvorlig sykdom tidligere, samt at medikamentet har vist seg å ha relativt lite bivirkninger. 

Det kan brukes i behandling for å begrense alvorlighetsgraden av sykdommen, redde liv til de som ligger på sykehus og bli brukt forebyggende for helsepersonell og kanskje også til andre i samfunnet, med mål om å begrense spredning, sier Timothy Sheahan, en virolog som har forsket på Remdesivir ved Universitetet i North Carolina til The Guardian. 

Vi kan bruke allerede eksisterende medisiner mot andre sykdommer enn de opprinnelig var ment for, uttalte Denis Kainov, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. 

Kainov har deltatt i en studie, hvor funnene er førpublisert i International Journal of Infectious Diseases. Der har forskerne landet på at det allerede finnes en rekke medisiner som i laboratoriet ser ut til å kunne hemme Koronaviruset: Remdesivir, Arbidol, Rotonavir, Favipiravir og Lopinavir. 

Disse medisinene blir klinisk testet nå, og ifølge NRK forventes det at testene er klare innen juni. Fortsetter de å være positive, kan medisinene tas i bruk» Kilde

Se også: International Journal of InfectiousDiseases
Gemini.no: Eksisterende medisiner kan fungere mot koronaviruset

Sykehuset Johns Hopkins i Boston vurderer nå å ta i bruk Remdesivir mot korona.
Healthtalk.no - Haukeland starter forsøk med corona-legemidlet Remdesivir

I følge svenske Aftonbladet har nederlandske forskere funnet antistoffer som kan føre til en medisin mot covid-19, samt en mulighet for å teste seg hjemme. 

I dagbladet 19.03 kunne vi lese:

«I Kina og Japan skal et legemiddel, som vanligvis brukes mot influensa, ha vist seg å være effektivt på pasienter med coronaviruset, skriver The Guardian.Zhang Xinmin, leder ved Kinas nasjonale senter for bioteknologiutvikling, hevder at favipiravir, kjent som Avigan, har hatt positive resultater på coronapasienter i Kina. Der er medisinen testet på 340 pasienter. 

I den kinesiske byen Shenzhen ble flere pasienter behandlet med medisinen. Pasientene testet negativt for coronaviruset gjennomsnittlig fire dager etter de fikk medisinen, skriver Japans nasjonale kringkastingsselskap NHK.Leger i Japan bruker nå medisinen i kliniske studier i forbindelse med coronaviruset. De gir medisinen til pasienter med milde til moderate symptomer, i håp om at det skal ta knekken på viruset. 

Resultatene skal være gode, men kilder fra det japanske helsedepartementet understreker også at medisinen ikke er like effektiv på pasienter med mer alvorlige symptomer. 

Til sammenlikning tok det i gjennomsnitt elleve dager for pasienter som ikke fikk medisinen, å teste negativt, skriver NHK. Lungekapasiteten til ca. 91 prosent av de testede pasientene, skal også ha blitt bedre».

Dette er uansett mindre tester og det er fortsatt usikkert om dette vil ha effekt, men det er interessant å se at det jobbes iherdig rundt i verden for å bremse og ta knekken på viruset. 

Det foregår også tester testes med to andre ulike medisiner; malariamedisinen hydroksyklorokin og antibiotika. Det er en liten studie, men så langt ser det positivt ut for de som deltok i studien. De som fikk både hydroksyklorokin og antibiotika, ble fortere friske, men dette er et legemiddel som ikke er til å spøke med og kan ha noen heftige bivirkninger. Kilde

En annen metode som nå forsøkes blant annet her hjemme er å hente blod fra friske koronasmittede som kan gis til syke pasienter. Under spanskesyken ble dette i noen grad brukt, samt at det ble forsøkt under svineinfluensaepidemien i 2009. Forsøkene var små, men man så at de som mottok blodoverføringer hadde lavere dødelighet enn de som ikke mottok blod med antistoffer. Når kroppen bekjemper viruset, produserer immunforsvaret antistoffer som er i stand til å kjenne igjen og bekjempe viruset som angriper, for å si det enkelt.

Forskning.no - Forskere skal prøve å gi coronasyke blod fra folk som har blitt friske av viruset. I Kina er det en liten studie som gir et håp at det kan fungere.

«Blodet til et menneske som nettopp er blitt frisk av en infeksjon, vil altså inneholde slike antistoffer mot sykdommen. Og overfører du noe av dette blodet til en syk pasient, er tanken at antistoffene vil hjelpe til med å bekjempe sykdommen i mottageren. 

De fem pasientene var mellom 36 og 65 år gamle, og alle var svært syke. Fire hadde underliggende helseproblemer.Samtlige lå i respirator og hadde alvorlig lungebetennelse og store mengder virus i kroppen, til tross for behandling med antivirale midler. Pasientene hadde også fått medisiner som demper en farlig overreaksjon i immunforsvaret.Pasientene fikk overført blodplasma fra tilfrisknede mennesker. Overføringen skjedde etter at pasientene hadde vært innlagt mellom 10 og 22 dager. 

Etter behandlingen fikk pasientene raskt en bedring. For fire av pasientene var feberen borte etter tre dager, og virusmengden i kroppen falt drastisk. Fire av personene var koblet fra respiratoren etter ni dager, og tre er nå utskrevet fra sykehuset».

Forskning.no - Fem korona-pasienter ble bedre etter å ha fått blodplasma fra friske

Men igjen, det er fortsatt veldig usikkert om man blir immun og hvor lenge, samt hvilken virusvariant man er immun mot. 

NRK - Nye funn reiser tvil om korona-immunitet

«Forskere i Shanghai fant overraskende lite antistoffer hos pasienter som hadde vært koronasyke. Samtidig har minst 74 friskmeldte i Sør-Korea fått påvist viruset på nytt. Det er dog ikke sikkert at disse faktisk var helt friske fra viruset, og så ble smittet på nytt. Det kan være snakk om en reaktivering av en allerede eksisterende smitte.Sørkoreanske myndigheter har vært tilbakeholdne med å diskutere muligheten for at folk kan bli smittet med viruset på nytt etter å ha blitt friskmeldt».

En ting bør vi være på vakt mot. Det pøses ut mye såkalte forskingartikler og rapporter som har feil og mangler, som gjør at de aldri ville gått igjennom nåløyet til seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

«Over 50 legemidler er under utprøving mot koronaviruset. Forskningsrapporter og -artikler publiseres i en forrykende fart – ofte på et spinkelt grunnlag. Noen av rapportene er bygget på teoretiske utredninger, ikke faktiske utprøvninger.– Det vi er helt avhengig av, er at det gjøres god forskning, og at resultatene fremstilles mest mulig komplette og korrekte. Det verste som kan skje, er at vi begynner å behandle koronapasienter med medikamenter som ikke virker. Da er det i så fall bare bivirkningene som står igjen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør for Legemiddelverket. 

Et eksempel er hydroksyklorokin, virkestoffet i blant annet malariamedisin, som USAs president Donald Trump stadig fronter som en lovende medisin mot Covid-19. Under sine periodevis daglige pressekonferanser har presidenten gjentatte ganger oppfordret befolkningen til å ta medisinen. «Hva har du å tape? Ta det!», er en av Trumps oppfordringer som har blitt kringkastet, ikke bare til de over 328 millioner amerikanere i USA, men en hel verden. 

Det er absolutt noe å tape på å selvmedisinere seg med medikamenter som er uprøvd mot en sykdom.– Hydroksyklorokin kan gi alvorlige bivirkninger hos covid-pasienter, for eksempel alvorlige hjerterytme-forstyrrelser. En slik forstyrrelse kan være dødelig for disse pasientene, fordi koronaviruset kan påvirke hjertet. Det andre som kan skje, er at folk tar det uten å følges opp av kompetent personell. Hydroksylklorokin er et ganske farlig legemiddel hvis en tar for mye. I tillegg er det slik at ikke alle tåler det like godt, sier Madsen.Dette er ikke noe å ta lett på: Bivirkningene fra enkelte av preparatene som testes ut nå, kan i verste fall være dødelig for alvorlig koronasyke».Kilde

Filternyheter.no - Søppelforskning om koronamedisiner pøses rett ut til folket – bivirkningene kan være dødelige

Forbetterscience.com - Chloroquine genius Didier Raoultto save the world from COVID-19

Mulige senskader

Nå har legene så smått oppdaget mulige senskadene av covid-19. Hjerte, lunger, lever og blodomløp kan være spesielt utsatt for varige skader. Hvis dette medfører riktighet, så er dette viruset verre enn det man tror.  

«– Covid-19 er ikke bare en lungesykdom. Den kan påvirke hjertet, lever, nyrer, hjernen, hormonproduserende kjertler og blodets kretsløp, sier kardiolog Harlan Krumholtz ved Yale University til Los Angeles Times.Særlig la forskerne merke til at leverfunksjonen hos friskmeldte pasientene ikke var den samme som før. Også hjertesvikt var vanlig hos mange».

NRK - Covid-19 kan gi senskader på hjerte og lunger
Los Angeles Times - Coronavirusinfection may cause lasting damage throughout the body, doctors fear
Medrxiv.org - Plasma Metabolomic and Lipidomic Alterations Associated with COVID-19
The Lancet - Clinicalcourse and risk factors for mortality of adult inpatients with COVID-19 in Wuhan, China: a retrospective cohort study.
National Library of Medicine (NBC) - Clinical course and riskfactors for mortality of adult inpatients with COVID-19 in Wuhan, China: aretrospective cohort study.

I tillegg dukker det opp rapporter at pasienter som har testet positivt for coronavirus  rammes av hjerneslag.  

TV2.no - Økendeantall hjerneslag hos unge koronasmittede: – Vi har aldri sett så mange
Washintonpost.com  - Young and middle-aged people,barely sick with covid-19, are dying of strokes

Pubmed.gov - Complement associatedmicrovascular injury and thrombosis in the pathogenesis of severe COVID-19infection: a report of five cases.

Det føyer seg inni rapporter hvor man observerer at covid-19 kan angripe andre organer i kroppen, og nå også kan føre til hjerneslag. 

Nå vil myndighetene åpne opp samfunnet gradvis:

Samfunnet har mer eller mindre fullstendig lukket  en måneds tid, men nå vil myndighetene åpne opp samfunnet gradvis.

«Barnehager og skoler 20. april: Barnehagene kan åpne. Forutsetningen er at dette kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Barnehagene kan bruke tiden frem til 27. april. 

27. april: Skolene åpner for 1. – 4. trinn i grunnskolen. Skolefritidsordningen åpner også. Videregående skoler åpner for elever på VG3 som følger yrkesfaglig løp i skole og yrkesfagelever på VG2. Forutsetningen er at dette kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte.27. april: Universiteter, høyskoler og fagskoler åpner for noen studenter og ansatte. Studenter og ansatte i rekrutteringsstillinger som er helt i sluttfasen av sine studier og prosjekter, og som er helt avhengige av utstyr på lærestedet, kan få komme tilbake til universiteter, høgskoler og fagskoler fra 27. april. 

Hytter:20. april: Forbudet mot å overnatte på fritidseiendom oppheves. 

Virksomheter:20. april: Mange helsefaglige virksomheter med en-til-en-kontakt, som fysioterapeuter og psykologer, har ikke hatt mulighet til å drive sin virksomhet fullt ut. Nå vil de kunne drive mer som vanlig dersom forskriftsfestede krav om smitteverntiltak følges. Det skal utvikles bransjestandarder i samråd med Folkehelseinstituttet og bransjen. 

27. april: Tjenester med en-til-en-kontakt som frisører og hudpleiere vil kunne holde åpent hvis de oppfyller krav om smitteverntiltak. Før gjenåpning skal det utvikles smittevernkrav i samarbeid mellom bransjen og Folkehelseinstituttet. Dersom bransjeavtale om smittevern kan overholdes, kan også slike virksomheter åpne tidligere enn 27. april». kilde 

En del foreldre er skeptiske til å sende sine barn tilbake i barnehage og skoler. Jeg skjønner den bekymringen. Ja, det er riktig, gitt det vi vet her og nå at barn ikke blir syke i særlig grad, men uansett er det grunn til å være en smule ydmyke her. Vi har fortsatt ikke full oversikt over viruset. Vi ser jo daglig rapporter som gir et innblikk i at dette er et mer skummelt virus enn det vi først trodde.

«Vi har funnet få dokumenterte eksempler på sannsynlig smitte fra barn, men det er svært begrenset dokumentasjon på dette og for tidlig å si om barna kan spille en vesentlig rolle i smittespredningen, eller ei», skriver FHI i sin risikovurdering datert 5. april»

Line Vold i FHI uttalte på en pressekonferanse nylig, at de har sett på situasjonen i land som Sverige og Singapore, hvor barnehager og skoler har vært åpne.

- Der er det ikke identifisert utbrudd, sa Vold, som viste til at det har omkostninger for samfunnet og de enkelte barna å holde dem vekk fra barnehagene.

Når vi vet at stengte barnehager koster 1,7 milliarder kroner hver dag, så er det nok et press på FHI her som er økonomisk motivert. Det er faktisk ikke deres rolle å mene så mye om hva det koster å stenge ned samfunnet, det er Helsedirektoratets rolle.

Uttalelense Vold står i kontrast til at Singapore opplever tendenser til oppblussing av epidemien igjen, og har valgt å stenge skolene fra 8.april til 4.mai. 

Ministry of Education Singapore - Schools and Institutes of Higher Learning to Shift to Full Home-Based Learning; Preschools and Student Care Centres to Suspend General Services

Jama Network - Characteristics of and Important Lessons From the Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Outbreak in China - Summary of a Report of 72 314 Cases From the Chinese Center for Disease Control and Prevention

Det er klart at barn med underliggende sykdom ikke bør gå på skolen, men barn kan, så langt vi nå vet nå smitte andre. En undersøkelse fra Kina som er publisert i Journal of the American Medical Association viser at det er en risiko for at barn er bærere av viruset kan bli syke av covid-19 og kan smitte andre. Risikoen er liten, men det er en risiko. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) understreker at lettelser i tiltak for tidlig kan føre til en ny bølge med syke og døde.

Mirror.no - WHO warns against ending coronavirus lockdowns and says pandemic won't end soon

«The World Health Organisation has cautioned against lifting lockdowns and said it would be "dangerous" to think Europe is nearing the end of the coronavirus pandemic. 

Regional director Dr Hans Kluge said now is not the time for complacency in a warning that was issued as some countries flatten the curve and authorities urge people not to hold or attend any Easter gatherings. 

Dr Kluge said the “progress” Europe had made so far in combating the virus was “extremely fragile" and there was still a long way to go in the "marathon."He added: "To think we are coming close to an end point would be a dangerous thing to do. The virus leaves no room for error or complacency». 

Vi ser nå at antall smittede i Kina øker noe, og der er det fortsatt strenge restriksjoner, og myndighetene følger borgernes bevegelser, som myndighetene i Kina har muligheter til med sine omfattende overvåkningssystemer. 

Singapore opplever også tendenser til oppblussing av epidemien.

De fleste smittede er lokalisert i Oslo og Viken, kanskje ikke så rart siden det er her det bor flest mennesker relativt tett. Vi får håpe at de de tiltak som regjeringen har lagt frem om gradvis åpning av samfunnet fungerer.

Folkehelseinstituttet (FHI) mener at hovedbølgen av epidemien fortsatt ligger foran oss. Mange vil kunne bli syke og de kommer også med 11 klare anbefalinger til regjeringen.

Nå kommer det også meldinger om at noen smittede som er relativt unge, uten underliggende sykdommer blir syke uten at de føler seg syke. «VG - Professorer: Flere kan bli alvorlig syke uten forvarsel

«Det som er skummelt med viruset, er at man kan bli alvorlig syk uten å merke særlig til det selv, sier Anne Spurkland. Hun er lege, immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. 

Som eksempel viser Spurkland til en artikkel som nylig ble publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening: En mann i 60-årene merket ikke selv at han var spesielt syk. Mannen pustet litt raskere, men var helt rolig. Pårørende uttrykte ikke stor bekymring - men lurte på om han burde sjekkes av fastlegen.Når mannen får målt oksygennivået i blodet, viser det seg at han er svært syk, forklarer Spurkland»

Tidsskriftet Den Norske Legeforeningen -  Covid-19 med stille hypoksi

Mer detaljert informasjon ønskes

Det jeg savner er rapporter om hvor gamle de som dør av convid-19 er, om de hadde underliggende sykdommer og hva slags sykdommer. Det er viktig informasjon.
Det kan ikke være brudd på personvernet at helsevesenet oppgir det.

Som Dagens Medisin skriver:

«Redaktørforeningen mener helseforetakene gjør et ulovlig inngrep i informasjonsfriheten når de nekter å gi ut informasjon om Covid-19-dødsfall»

Jeg er selv i risikogruppen og ønsker så mye informasjon som mulig om de døde relatert til kjønn, alder og underliggende sykdom, hva slags underliggende sykdom osv.

VG.no - Redaktørforeningen: – Kommunene er langt åpnere enn helseforetakene om coronadødsfall

Denne pandemien er ny for oss, forskere og leger har ikke full oversikt over omfang, sykdomsbilde, hvor smittsom den er, om vi opparbeider oss immunitet eller ikke. Vi er tross alt relativt tidlig i pandemien. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener vi ikke er over det verste enda.

«Generaldirektøren i WHO understreket for de som hørte på at løsere restriksjoner ikke betyr slutten på epidemien. Det kommer til å kreve stor innsats fra alle lag i samfunnet for å kunne undertrykke og kontrollere dette dødelige viruset.

– De såkalte nedstengningene av land kan hjelpe med å ta luven, men de får ikke slutt på epidemien. Alle land må nå forsikre seg at de kan oppdage, teste, isolere og behandle hvert eneste tilfelle og spore hver eneste kontakt».

Basert på det WHO sier, samt det vi vet så langt om hvor smittsomt viruset kan være - Vil det ikke være lurt å opprettholde føre var tiltak som begrenser sosial kontakt, som tross alt ser ut til å fungere, frem til vi har en vaksine eller antivirale medisiner klare? Det andre er at dette viruset ser ut til å kunne angripe kroppen på flere måter, alt fra hjertet, nyrer og kan føre til blodpropp. Det er et virus som vi ikke vet for mye om enda og vi bør være forsiktige med å åpne opp samfunnet for mye, for raskt.  

Det vil sannsynligvis kunne komme flere pandemier fremover. Pandemier som virkelig har potensiale til å ta livet av mange mennesker.
Jeg håper vi nå kan lære noe viktig av det vi går igjennom nå, og gjør en del beredskapsmessige tiltak for fremtiden. 

Bloggpost oppdatert 28.05.2020

WHO - Coronavirus disease (COVID-19) advice for the public

COVID-19 Dashboard by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE) at Johns Hopkins University (JHU) - Coronavirus COVID-19 Global Cases by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE) at Johns Hopkins University (JHU)

Wordlometer: Coronavirus Cases

Folkehelseinstituttet: Koronavirus - temaside